Handlingsplan

Her er Norges Blindeforbunds handlingsplan for 2016 til 2017, vedtatt på landsmøte 2015.

Innledning 

I. Hovedsatsingsområder
1: Hovedsatsingsområde: Dør-til-dør-transport
2: Hovedsatsingsområde: IKT og digitalisering
3: Tilgjengelighet og rettigheter
A. Bygg og uteområder
B. Kollektivtransport
C. Varer og tjenester
4: Mestring av hverdagen
A. Rehabilitering
B. Utdanning
C. Sysselsetting
D. Rettigheter, tekniske hjelpemidler og økonomisk sikring
E. Kultur og idrett
F. Forskning og utredning
G. Sikring av rammevilkår for Norges Blindeforbund
II. Oppfølging av handlingsplan.
2. Hvorfor en handlingsplan?
3. Tiltak og rapportering.
4. Fastlagte krav og strategier
5. Aktiv bruk av diskrimineringsloven og FN konvensjonen
6. Kursing og opplæring


Innledning

Norges Blindeforbund arbeider for at blinde, svaksynte og andre grupper funksjonshemmede skal ha rett til å leve aktive liv med like muligheter til samfunnsdeltagelse som andre.

Handlingsplanen er et viktig arbeidsverktøy for å oppnå dette. Handlingsplanen er konkret med på å sette fokus på hva Blindeforbundet skal og vil oppnå.

Kapittel I ”Satsningsområder” gir en fullstendig oversikt over de mål som er satt, og bakgrunnen for hvorfor disse er valgt. Hovedsatsningsområder er 1: Dør-til-dør-transport og 2: IKT og digitalisering. Punkt 3 og 4 er satsningsområdene tilgjengelighet og rettigheter, og mestring av hverdagen med tilhørende underpunkter. Kapittel II Oppfølging av handlingsplanen, sier noe om hvorfor vi skal ha en handlingsplan, og den gir klare retningslinjer og innspill på hvordan handlingsplanen skal følges opp av organisasjonen i alle ledd.

Meningen med å sette mål er jo at de skal nås, og at vi dermed har oppnådd noe som er bedre. For å nå mål må det gjennomføres ulike tiltak, derfor har vi strategiplaner og kravlister, eksempler på dette er s sysselsettingsstrategien, utdanningsstrategien og Blindeforbundets kravliste om automater og bankterminaler. Kravene og strategiene på de ulike satsingsområdene er ikke en del av handlingsplanen, men arbeidet på hvert område skal peke tilbake på den handlingsplanen.

Landsstyret skal på sitt siste møte hvert år vedta tiltak for følgende år som skal være med å gjøre at vi når målene i handlingsplanen.

Skal vi klare å nå våre mål må både alle fylkeslag, lokallag og organisasjonen sentralt stå på, spille på samme lag og være aktive. Derfor er tett kontakt med lokalpolitikere og stortingsrepresentantene ett av mange viktige virkemidler. Det blir like viktig å sikre god og bred medieoppmerksomhet rundt små lokale gladsaker, som rundt store, tunge lovbrudd. Arbeidet med medlemspleie og aktivisering av medlemmene i den interessepolitiske kampen er også avgjørende.

Lykke til!

 

I. Hovedsatsingsområder


1: Hovedsatsingsområde: Dør-til-dør-transport

Mål for perioden er:

• Nasjonal ordning med dør-til-dør-transport for aktivitetsreiser (fritidsreiser), som en rettighet basert på statlig finansiering for funksjonshemmede med stort behov for slik transport, herunder blinde og svaksynte.

For mange blinde og svaksynte er dør-til-dør-transport helt nødvendig for å leve aktive liv. Selv med en universell utforming av kollektivsystemet vil mange ha behov for å benytte seg av denne typen transport.

I dag organiseres fritidsreisene av fylkeskommunen, dette gir en ordning med ulikt tilbud fra sted til sted. Derfor er det helt nødvendig å få en nasjonal ordning der funksjonshemmede med stort behov for dør-til-dør-transport får et tilbud som sikrer muligheten til å leve aktive liv. Ordningen skal kunne brukes over hele landet. Den enkelte får tildelt et visst antall turer for en gitt periode, med minst 240 turer per år. Egenandel per tur legges på samme nivå som kollektivtakst for tilsvarende strekning. Ved lengre turer skal reisen kombineres med kollektivtransport når dette er mulig.

