Kretaturen 2015

Nyhetssak fra 23. september 2015

Bildet viser en flott gjeng på tredve personligheter

KRETATUREN 2015 Kjære NBL-er med ledsager og ektefeller.

Nå er årets Kretatur på hell, dette er vår siste kveld.

Etter bading, soling og flotte dager håper jeg vi har fylt våre lager

for når hjem vi kommer er det ikke lenger sommer.

Vi er en gruppe på tretti personer der åtte er nye som hadde sine visjoner.

De hadde ingen idè om hva som skulle skje,

men vi er alltid trygge på vår ferd med reiseledere som Arne og ikke minst Gerd.

Å komme til Triton er alltid kjekt. Vi blir møtt som om vi er nærmeste slekt.

Etter ankomst samles vi i baren fort når romfordelingen er unnagjort.

Der tilfredsstilles både struper og ganer og vi får høre litt om ukas planer.

Til ulike steder har Gerd oss ført og jeg blir alltid litt rørt

av det alle takler og får til fordi dere både tør og vil.

 Ellen i rullestol – «fru anker Hansen» kunne denne gangen ikke svinge seg i dansen.

Likevel deltok hun på alt selv om det i ryggen smalt.

Tøffe Rita derimot danset som en prinsesse. Hun taklet fint Zorbaens finesse.

Ukas utfordring var båttur i litt urolig sjø, og vi visste at vi ikke skulle dø.

Noen av oss ble litt kvalme og andre sang en liten salme.

Piraten Pysa og kaptein Sorte Bill klarte rolig å legge til

for at vi kunne snorkle og svømme, om noe sånt har jeg bare kunnet drømme.

Når vi i morgen reiser hjem gir vi hverandre en riktig god klem,

for denne turen blir kanskje den siste. Minner som dette må vi aldri miste!

 TAKK FOR NÅ!

INGEBORG

Dette diktet fikk vi servert siste kvelden og det forteller det meste om hvordan vi har hatt det på Kreta. Da vi ankom hotellet på lørdag ble vi mottatt som nære slektninger. Etter romfordeling tok det ikke lange stunden før vi var samlet i baren.

Søndagen ble brukt til å orientere seg og finne butikken. Været fristet ikke til strandtur. I tillegg hadde Apollo orienteringsmøte om deres tilbud på utflukter.  Om kvelden spiste vi på hotellet.

Mandag var det ikke program, noen brukte dagen til å orientere seg i området. Andre fant aktiviteter de ønsket å være med på i løpet av uka og Gerd og Charlotte fant en ny restaurant vi spiste middag på. Om kvelden satt vi i baren til sistemann hadde lagt seg.

Tirsdag var endelig en dag vi kunne benytte på stranda. På ettermiddagen var det tur til Platanias hvor vi fant et «vannhull» vi hadde som base mens andre var på shopping. Middag ble inntatt på en takterasserestaurant.  Om kvelden satt vi i baren til sistemann hadde lagt seg.

 Onsdag var det bestilt en overraskelsestur. Vi ordinerte åtte  drosjer som fraktet oss til Chania. Der samles vi på kaia og steg om bord i en seilskute. Denne fraktet oss ut til noen øyer. Her kunne vi bade og snorkle. Det utrolig klare vannet gav alverdens muligheter til å utforske livet i havet. For noen av oss ble denne turen en utfordring, men alle kom seg igjennom det med stolthet.  Kaptein Sortebill førte oss trygt til land. Da vi kom i land ble vi invitert på en restaurant hvor alt var betalt så det var bare å spise og drikke det vi ville. Om kvelden satt vi i baren til sistemann hadde lagt seg.

Torsdag var flott vær så de fleste brukte formiddagen på stranda. Ut på dagen var det tur til Chania. Vi fant vårt vante vannhull på torget hvor vi hadde vår base. Noen satt her mens andre løp rundt og shoppet i de spennende handle-gatene/smauene.  Gerd fant en flott restaurant litt utenfor allfarvei hvor vi inntok dagens måltid. Om kvelden satt vi i baren til sistemann hadde lagt seg.

Fredagen kom med strålende sol og bade vær. Mange benyttet dagen på stranda, andre dro til Chania for å gå på «Fiskespa». Da setter du føttene i et akvarie så kommer fiskene og spiser opp overflødig hud på føttene dine. Middagen var også fest for den siste kveld. Da ble det overrakt gaver til de ansatte på hotellet. Vi takket for oss og hotellet spanderte dessert, kaffe og Cognac. Til slutt holdt lederen på hotellet en tale for oss. Om kvelden satt vi i baren til sistemann hadde lagt seg.

 Lørdag var det tid for hjemreise. Klokka 08.30 ble vi hentet av bussen. Og vi landet ti minutter før ruta på Kjevik. Vi er alle veldig takknemlige for at Gerd påtar seg alt arbeidet med denne turen. En stor klem og en langstilket rød rose til henne.  

Arne Skoge