Småbarnsfar Kim-Erik tar seg trygt frem med førerhunden Waia

– Det er så befriende og avslappende å gå med Waia.
Bestill valpekalender her

Etter at jeg fikk henne har det blitt mye lettere å komme seg ut og ta seg trygt frem. Nå putter jeg bare sønnen min i bæreselen og rusler av gårde uten bekymring og anstrengelser, sier han.

Sterkt svaksynte Kim-Erik Mygland bor i Flekkefjord med kona Janicke og sønnen Kåre-Elias. For tre år siden fikk han førerhunden Waia, som er en svart, rolig labrador. Før han fikk Waia brukte han hvit stokk når han skulle ut og gå, og det var langt mer anstrengende. Han syns at Waia gir ham stor frihet og gjør det enklere å leve et aktivt og mest mulig vanlig liv. Kim-Erik så dårlig allerede som barn, og det var tøft å få diagnosen Retinitis pigmentosa som 15-åring. Det er en øyesykdom som gjør at synet gradvis svekkes, og i tenårene ble synet hans stadig dårligere.

 – Det var for eksempel kjedelig å innse at jeg ikke kunne kjøre moped eller bil, og det skapte både sinne og frustrasjon å ta innover seg at jeg skulle få et annerledes liv enn alle andre, sier han.

Hjelper og kjært familiemedlem

Kim-Erik syns det har vært krevende å omstille seg og stadig lære nye ting med nye hjelpemidler etter hvert som synet sviktet mer og mer. Men med gode hjelpemidler klarer han seg fint i hverdagen og i jobben på biblioteket på Sunde skole. Under korona tilbragte han mer tid hjemme, og da var det ekstra godt å ha en førerhund som gjør det enkelt å komme seg ut på tur. Waia gjør det trygt for ham å komme seg fra A til B, og leder ham utenom hindringer – både langs bakken og i høyden, og markerer fortauskanter og trapper. På kommando søker hun til blant annet fotgjengerovergang og dører.

- Men Waia er langt mer enn en hjelper i hverdagen, hun gir også selskap og mosjon og er et kjært familiemedlem, legger han til.