For Ryan Wood (16 år) var skolearbeidet noe han ikke mestret på barneskolen

Tekst: Stine Okkelmo Thorp

Vansker med konsentrasjon

Fra første skoledag hadde Ryan egen spesialpedagog. Han hadde vansker med å følge undervisningen. I fjerdeklasse begynte utredningene. Hadde han ADHD? Lett autisme?

– PP-tjenesten som var koblet på i barnehagen sa at han ikke hadde ADHD, og heller ikke var autist, og det kunne ikke fastlegen forstå, heller. Men spesialpedagogen ville likevel følge disse sporene, sier Anita. 

Ryan var nesten ikke i klasserommet, og følte ikke at han tilhørte klassen. Han hadde vært hos øyelege siste året i barnehagen uten at synsfeilen hans ble oppdaget. Da han var hos optiker i fjerdeklasse fikk han briller for å avlaste muskulaturen i venstreøyet, der han hadde dårligst syn.

Briller hjalp ikke

Brillene hjalp ikke på konsentrasjonsproblemene. Og skolen var ikke favorittstedet.

– Jeg føler at de tre første skoleårene var en forlengelse av barnehagen. Han lærte fint lite. Alle målene som skulle vært nådd etter førsteklasse, de var der fortsatt i tredje, sier Anita.

Det var tilfeldigheter som gjorde at Ryan endelig fikk hjelp. Mor Anita fikk problemer med synet, og av en ortoptist fikk hun vite at hun trengte prisme i glassene. Hun ble henvist til en optiker som spesialiserer seg på samsyn og lesevansker.

Arvelig synsfeil

Optikeren oppdaget at Anita hun hadde vinkelfeilsyn, skjult skjeling. Med riktig prisme i brillene ble trettheten i øyene og hodet borte. Anita nevnte sønnens problemer, og optikeren mente han kunne ha det samme, for vinkelfeilsyn kan være arvelig. Det stemte.

– Jeg har fått forklart at Ryan har et bevegelig syn som kan sammenlignes med at du holder opp en bok og beveger den som en pendel. Sånn var Ryans verden før han fikk riktige briller, sier Anita.

Med prismebriller på nesen så Ryan normalt for første gang.

–Jeg brukte jo de tre første årene bare på å lære meg å holde en blyant og skrive. Før måtte jeg stoppe opp når jeg leste. Nå kan jeg lese gjennom en hel bok uten stans, sier sønnen.

Moren synes det er rart at synsproblemet ikke ble oppdaget før.

– Jeg vil gjerne dele vår historie fordi det kan være flere barn der ute som har fått diagnosen ADHD, men som egentlig har problemer med synet, sier Anita.