Ordning med arbeids- og utdanningsreiser skal kunne brukes til og fra arbeid/utdanning og innenfor arbeid/utdanning. Man skal kunne benytte ordningen uavhengig av:
• Arbeidsforhold
• Arbeidssted
• Utdanningsløp
• Antall arbeidstimer
• Om man er i tiltak hos NAV
• Om man har arbeidsforhold med 100 % uførepensjon
• Om man har varig tilrettelagt arbeid.

Ordningen med arbeids- og utdanningsreiser må være fleksibel og tilpasset hver enkelt sitt daglige behov, som henting og levering av barn.


2: Hovedsatsingsområde: IKT og digitalisering

Mål for perioden er:

• Digital kommunikasjon- og informasjonstjenester rettet mot allmenheten skal være fullt ut tilgjengelig også for synshemmede.

Utviklingen av informasjonsteknologien har ført til at samfunnet digitaliseres og selvbetjeningsløsningene har kommet for å bli. Vi ser det på områder som bank, reiseliv, varehandel, billettbestilling og undervisning. Samtidig som elektroniske løsninger styrkes, økes, reduseres muligheten for å få samme tjeneste via en betjent skranke. Den enkelte henvises i økende grad til bruk av automater. Ingen synshemmede skal bli hjelpetrengende på områder der de tidligere har vært selvhjulpne.

Norges Blindeforbund skal aktivt informere om nødvendigheten av nettløsninger og hverdagsteknologi utformet på en slik måte at det sirker tilgang for blinde og svaksynte.

Betalingsformidling, handel og undervisning må kunne benyttes av synshemmede, og det må satses på opplæring av nettbaserte løsninger.

Alle løsninger som tilbys forbrukere gjennom mobile plattformer skal være fullt ut tilgjengelige for synshemmede.

Informasjon skal være tilgjengelig på lyd, storskrift og punktskrift.


3: Tilgjengelighet og rettigheter

 

A. Bygg og uteområder

Mål for perioden er

• Universell utforming av bygg- og uteområder.

• Det skal iverksettes ekstra tiltak for å sikre synshemmedes tilgang når løsningene ikke er tilstrekkelig for blinde og svaksynte

Undersøkelser viser at to av tre synshemmede, ofte eller alltid, trenger hjelp fra andre for å ferdes på publikumsområder. Synshemmede skal ikke oppleve å være utestengt fra omgivelsene på grunn av dårlig tilgang til steder, eller på grunn av funksjonaliteten til ute- og innearealer. De skal alltid gis muligheter til å orientere seg.

Gjennom plan- og bygningsloven, tilhørende forskrifter og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, stilles det krav om universell utforming til nye bygg og ved større ombygginger, mens kravene er langt mindre vidtgående for eksisterende bygg.

Norges Blindeforbund må motivere til løsninger som går lengre enn det som kreves i lovverket, og jobbe for strengere krav til eksisterende bygninger for å sikre gode forhold for synshemmede.

Alle ledd i organisasjonen må følge nøye med på at lovverket følges opp, og at det ikke gis dispensasjoner som gjør at tilgjengeligheten ved nybygg og større ombygninger ikke blir ivaretatt.
.
Mulighetene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven må utnyttes fullt ut. Videre må Blindeforbundet være en pådriver for at regjeringens mål om gjennomgang av offentlige bygg innen 2015, og universell utforming innen 2025 blir fulgt opp.


B. Kollektivtransport

Mål for perioden er:

• Transportmidler og tilhørende funksjoner, uteområder, bygninger og billettsystemer skal være universelt utformet. Det skal iverksettes ekstra tiltak for å sikre synshemmedes tilgang når universell utforming ikke er på plass.

Det å ta kollektivtransport skal være enkelt og trygt. Å kjøre kollektivt, på lik linje med andre borgere, handler om å få være aktiv i dagliglivet og å ta selvstendige valg. Det er nødvendig å kunne finne fram, komme seg på riktig transportmiddel, kunne vite hvor en skal gå av, og å kunne få kjøpt billett selv.

