Øvelse gjør mester

I dag har det vært en veldig lang dag med mye teori; om hva som betegner en god lederskikkelse, hvordan bruke stemmen til ros og korreksjon, og generelle prinsipper for innlæring. Litt skummelt er det at hodet kjennes så fullt allerede andre dagen, men heldigvis skal vi få repetere og prøve ut alt i praksis sammen med trenerne i flere uker ennå, så jeg prøver å tenke at jeg har god tid. Jeg merker at min usikkerhet smitter fort over på Ask, og særlig vanskelig var det da vi i dag tok på selen for første gang og han skulle føre an. Jeg kjenner at jeg virkelig må jobbe med å gi fra meg kontrollen og stole på at han faktisk gjør som han har lært. Jeg er glad for at Hilde er så tålmodig, og raus med godord også til meg!
Heldigvis er det stadig flere øyeblikk da jeg tenker at «Yes, dette kommer vi til å klare fint!» - som når han kommer byksende mot meg i luftegården når jeg roper på ham (bestikkelser i form av pølsebiter er veldig effektivt!). Eller når han legger seg ned med hodet og begge forlabbene godt oppå beina mine under teori-gjennomgangen, som for å vise at «nå er du min». Han er virkelig den skjønneste og dyktigste vofsen jeg kunne ha drømt om, og det er fantastisk å vite at vi allerede er godt på vei til å bli et team.

I morgen venter første gjennomgang av det som kalles «godkjenningsrunden». Den ligger i Oslo, og er en fastlagt løype vi skal øve på og så bruke til å vise at vi fungerer sammen som en ekvipasje på slutten av kurset. Skrittelleren skal hvertfall få kjørt seg, men det håper jeg skal bli en vane framover!

Her finner du første innlegg i bloggen til Karianne og Ask.

ja
Intet bilde
ja
nei
Lenkeknapp
Innstillinger for panel
nei
Innstillinger
ja