Vet du hva du ser?

Nyhetssak fra 14. juni 2016


Har du noen gang tenkt på hva du ser og hva du bruker synet til??  Det er så selvfølgelig å se, fra man åpner øynene om morgenen til man legger seg om kvelden. Hele dagen ser man, vurderer verden, planlegger, korrigerer adferd og lærer, ler av ting man ser og provoseres av ting man ser. 

Syn utløser mange former for følelser, tanker og ideer. Det er så selvfølgelig, naturlig og banalt.. Samtidig er det fantastisk.

 Har du tenkt på at du ser på kakerøra for å se at alt melet og kakaoen er rørt inn?  Hva ville du gjort om du plutselig skulle laget den samme kakerøra i blinde, hvordan ville du da visst at alt det tørre var rørt inn i røra?

En som ser kan endre retning når den møter en man vil unngå.  Det kan gjøres på lang avstand og uten at vedkommende merker det. Hvordan ville du opplevd at noen plutselig kastet seg rundt halsen på deg, når du selv ikke kunne se vedkommende på forhånd?

Du vet det graves, overalt graves det.... Til glede og frustrasjon.  Du ser jo at det graves, bytter fortau, sykler en annen vei, svinger unna.  Du blir varslet i god tid via skilt, men du har sikkert sett både gjerder og stengsler allerede.

Når du ikke ser kan du verken lese skiltet eller se stengslene på forhånd, du vet det i det øyeblikk du får nærkontakt.

Hvordan vet du at det er post i postkassa.  Kikker du oppi eller kjenner du bare? Egentlig er det lettere å kjenne, men det krever en liten bevegelse.

Åtti prosent av sanseinntrykkene kommer gjennom øynene, men det er hjernen som ser og nyttiggjør seg av det en ser og hvordan det tolkes og bearbeides.  Dette er basert på erfaring. Hvis du var flink til å benytte apostlenes hester før du mista synet, så vil jo veien være den samme, du må bare lære seg noen holdepunkter som gjør at du finner fram. 

Da må du i større grad huske å memorere istedenfor og bare gå på autopilot. Syn er viktig, praktisk og gir store opplevelser, men livet uten kan være både morsomt og spennende, selv om instagram og bilder på facebook kanskje ikke er så viktig lenger.

 Charlotte Wesenberg