• Synshemmede skal ha tilgang til informasjon; ruteopplysning, annonsering av holdeplasser og ha mulighet til å identifisere transportmiddelet som ankommer.

• Ved anbud og konsesjon til transportfirma, må det kreves universell utforming uten dispensasjonsmulighet.

• Reiseassistanse skal være tilgjengelig på større holdeplasser og større knutepunkt.

• Informasjon i transportsystemet gitt digitalt, - må også være tilgjengelig for synshemmede. Det vil blant annet si avviksinformasjon


C. Varer og tjenester

Mål for perioden er:

• Varer og tjenester skal tas inn i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

• Synshemmede skal sikres full tilgang til varer og tjenester, og assistanse skal gis når det er hensiktsmessig.


Utstrakt bruk av selvbetjeningsløsninger uten rett til assistanse, gjør at mange synshemmede forbrukere opplever store utfordringer. Enkelte varers utforming med berøringspanel som eneste betjeningsmulighet, gjør at produktgrupper som tidligere var enkle å betjene nå er langt mer utfordrende å bruke.

Blinde og svaksyntes behov for løsninger må hensynstas, og mulighetene i ny teknologi skal aktivt utnyttes for å oppnå dette.
Varer skal gis en utforming som fullt ut er mulig å benytte også for synshemmede. Informasjon bør stå i tilstrekkelig stor skrift og være tilgjengelig i alternativt format som lyd. Varer som kan forveksles, bør gis en utforming som gjør det enkelt å skille disse fra hverandre.

Tjenester må tilbys på en slik måte at synshemmede kan nyttegjøre seg dem. For å sikre full tilgang til varer og tjenester, vil det i en del tilfeller være nødvendig å gi tilbud om assistanse. Dette er for eksempel tilfellet i forretninger som normalt baserer seg på selvbetjeningsprinsippet.

4: Mestring av hverdagen

A. Rehabilitering

Mål for perioden er:
Alle med nedsatt syn skal sikres oppfølging og opplæring fra synskvalifisert personell med tilbud om tilstrekkelig rehabilitering- / habilitering for å mestre hverdagen og få en optimal livskvalitet.

Det offentlige må fullfinansiere det antall kurs som er nødvendig.

Det må sikres at synshemmede henvises til Blindeforbundets rehabiliteringstilbud når synstap oppstår.

Staten må ta ansvar for å opprette et synsregister.

Når det i helsevesenet avdekkes at en person har fått varig nedsatt syn er det kun i sjeldne tilfeller at man henvises til rehabilitering og annen oppfølging. Derfor må det etableres et system der henvisning til rehabilitering er en plikt.

Norges Blindeforbund må være pådriver som sikrer at kommunene fyller de oppgavene de er pålagt med hensyn til rehabilitering/habilitering av synshemmede

Bare en av ti kommuner følger den lovpålagte opplæringsplikten. Kommunene må derfor pålegges gjennom lov å ha synskontakt, eller andre med synsfaglig kompetanse i tilstrekkelige stillingsstørrelser for å følge opp synshemmede i området.

For Blindeforbundet er det viktig med tett dialog med blant annet kommuner, optikere, fastleger, hjelpemiddelsentraler, øyeleger og lærings- og mestringssentre.

Når synet svikter er rask oppfølging avgjørende for den enkelte.
Antallet rehabiliteringskurs må derfor økes til det nivået som er nødvendig for at alle skal få hjelp raskt. Rehabiliteringskurs skal fullfinansieres og rettighetsfestes av i folketrygden.

Et synsregister vil gi viktig og nødvendig dokumentasjon over hvor mange som har synsproblemer, og hvem som trenger oppfølging og rehabilitering. Dette vil også være viktig for forskning og riktig behandling av den enkelte.

Idrett og mosjon er viktig for synshemmedes helse- og livskvalitet. Forbundet skal derfor både politisk, og gjennom kursvirksomhet, fokusere på idrett og mosjon i habilitering- og rehabiliteringsarbeidet.

