Når en drøm blir virkelighet.

Nyhetssak fra 13. desember 2016

Bildet viser Bente og Astrid takke hundene for turen

Det er så mangt man kan ønske seg, drømme og fantasere om. Ikke alle drømmer lar seg realisere, i alle fall om de forblir uuttalte. Vi har jo, som dere vet, en daglig leder som strekker seg langt, og lenger enn langt, for å imøtekomme våre ønsker. Og oppfordringen har kommet flere ganger: Kom med det du har på hjertet, fortell om drømmen din – Et første, og helt nødvendig skritt for at tanken i ditt hode en dag skal kunne bli til virkelig opplevelse.
I mange, mange år har jeg tenkt på hvor fantastisk det måtte være å få kjøre med hunder. Jeg vet av erfaring som førerhundbruker at en hun elsker jobben den er skapt og opplært til. Og samspillet mellom menneske og hund i tjeneste er noe helt særegent og spesielt.
Så har jeg tenkt på at jeg kanskje kunne gjenoppleve noe av den samme gode følelsen ved å la meg trekke av gårde av et ivrig og energisk hundespann.
Drømmen ble en dag uttrykt i ord som nådde Gerds ører. Derfra må de ha funnet veien til lagring og videre bearbeidelse i det store rommet i hennes hode hvor planlegging av mulig gjennomførbare tiltak foregår. Mye skal på plass både økonomisk og praktisk for at prosjekter skal kunne realiseres.
Så kom innbydelsen til årets fjelltur, og jeg fikk et hint om at jeg hadde grunn til å glede meg ekstra til søndagens program. Etter frokost kjørte vi av gårde, over fylkesgrensen til telemark og opp til Songa i vinje. Her ventet Haukeli Husky med 18 ivrige hunder i tre spann.
Dette møtet ble turens høydepunkt og en uforglemmelig opplevelse for meg. Jeg kjente klumpen i halsen og noe vått i øyekroken da Molle og jeg var vel plassert på vognen og spannet satte av gårde på signal fra hundeføreren som sto bak oss. Foran hørtes bare lyden av hundenes poter og pesing, Ingen utålmodig bjeffing mer, full konsentrasjon om jobben de skulle gjøre. Rundt oss blåste frisk fjelluft, og følelsen av harmoni, frihet og lykke var komplett.
 Tekst: Astrid Hopland Svendsen Foto: Arne Skoge