Arendalsuka

Nyhetssak fra 29. september 2016

Bildet viser Kari Kjønnaas Kjos og Tone Wilhelmsen Trøen spise sin frokost med sovemaske.

Arendals uka 18.08.2016
Debatt diabetesforbundet og Blindeforbundet

Fra Vest-Agder fylkeslag var vi fire stykker, Aase Birkeland fra Lyngdal, Knut Brox fra Kristiansand, Arne Skoge fra Kristiansand og Charlotte Wesenberg fra Kristiansand.
Før fuglene våknet, dro vi østover mot Arendal.  Etter å ha lett etter et sted å komme inn i parkeringshuset fikk vi satt fra oss bilen og gått ned til Aust-Agder fylkeslags kontor på Langbrygga.
Etter en liten kaffetår, gikk ferden videre til Fagforeningens hus.  På veien traff vi Espen Lahnstein som er ansatt i Blindeforbundet.
Vel inne i lokalet ble vi plassert ved langbord.  På bordet lå det en sovemaske og bestikk.
Karsten Aak, assisterende generalsekretær i Blindeforbundet, åpnet møtet om diabetes og synshemning.
Før møtet begynte, tok vi på sovemasken og fikk servert mat.
Etter å ha kjent litt på maten og spist det jeg skjønte hva var, fikk vi høre historien til Vibeke Kaarstad, som plutselig våknet en morgen uten syn.  Hun har diabetes. En gang hun er ute og går i Bergen, faller hun ned en mur og får veldig klart syn.  Hun legger seg og våkner dagen etter og opplever at alt er grått.
Da hun var ni år gammel fikk hun diagnosen diabetes og fikk samtidig beskjed om at hun kunne bli blind.  Hun gikk jevnlig til kontroll på sykehuset for diabetesen.  Legene sa hun måtte være forsiktig fordi hun kunne bli blind, men ble ikke undersøkt av øyelege.
Etter at alt ble grått festet de netthinnen med silikon og fjernet linsene.
Etter hvert fikk hun kontaktlinser og så da ganske klart, det lille hun så.
Da hun ble gravid, endret synet seg, hun gikk til øyelegen og fikk beskjed om at hun kunne bli blind.
Hun valgte allikevel å fortsette graviditeten.
I tjuetolv fikk hun brystkreft og måtte gjennom en cellegiftkur. Cellegiften tok da den lille synsresten hun hadde.
Vibeke ble frisk av kreften.  I dag er livet bra.  Hun jobber mye for Norges Blindeforbund.  Blindeforbundet har vært en viktig faktor i livet og har fått mye hjelp derfra.
Det er viktig å få startet screening av øynene til diabetikere i Norge.  Dette tilbudet finnes i Sverige og på Island.
Overlege på øyeavdelingen ved Ullevål sykehus, Dag Fossmark la fram en rapport om diabetes og synsproblemer.

I dag er det to konkurrerende epidemier som tar ressursene på Ullevål sykehus, eldrebølgen og diabetes bølgen. Eldre kommer raskere til lege fordi forkalknings-sykdommene er progredierende og dermed utvikler seg fortere.
Diabetes retinopati utvikler seg seinere. Norge har som mål å bli foregangs land for behandling og forskning på diabetes.

I England deler de ut kort for å minne folk på at de må gå på screening.  Det er tjuefem prosent høyere sjanse for å få synsproblemer for en diabetiker enn for en uten diabetes.
Det er anslått at 28 prosent av diabetikerne i Norge har retinopati. 

Elisabeth Agra, ansvarlig for Screeningprogrammet i Lund i Sverige. Screening i Sverige har gitt resultater, det er færre som mister synet. I Norge er trenden motsatt.
I Sverige har de hatt screening siden nittitallet. Diabetikere blir innkalt på screening.
Det er viktig å ha en billig, enkel og pasientvennlig undersøkelse.
I Sverige har de et diabetes register, koblet til fødselsnummer.
Det er ni komma fem millioner mennesker i Sverige, i registeret er over tre hundre tusen diabetikere registrert.
Type en diabetes kontrolleres hvert annet år og der er 94 prosent kontrollert.  Type to diabetikere blir kontrollert hvert tredje år og der er 89 prosent undersøkt.

Regel
Vi begynner screening i ti års alder. Det utføres hvert annet år.

Tall viser at en prosent av type en diabetikere ble blinde pr. år. Tallene for type to diabetikere var litt lavere.
Screeningen kan gjøres med en utstyrt buss som kjører rundt og undersøker pasienter, eller de kan innkalles til sykehus eller klinikker. Det viktigste er at det gjøres.
Et kamera koster 250 000 kroner, så trenger vi en som kan ta bildene. De rekker å undersøke 35 pasienter pr dag.
Sekshundre pasienter i måneden kan undersøkes.
En sykepleier går gjennom bildene. Hvis det er det endringer skal en lege se bildene.
Det er under utvikling elektronisk sjekk av bildene, men dette er foreløpig ikke tilfredsstillende.

Paneldebatt
I panelet stod generalsekretær Bjørnar Allgot fra Diabetesforbundet, Kari Kjønnaas Kjos fra Fremskrittspartiet, assisterende generalsekretær Karsten Aak fra Blindeforbundet, Kjetil Kjenseth fra Venstre, Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre, Ingvild Kjerkhol fra Arbeiderpartiet og divisjonsdirektør Svein Lie fra Helsedirektoratet.

Kjønås Kjos hadde aldri hørt om dette før.  Mente det ville være enkelt å få politisk gjennomslag når fagmiljøene sto bak
Damen fra høyre var helt enig i hva Kjønås Kjos hadde sagt
Ingvild fra arbeiderpartiet synes rapporten er god og trekker fram at steder i landet utnytter de ressursene og samarbeid med optikere.
Arbeiderpartiet er for et screening program for type to diabetes
Venstre ønsker å redusere trykket på sykehusene.  Nevner at diabetikere er en svært krevende gruppe.  De vil også trenge organdonasjon.  De øsker å få til screening.

Det er et ønske om å kalle inn til systematisk øyekontroll fordi screening oppfattes som om det gjelder hele befolkningen.

Karsten Aak fortalte om hva Norges blindeforbund kan tilby.  Det rehabiliteres tusen personer som er nyblinde hvert år.
Mange sier de har tapt fem eller ti år av sitt liv fordi de ikke har oppsøkt blindeforbundet og fått rehabilitering.
Rehabilitering er en rettighet, men pasientene blir ikke informert om de rettighetene de har.

17.08.2016 fikk blindeforbundet brev fra Nav om at støtten til rehabilitering skal kuttes.

I følge helsedirektoratet mangler vi et register for å følge opp tjenestene. Det er nettopp laget en ny lov om pasientregisteret.

Møtet ble avsluttet med en kort appell fra generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

Referent: Charlotte Wesenberg / foto: Arne Skoge