Organisasjonen har et stort fokus på å rekruttere nye medlemmer og ivareta de vi har. Alle ledd i Norges Blindeforbund skal ha et sterkt fokus på dette.

B. Utdanning

Mål for perioden er:
Synshemmede elever og studenter skal sikres tilgang på nødvendige hjelpemidler, IKT-løsninger, tilrettelagt litteratur, faglig oppfølging, transport og selvvalgte karrieremuligheter. Synshemmede foreldre til barn i skolealder, må også få tilgang på informasjon og lærebøker i lesbart format.


Beklageligvis opplever mange synshemmede elever / studenter en lite tilrettelagt skole / utdanningshverdag. Spesielt elever opplever at:
• Pensumbøker i tilrettelagt format kommer ved semesterets avslutning.
• De får et annet læreverk enn resten av klassen.
• Læringsplattformer er utilgjengelige.
• Fagmiljøet på syn blir svekket fra år til år.

Det må gjøres en omfattende kartlegging for å få oversikt over situasjonen, og hva som bør settes inn som tiltak. Dette kan med fordel skje gjennom en større offentlig utredning.

• Synshemmede elever og studenter skal ha tilgang på litteratur, IKT- baserte løsninger og tekniske hjelpemidler for å ha like forutsetninger i læringsmiljøet. Det er viktig at det fysiske miljøet legges til rette og at den enkelte får et transporttilbud som kan hjelpe en å holde seg aktiv.

• Synshemmede må sikres oppfølging av personer med høy fagkompetanse på det å være elev / student som synshemmet. Dette sikres gjennom fagmiljøer ved det statlige pedagogiske støttesystemet.

• Opptak til videre utdanning må sikres i god tid før semesterstart for at tilbudet kan tilrettelegges. Ordning med særskilt inntak til videregående utdanning, må videreføres for synshemmede

• Foreldre til synshemmede barn skal ha mulighet og rett til opplæring i punktskrift og bruk av hjelpemidler, slik at de på en best mulig måte kan bistå sitt barn i skolearbeidet

Det er utarbeidet et eget strategidokument på utdanningsområdet

C. Sysselsetting

Mål for perioden er:

• Synshemmede skal sikres langt større tilgang til arbeidslivet og andelen synshemmede i jobb skal økes kraftig. Dette skal skje blant annet gjennom radikal kvotering til jobbintervju, ved moderat kvotering til jobb og at de som mister synet frå tilrettelagt arbeidsplassen.

• Det offentlige og private næringsliv må ta sitt ansvar som arbeidsgivere, og det må samarbeides med alle organisasjoner, i det private og offentlige næringsliv.

• Det offentlige skal fullfinansiere tilrettelegging av arbeidsplasser for synshemmede. Retten må være tilknyttet behovene den enkelte arbeidstaker har og hjelpemidler må komme raskt på plass. Dette skal både gjelde arbeidsplasser, hvor arbeidstaker mottar 100% uførepensjon, og som ved varig tilrettelagt arbeid.

Synshemmede skal ha samme mulighet til inntektsgivende arbeid som andre borgere i Norge, uavhengig av bosted og arbeidskapasitet.

Universell utforming av arbeidslivet må tas inn i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette gjelder blant annet universell utforming av de fysiske forholdene og IKT.

Gjennom ulike tiltak, nye rettigheter og holdningskampanjer vil det være mulig å oppnå større yrkesdeltakelse.

Likebehandling av funksjonshemmede på arbeidsmarkedet, sikres gjennom aktiv bruk av diskriminerings- og tilgjengelighetslovens pålegg om aktivitetsplikt for offentlige virksomheter og bedrifter med over 50 ansatte.


Det er utarbeidet et eget strategidokument på sysselsetting.

D. Rettigheter, tekniske hjelpemidler og økonomisk sikring

Mål for perioden er:

• Flest mulig av dagens støtteordninger skal være rettighetsbasert. Velferdsordninger må opprettholdes og forbedres, og funksjonshemmede må ikke påføres kostnader som egenandeler på hjelpemidler knyttet opp til en funksjonshemning.

