Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Diskriminering når varer og tjenester ikke er universelt utformet, fysiske forhold

Veiledning om manglende universell utforming i publikumsbygg. Og om manglende innvendig annonsering i kollektivtransport.

Her finner du:

Hva har skjedd? Eksempel

Et nytt museum for kunst har åpnet i en av landets storbyer. Flere synshemmede reagerer på at det ikke er mulig å finne fram i museet. Blant annet mangler det ledelinjer eller annen trygg veifinning der man går gjennom utstillingen, til toaletter og utgangen. Trappene mangler kontrast, skilt og knapper i heisen er små og ikke taktile. Henvendelser og påpekning av feilene direkte til museet har ikke ført fram. Hva kan du gjøre?

Hvilke rettigheter har du?

Loven sier at både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Med allmenheten menes gjerne publikum. Det er hovedløsningen i de fysiske forholdene som skal utformes. Hovedløsning kan for eksempel være der man ferdes gjennom utstillingen, inngangspartiet og til toalettene i et museum.

Det er ikke avgjørende for å klage at du vet på forhånd om loven og krav til universell utforming er brutt eller ikke. Men det er viktig å være klar over hva som kreves av opplysninger og dokumentasjon.

Hvordan går du fram for å klage til Diskrimineringsnemnda?

Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?

Både du som enkeltperson eller en organisasjon kan skrive en klage til Diskrimineringsnemnda, men bare hvis dere har direkte interesse av utfallet av saken. Du må derfor få fram at du eller noen du sender klagen sammen med har behov for teleslynge. Organisasjonen kan klage på diskriminering som rammer synshemmede som gruppe, dersom den jobber med synshemmedes rettigheter. Det samme gjelder for andre funksjonsnedsettelser og funksjonshemmedes organisasjoner.

Hva må du tenke på når du skriver klagen?

Du må få fram at kravene til universell utforming ikke er oppfylt. Dette må støttes av bevis. Det kan du lese mer om her.

Vær forberedt på å argumentere mot det motparten sier, særlig når det gjelder:

  • at de fyller vilkårene for universell utforming.
  • at det vil være uforholdsmessig belastende å ha universell utforming. I så fall, finnes det noen rimeligere løsninger? Det bør begge parter vurdere, og kan noen ganger være en god grunn til å gå i dialog før man eventuelt klager.

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er mest vanlig å sende klagen via elektronisk klageskjema. Du kan også diktere klagen via telefon, ta kontakt med nemndas sekretariat. Du kan be om å få snakke med dem, enten ved at de ringer deg opp eller ved å ringe dem på telefon +47 909 33 125 mellom klokka 10 og 14.

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med Norges Blindeforbund (telefon 23 21 50 00), Stopp Diskrimineringen stopdisk.no, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som også kan veilede deg. Les mer om ulike måter du kan sende klagen, og om klageprosessen her.

Hva kan Diskrimineringsnemnda gjøre, og hva trengs fra deg?

Diskrimineringsnemndas vedtak forteller vanligvis om det som skjedde var lovlig eller ikke, og om du ble eller blir diskriminert. I tillegg har nemnda ulike sanksjonsmuligheter. For at nemnda skal kunne bruke disse sanksjonene må du be om det. Det betyr at du må si hvilke sanksjoner du ønsker hvis du ønsker mer enn en ren konklusjon på om du har blitt diskriminert.

Når det gjelder universell utforming, er det først og fremst aktuelt med pålegg om retting. Da kan nemnda også ilegge tvangsmulkt hvis de ikke retter ting innen fristen nemnda setter. Det betyr at de må betale dagbøter til staten. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 11.

Eksempel på tekst i klagen

Det er flere mangler som gjelder universell utforming i det nye museet for kunst. Det er først og fremst hovedløsningen, som er den vanligste veien man går gjennom museets utstilling. I tillegg foreligger det konkrete brudd på byggteknisk forskrift, TEK17.

