For John Arne hadde fått retinitis pigmentosa (RP). En sykdom de knapt klarte å uttale, og heller aldri hadde hørt om. Men det var alvorlig, det forsto de, og John Arne ville ikke få tilbake det synet han hadde mistet Han kom til å se mindre og mindre, og etter hvert få det de kaller for kikkertsyn eller tunnelsyn. Om det forsvinner helt en dag, det visste ingen. Det vet de fremdeles ikke.
Det å se sønnen sitte der…
… på begynnelsen av voksenlivet, og vite at han ikke kom til å fortsette som maskinarbeider, eller kjøre bil. At han måtte forsake så mye av det han hadde planer om, og at Glenn ikke kunne hjelpe - det var nesten ikke til å bære.
For barna våre er barna våre – hele livet
Og det livet sønnen hans trodde han skulle leve, det ble ikke noe av. I dag er John Arne godt over tretti år. Han har stiftet familie og han er i jobb. Det går bra med John Arne, men ingen kan gi ham tilbake synet. Den sorgen bærer de med seg – hele familien.