• Det er en utvikling i retning av at synshemmedes rettigheter svekkes. Hjelpemidler og tjenester får i økende grad egenandeler eller må finansieres fullt ut av den enkelte. Et eksempel på dette er PC som synshemmede bruker i en hjelpemiddelkjede.

• Lese- og sekretærhjelpsordningen er et eksempel på et tilbud som skal være en rettighetsfestet ordning. Denne ordningen skal utvides til å kunne brukes til ledsaging, og ellers fritt etter behov. Det er et viktig mål å sikre at antall timer til lese- og sekretærhjelp for å løse oppgaver i dagliglivet, økes kraftig.”

• Brukerstyrt personlig assistanse skal også gis til personer med nedsatt syn, og samtidig som det skal være en rettighetsfestet ordning.

• Brukerstyrt personlig assistanse skal også gis til personer med nedsatt syn, og skal sikes som en rettighetsfestet ordning uansett behov for antall timer. De fleste synshemmede som har behov for ordningen trenger færre timer per uke, enn det som er rettighetsfestet, og det må sikres at også disse får full tilgang til ordningen etter sitt behov

• Hjelpemidler og opplæring om bruk av disse, skal være kostnadsfritt og dekkes gjennom folketrygden».

• Alle som har behov for hjelpemidler skal få dette, uavhengig av alder, inntekt og type aktivitet. Det er blant annet uakseptabelt at synshemmede på institusjon ikke har de samme rettighetene til hjelpemidler som andre.


• Folketrygden må ikke svekkes, og grunnbeløpet må justeres i takt med lønns- og prisstigningen.

Majoriteten av synshemmede i Norge lever på alderspensjon, uførepensjon eller andre offentlige ytelser. Det er derfor av avgjørende betydning for levekårene å sikre at ytelsene i disse velferdsordningene ikke forringes, men heller forbedres for å ikke bli hengende etter inntektsutviklingen i samfunnet for øvrig.


E. Kultur og idrett

Mål for perioden er:

• Synshemmede må sikres full tilgang til idrettslag, mulighet til fysiske aktiviteter og full deltakelse i kulturlivet både som aktører og publikum. Nødvendig ledsaging skal dekkes av staten.

Nedsatt syn bidrar ofte til redusert aktivitetsnivå. Grunnleggende fysisk motorikk og bevegelighet, er en forutsetning for å lettere kunne mestre hverdagen. Kultur- og idrettsaktiviteter må være åpne for alle slik at den enkelte borger får mulighet til å bruke sine kreative evner og for større mangfold i hverdagen.

I toppidrett er det knapt noen synshemmede som hevder seg i internasjonale sammenhenger og mange opplever det som umulig eller svært vanskelig å benytte seg av tilbudet fra lokale idrettslag.

• Barn og unge må få tilbud om deltakelse i all slags kulturtilbud og full deltakelse i idrettslag.
• Rettighetsfestet ordning med treningskontakter er viktig både for den som driver toppidrett, og for den som ønsker å trene for å holde seg i form.
• Det må etableres et nasjonalt kompetansemiljø som arbeider for at synshemmede skal bli mer fysisk aktive, og samtidig som man generere flere synshemmede toppidrettsutøvere. Organet skal inneha kunnskap om hvilke behov som finnes, og hvilke de løsninger som kreves for at synshemmede skal få et fullverdig aktivitetstilbud.
• Under sentrale og lokale arrangementer i Blindeforbundets regi skal fysisk aktivitet være et tilbud.
• Det må tilbys en ordning som sikrer ledsaging ved behov og innenfor den idrett hver enkelt ønsker
• Det må medfølge ressurser til alle med synshemmede som melder seg inn i idrettslag
• Idrettslag som får synshemmede som medlemmer må få tilført tilretteleggingstilskudd.

Det er utarbeidet et eget strategidokument på idrett.

F. Forskning og utredning

Mål for perioden er:

Kraftig økt satsing på øyeforskning og kartlegging av synshemmedes levekår og situasjon i hverdagen.

Selv om det å miste synet er noe av det mest dramatiske et menneske kan oppleve blir lite midler brukt på øyeforskning i forhold til andre «helsefelt». Utenom Blindeforbundet er det også minimalt med kartlegging av synshemmedes levekår.

