Bilde av Mathilde og Fredrik, liggende på en gressplen. Begge smiler og har briller på.

– Brillene er mine barns viktigste hjelpemiddel

Mange familier er hardt rammet etter regjeringens kutt i brillestøtte til barn. Marthe Kongstein (27) fra Tønsberg har to barn som bruker briller. Hun må jobbe overtid for å få økonomien til å gå rundt. Nå krever Blindeforbundet at barnebriller skal bli dekket av staten, noe som skaper stort engasjement.

Regjeringens reduksjon i stønadsordningen til barnebriller skapte mye bråk i fjor høst. Da ble det bestemt å innføre faste satser på briller til barn fra 1. mars: 1200 kroner per brillepar for ordinære briller, og 2400 kroner per brillepar for ekstra tilpassede.

Må skifte brilleglass fire ganger i året

Marthe Kongstein er mor til Fredrik og Marthine. Begge barna skjeler og er langsynte. De er helt avhengige av briller. Marthine går siste året i barnehagen og Fredrik går i 2.klasse.
– Politikerne er veldig opptatt av at barn skal kunne lese og skrive. Men mine barn klarer ikke det om de ikke har hjelpemidlene sine, altså brillene.

Barna må til synskontroll hver tredje måned. Brillestyrken endrer seg nesten hver gang de er til kontroll. På grunn av endringer i synet og glass som ripes opp etter aktivitet og lek, trenger barna nye brilleglass fire ganger i året, forklarer Marthe.
– Fredrik skjeler veldig og dette gjør at han trenger spesielle brilleglass, disse kommer på 3299 kroner og dette er etter at brillebutikken vår har gitt det de kan av avslag. Marthine skjeler også, men trenger ikke like sterke briller som storebroren. Brilleglassene hennes koster 2999 kroner.

Nye regler rammer familier hardt

Fram til de nye reglene for støtte til barnebriller trådde i kraft, fikk Fredrik og Marthine dekket brilleglassene av staten. Nå får begge barna dekket 1200 kroner
hver etter NAVs nye satser. Trekker man fra støtten fra NAV, har foreldrene en årlig utgift på nesten 16 000 kroner for bare brilleglassene. Da er ikke synskontroll og eventuelle nye innfatninger inkludert. Dette er en stor økonomisk belastning for familien.
– Briller må de ha. Men for at vi skal ha økonomi til både briller og fritidsaktivitet må vi jobbe overtid flere ganger i uken, og besteforeldrene må passe på ungene. Dette går igjen utover barna, for vi får ikke tid til å være nok sammen med de, sier Marthe fortvilet.

Hun ber politikerne tenke på konsekvensene av det nye regelverket, som gjør at flere
familier nå strever for å få endene til å møtes.

Blindeforbundet krever gratis briller til alle barn

– I statsbudsjettet er det i alt kuttet 160 millioner kroner i støtte til barnebriller ved å begrense berettigede diagnoser, presisere stønadsperioden og ved å sette tak på hvor mye man får dekket. Alle forstår at det er barna som må betale prisen for kuttet, sier Terje Andre Olsen, forbundsleder i Norges Blindeforbund.

Blindeforbundet mener at foreldrenes lommebok ikke skal avgjøre om barn med briller kan delta på skolen og i aktiviteter på lik linje med andre. Organisasjonen krever nå at alle barn og unge under 18 år skal få dekket briller/linser og synsundersøkelse. I den forbindelse startet vi i høst kampanjen «Gratis briller til alle barn».

Stort engasjement

I august i fjor startet Blindeforbundet Facebook-gruppen «Gratis briller til barn!». (link) Kampanjen ble synliggjort med flere annonser i ulike nettaviser og på sosiale medier. Det ble også en rikssak i NRK. I tillegg startet vi et opprop på opprop.net – «Vær med oss i kampen for gratis briller til barn!» og fikk inn over 22.000 underskrifter som ble levert til regjeringen i desember 2020.

Blindeforbundet jobber videre mot politikerne for å spille inn våre krav i forbindelse med statsbudsjettet.