Hovedproblemet er at det ikke er ledelinjer eller et annet logisk ledesystem der folk flest går gjennom utstillingen. På museum må en kunne komme seg gjennom utstillingen, til toalettet og finne veien tilbake gjennom etasjene og ut på en trygg måte. Derfor er dette et alvorlig brudd.

I tillegg er det andre mangler, slik som kontrastmerking i trapper og små, ikke taktile knapper i heisen. Det står vakter i museet, men det må være mulig å gå rundt uten å være avhengig av hjelp fra fremmede. I tillegg er det altfor små knapper i heisen, og for liten skrift og dårlig kontrast på skiltingen. Dette er gjennomgående. Museet er i tillegg et helt nytt bygg der man må forvente at synshemmede får mulighet til å oppleve kunsten på lik linje med andre.

Vi klager altså på at hovedløsningen i museet er utilgjengelig, samt flere mangler som gjør det vanskelig å navigere selvstendig. Dette fører til diskriminering av synshemmede som ønsker å delta i kunst- og kulturlivet.

Vi ber med dette om at Diskrimineringsnemnda gir pålegg om retting av feilene.

Tips om utforming av teksten

  • Vær nøye på å få fram hvordan du ble påvirket av manglende universell utforming, eller hvordan det er en ulempe for medlemmene i organisasjonen som sender klagen.
  • Om du ønsker kan du henvise til forbud mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven § 17 og TEK17 her, men det er ikke nødvendig for å klage.
  • Et annet tips er å undersøke størrelse og ressurser til virksomheten du klager på, og vise til informasjon om dette i klagen. Da viser du at penger eller ressurser ikke er en unnskyldning for at virksomheten ikke følger plikten til universell utforming i loven.

Avgjorte klager om universell utforming av bygg

Manglende innvendig annonsering i offentlig transport

Hva har skjedd? Eksempel

Hanne er svaksynt og er derfor avhengig av å høre at busstoppet blir tydelig annonsert over høyttaler når hun tar buss til og fra jobb. Men veldig ofte opplever hun at stoppet ikke annonseres. Det har hendt flere ganger at hun har gått av på feil stopp og kommet for sent til jobb. Hanne vet at andre synshemmede kvier seg for å ta bussen av samme grunn. Når hun spør sjåføren om hen kan skru opp lyden, får hun til svar at andre kunder eller sjåføren selv synes lyden er for høy. Hun har også sagt ifra til kollektivselskapets kundeservice, men ingenting skjer.

I denne situasjonen blir ikke annonseringssystemet som er installert tatt i bruk av sjåføren, eller det kan være tekniske feil. Transportselskapene har likevel ansvar for at annonseringssystemet brukes og fungerer til enhver tid.

Hvilke rettigheter har du?

Loven sier at både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Det sier likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Med allmenheten menes gjerne publikum, men ikke ansatte på en arbeidsplass. Automatiske annonseringssystemer i offentlige transportselskaper er også omfattet av plikten i § 17.

Hvordan går du fram hvis du vil klage på manglende innvendig annonsering?

Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?

Både du som enkeltperson eller en organisasjon kan skrive en klage til Diskrimineringsnemnda, men bare hvis dere har direkte interesse av utfallet av saken. Du må derfor få fram at du eller noen du sender klagen sammen med har behov for universell utforming. Organisasjonen kan klage på diskriminering som rammer synshemmede som gruppe, dersom den jobber med synshemmedes rettigheter. Det samme gjelder for andre funksjonsnedsettelser og funksjonshemmedes organisasjoner.

Hva bør du tenke på når du skriver klagen?

Du må få fram så godt du kan at kravene til universell utforming ikke er oppfylt.
Forsøk å beskrive hva som har skjedd og hva som er problemet, så ryddig og konkret som mulig. Legg ved dokumentasjon som støtter forklaringen din hvis du kan. Det kan du lese mer om her.