Gjennom offentlige midler og Blindeforbundets eget forskningsfond må innsatsen økes kraftig for at flere behandlingsmetoder skal utvikles og kunnskapen om synshemmedes situasjon økes. Særlig er det viktig å kartlegge synshemmede barn og unges situasjon, både i skole og fritid, samt og finne suksesskriterier for å bli integrert.

G. Sikring av rammevilkår for Norges Blindeforbund

Vedtak i Storting og regjering avgjør i stor grad hvilke økonomiske rammer Norges Blindeforbund som organisasjon vil ha. For å opprettholde en sterk og slagkraftig organisasjon når det gjelder det interessepolitiske arbeidet, er det derfor viktig at rammevilkårene for Blindeforbundet er gode. I det interessepolitiske arbeidet må det derfor hele veien være et sterkt fokus på å sikre gode økonomiske rammer.


II. Oppfølging av handlingsplan.

2. Hvorfor en handlingsplan?


Det å samhandle om felles mål for hele organisasjonen, skaper styrke utad og motivasjon innad. Spiller vi på lag, er aktive og synlige setter vi synshemmede på kartet, og gjør Norges Blindeforbund til en mer synlig og slagkraftig organisasjon.

Dokumentet skal være et viktig strategisk arbeidsverktøy med konkrete mål, hvor det skal være enkelt å ta i bruk de skisserte målene. Vil vil også jobbe for å videreføre disse til aktiviteter uavhengig av hvor i organisasjonen du befinner deg.

3. Tiltak og rapportering.

Landsstyret vedtar tiltak på sitt høstmøte som skal gjennomføres innenfor hvert område i denne planen. Dette skjer gjennom tiltakslister for følgende år for de ulike satsingsområdene i planen. Fylkeslag og avdelinger skal følge opp handlingsplan og prinsipprogram, samt landsstyrets vedtak om ulike tiltak. Avdelinger skal sette i gang sentrale tiltak og aktiviteter. Fylkeslagene skal sette i gang lokale tiltak og aktiviteter, både etter vedtak fra landsstyret og på eget initiativ for å kunne bidra i prosessen med å nå organisasjonens mål. Alle må følge opp tiltak som knytter seg til hovedsatsingsområdene, mens det enkelte ledd i organisasjonen selv velger hvilke andre områder det skal gjøres en innsats innenfor. Hvert år skal arbeidet rapporteres for å kontrollere måloppnåelse. Dette gjelder for alle nivåer i organisasjonen.

4. Fastlagte krav og strategier

Norges Blindeforbund, gjennom sentrale utvalg og sentralstyret, utarbeider jevnlig ulike kravdokumenter til eksempelvis bygg, IKT og transport. Det er en forutsetning at disse blir fulgt opp gjennom det arbeidet organisasjonen gjør lokalt og sentralt. Alle har plikt til å jobbe for de kravene som er vedtatt.

På områder som sysselsetting er det laget en strategi som det skal jobbes etter. Denne justeres i tråd med måloppnåelse og samfunnsutvikling for øvrig. Dette for hele veien å ha et tidsaktuelt virkemiddelsett.


5. Aktiv bruk av diskrimineringsloven og FN konvensjonen

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal brukes aktivt i Blindeforbundets arbeid. FN - konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter må også brukes aktivt for å sikre funksjonshemmedes rettigheter på ulike områder.

Lovverket er et viktig verktøy i det arbeidet som gjøres i planperioden, spesielt innen området tilgjengelighet og rettigheter. Det er viktigt at lovverket brukes aktivt for å oppnå endringer.

6. Kursing og opplæring

Det skal brukes ressurser på å gi opplæring av ansatte og tillitsvalgte i hvordan organisasjonen fungerer og dens mekanismer. Kursing er viktig for å gi et trygt rammeverk for arbeidet som skal gjøres og det skal legges vekt på bruk av handlingsplanen for å nå organisasjonens mål.

Dette skjer gjennom organisasjonsskolen, tilgjengelighetskurs, interessepolitiske kurs og kursing i brukermedvirkning.