Briller, eller reparasjon på bilen? (Deler av teksten er uskarp, for å illustrere nedsatt syn)
Et barn for satt på seg et par briller

Er det rimelig at foreldre må ut med mange tusen kroner i året?

Gjør som over 11 000 andre, signér oppropet! 

Trykk her for å signere oppropet

En gjennomsnittlig barnebrille koster flere tusen kroner. Barns syn er under stadig utvikling og det er ikke uvanlig at barn må bytte briller flere ganger i året. Briller går også i stykker under lek og aktiviteter. Vi jobber for en løsning der barnebriller, linser og synsundersøkelser dekkes fullt ut av staten. Dette gjør at barn som trenger briller, ikke blir stående utenfor lek og læring.

Lyst til å delta?

Har du lyst til å delta i debatten, diskutere med andre som er i samme situasjon? Bli med i vår Facebookgruppe!

Bli med i Facebookgruppen vår, "Gratis briller til barn"

For Ryan Wood (16 år) var skolearbeidet noe han ikke mestret på barneskolen

– De tre første årene vil jeg helst glemme, sier Ryan.
– Jeg blir lei meg av å tenke på alt Ryan har gått glipp av fordi ingen oppdaget at han hadde problemer med synet, sier mor Anita Wood.

Les Ryans historie her

Portrettbilde av Terje André Olsen

Alle barn må få briller - det offentlige må dekke kostnadene

Manglende briller kan gi varige skader på synet og gjør at utbyttet av skolegangen blir dårligere.

Jeg fikk selv gode nok briller først fra 2. klasse, og fra da av kunne jeg ha fullt utbytte av undervisningen. De fleste som har følt på dette i sin skolegang, skjønner at briller må være riktig tilpasset og at man må få nye briller etter som synet utvikler seg. Dette gir grunnlag for hele utdanningen.

Dette skjønner foreldre, og de fleste barn får jo brillene de trenger. Men det går på bekostning av andre ting. Andre aktiviteter prioriteres ned, og besteforeldre trår til når det trengs. Barn oppfatter også dette og vil ikke være en byrde for familien.

Vi jobber for en løsning der barnebriller dekkes fullt ut av staten, slik at barn som trenger briller, ikke blir stående utenfor lek og læring.

Terje André Olsen, leder i Norges Blindeforbund, foto: Tom Egil Jensen

Vi krever

Norges Blindeforbund vil ha slutt på forskjellsbehandlingen

av familier basert på barns behov for briller og krever at alle barn skal få dekke briller de trenger fra det offentlige. Det kan ikke være avhengig av om man ser dårlig på «riktig måte».

Briller er ikke noe luksusprodukt. De aller fleste barn vil helst slippe å ha dem. Med riktig tilpassing sikrer vi at ingen barn får briller de ikke trenger.

Gjennom å arbeide for gratis briller til alle barn som trenger det, får vi til noe som er viktig for synet til mange barn i vår målgruppe, samtidig som det vil være en viktig sak for synet til barn flest.

Forstørrelsesglass over teksten: Undersøkelser

Undersøkelse - hvert femte barn har synsproblemer

Professor Rigmor C. Baraas ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, la under Arendalsuka 2017 fram tall som viste at hvert femte barn har synsproblemer, og at synsundersøkelser kunne gitt dem bedre resultater i skolehverdagen.

Problemer med å se tavlen, problemer med å lese tekst i lærebøker og liten utholdenhet, er blant utfordringene barn med ukorrigerte synsfeil kan oppleve.

Fremlegget konkluderte med at samfunnet kan spare mye på å gjennomføre synsundersøkelser av elever i skolen. Beregninger viser at frafall i videregående skole koster 3.46 milliarder kroner (tall fra 2017).

Du finner rapporten i pdf og word her.

Fakta

Tegn på dårlig syn hos barn

Brytningsfeil (nærsynthet, langsynthet, astigmatisme, presbyopi) resulterer i et uskarpt bilde som faller på netthinnen.

Å gå rundt med ukorrigerte brytningsfeil påvirker personer i alle aldre. Mange barn sliter med skolearbeid fordi de trenger briller. Økt bruk av digitale medier øker dessuten kravet til å ha godt syn.

Det er viktig å sikre at alle barn, unge med synsproblemer og/eller synshemminger får hjelp så tidlig som mulig slik at de bl.a. får fullført skole og utdanning på lik linje med sine jevnaldrende. Syn kan gå tapt dersom enkelte synsfeil ikke oppdages tidlig nok, fordi synet utvikles helt til barnet når ungdomsskolealder.

Her er tegn på at barnet ser dårlig:

  • Skjeler av og til eller konstant
  • Unormal hodestilling
  • Myser
  • Gnir seg eller tar seg ofte til øynene
  • Dekker til ett øye når han/hun skal lese
  • Rapporterer om dobbeltsyn
  • Problemer med å se på tavla, setter seg gjerne nærmere
  • Rapporterer uklart syn ved lengre tids nærarbeid
  • Blir fort trett av synskrevende arbeid og unngår å lese eller arbeide på nært hold
  • Lese- og/eller skrivevansker
  • Ofte hodepine
  • Oppmerksomhet- og/eller konsentrasjonsvansker
  • Motoriske vansker: Oppfører seg klumsete, dunker stadig bort i dørkarmer e.l.
  • Vansker med avstandsbedømmelse, for eksempel problemer med å ta imot ball
  • Eleven har ikke forventet faglig fremgang.

 

Fakta om barnebriller

De nye retningslinjene gjelder for stønad til briller til barn som trenger behandling for og/eller forebygging av amblyopi, som er en tilstand hvor synet er dårligere på det ene øyet. Kravet er at det kan få konsekvenser for synet hvis barnet ikke får briller.

Mange vil være ferdigbehandlet innen man fyller 10 år. Derfor kreves det en særskilt begrunnelse for de som trenger briller lenger enn dette. Det å trenge briller for å fungere på skolen eller i lek og sport er ikke noe selvstendig grunnlag for støtte.

Blindeforbundet er blant annet kritisk til at NAV har som hovedregel at barn ikke vil få støtte etter at de er 10 år. Dermed risikerer barn over 10 år som er sterkt langsynte og trenger dyre briller til skolearbeid, lek og idrett å miste støtten. Da vil foreldrenes lommebok avgjøre om disse kan få de brillene de trenger fremover, der NAV tidligere har dekket disse.

Fakta om kutt i støtteordningen

Regjeringens reduksjon i stønadsordningen til barnebriller skapte mye bråk i fjor høst. Da ble det bestemt å innføre faste satser på briller til barn fra 1. mars. Den øvre grensen er satt til 1200 kroner per brillepar opp til styrke +4 og 2400 kroner per brillepar til og med styrke +6. For briller med høyere styrke dekkes utgiftene fullt ut for de som kommer inn under ordningen.

Det var opprinnelig lagt inn i statsbudsjettet at man skal spare 122 millioner kroner i 2020. I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt opp til en ytterligere besparelse i ordningen på nærmere 40 millioner. Den ytterligere innstrammingen viser at det legges opp til dramatiske kutt i den støtten familiene får.

Blindeforbundet og Optikerforbundet mener de nye satsene ikke dekker inn kostnadene til gode og funksjonelle briller for alle som har et behandlingsbehov. Dermed kan det fort bli slik at foreldrenes lommebok avgjør om barn får de brillene de trenger.

Her kan lese mer: Foreldrenes lommebok avgjør om barn får de brillene de trenger