Vær forberedt på å argumentere mot det motparten sier, særlig når det gjelder:

  • at de fyller vilkårene for universell utforming
  • at det vil være uforholdsmessig belastende å ha universell utforming. I så fall, finnes det noen rimeligere løsninger? Det bør begge parter vurdere, og kan noen ganger være en god grunn til å gå i dialog før man eventuelt klager.

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er vanlig å sende inn klagen via elektronisk klageskjema.
For å diktere klagen via telefon, ta kontakt med nemndas sekretariat. Du kan be om å få snakke med dem, enten ved at de ringer deg opp eller ved å ringe dem på telefon +47 909 33 125 mellom klokka 10 og 14.

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med Norges Blindeforbund (telefon 23 21 50 00), Stopp Diskrimineringen stopdisk.no, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som også kan veilede deg. Les mer om ulike måter du kan sende klagen, og om klageprosessen her.

Hva kan Diskrimineringsnemnda gi av sanksjoner, og hva trengs fra deg?

Diskrimineringsnemndas vedtak forteller vanligvis om det som skjedde var lovlig eller ikke, og om du ble eller blir diskriminert. I tillegg har nemnda ulike sanksjonsmuligheter. For at nemnda skal kunne bruke disse sanksjonene må du be om det. Det betyr at du må si hvilke sanksjoner du ønsker hvis du ønsker mer enn en ren konklusjon på om du har blitt diskriminert.

Når det gjelder universell utforming, er det først og fremst aktuelt med pålegg om retting. Da kan nemnda også ilegge tvangsmulkt hvis de ikke retter ting innen fristen nemnda setter. Det betyr at de må betale dagbøter til staten. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 11.

Eksempel på tekst i klagen

Klage på manglende innvendig holdeplassannonsering på 4 busslinjer i Øst fylke, som går fra stedsnavn A til stedsnavn B.

Over lengre tid har blinde og svaksynte busskunder opplevd å ikke kunne reise selvstendig, da det mangler innvendig holdeplassannonsering. Derfor har vi registrert flere tilfeller hvor det mangler annonsering både via skjerm og via høyttaleranlegg. Vi har også meldt inn tilfellene til transportselskapet via deres kundeservice. Vi kan vise til totalt 50 antall avvik, som dokumenterer en større problematikk med manglende annonsering over en periode på 1 år. Dette er lagt ved i vedlegg 1.

Bussene i fylket har systemer for innvendig annonsering. Det er både høyttaleranlegg som spiller av lydfiler med holdeplassene innlest, og skjermer som skal vise neste holdeplass. Likevel har mange strekninger mangelfull annonsering på skjerm og høyttaleranlegg. Derfor er det vanskelig å vite hvor man skal gå av, uansett hvilken bussklasse man reiser med. Manglende automatisk annonsering av holdeplassene fører til at svært mange synshemmede føler seg utrygge og får begrenset mulighet for deltakelse i samfunnslivet.

Vår organisasjon har gjentatte ganger vært i kontakt med transportselskapet for å få dialog om forbedring. I fjor ble vi garantert at dette systemet skal brukes av sjåførene. Men til tross for denne lovnaden, så opplever fortsatt våre medlemmer at dette ikke gjelder, det var fortsatt avvik i ettertid. Viser til vår dokumentasjon i vedlegg 2.

Vi ber med dette om at Diskrimineringsnemnda gir pålegg om retting, etter likestillings- og diskrimineringsombudsloven § 11.

Tips om utforming av teksten

  • For å dokumentere, lag gjerne en logg hvor du noterer tilfellene hvor holdeplassen ikke annonseres. Få med dato, klokkeslett, hvilken transportlinje du er på, og retning.
    • Eksempel: Den 01.02.23 kl. 14:03. Buss 6620 retning Bleikåsen. Problemet var sort skjerm.
  • Om du ønsker kan du henvise til forbud mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven § 17 og pålegg om retting i diskrimineringsombudsloven, her, men det er ikke nødvendig for å klage.

Avgjørelser om manglende innvendig annonsering i kollektivtransport

Sist oppdatert: 20. april 2023