Handlingsplan

Her er Norges Blindeforbunds handlingsplan for 2018–2019, vedtatt på Norges Blindeforbunds Landsmøte 2017.

Innledning

Levekår i et moderne konkurransesamfunn (inkl. TT)

Teknologi og tilgang til varer og tjenester

Mobilitet og transport

Organisasjonsutvikling

Kommunikasjon og kunnskap


Innledning

Norges Blindeforbund arbeider for at blinde, svaksynte og andre funksjonshemmede skal kunne leve et aktivt liv, med uinnskrenkede muligheter til å delta på alle områder i samfunnet. Handlingsplanen er et viktig redskap i dette arbeidet. Den sier noe om hvilke mål som prioriteres og hvordan den interessepolitiske innsatsen skal fordeles de kommende to årene.

Samhandling for å nå mål som er felles for hele organisasjonen, gir styrke og økt motivasjon. Ved å spille på lag og være aktive i samfunnet setter vi de synshemmedes sak på kartet samtidig som gjør Norges Blindeforbund til en mer synlig og slagkraftig organisasjon.

Det følgende er en oversikt over de satsningsområdene Norges Blindeforbunds landsmøte har vedtatt for perioden 2018–2019. Det er to hovedsatsningsområder som så vel sentralleddet som fylkeslagene er forpliktet til å følge opp. Disse er” Levekår i et moderne konkurransesamfunn” og ”Hverdagsteknologi og tilgang til varer og tjenester”. I tillegg er det tre satsningsområder som vil bli fulgt opp sentralt, og som fylkeslagene bes om å prioritere i samsvar med egen kapasitet og kompetanse. Dette gjelder områdene ”Mobilitet og transport”, ”Organisasjonsutvikling” og ”Kommunikasjon og kunnskap”. Hvert satsningsområde er forsynt med underpunkt. Det vises også til Norges Blindeforbunds prinsipprogram.

Landsstyret skal på sitt siste møte hvert år vedta en tiltaksplan for det kommende året. Denne skal bidra til at målene i handlingsplanen oppnås. 

For at vi skal nå målene våre, må fylkeslag, lokallag og organisasjonen sentralt være aktive og spille på lag. Hyppig kontakt med politikerne er like viktig lokalt som nasjonalt. Blant annet har det å være venner med lokalpolitikere på Facebook båret frukter ved at saker derfra er blitt fanget opp av nasjonale medier. Vi skal i det hele tatt sørge for bredest mulig mediedekning av sakene og aktivitetene våre, fra de små, lokale gladsakene til store alvorlige saker så som brudd på lover og regler. Videre er det av stor betydning at organisasjonens medlemmer aktiviseres og deltar i den interessepolitiske kampen.

Lykke til!


Levekår i et moderne konkurransesamfunn

Økonomi

Blinde og svaksynte er en ressurs for arbeidslivet. Blinde og svaksynte har ofte god utdanning og besitter kunnskaper som er viktig for norsk arbeidsliv. Med god tilrettelegging vil manglende syn ikke være til hinder for full deltakelse i yrkeslivet

Mange blinde og svaksynte er ufrivillig uføretrygdet. Vi skal sikres en langt bedre tilgang til arbeidslivet, og andelen synshemmede i jobb skal økes kraftig. Det skal skje blant annet ved at synshemmede skal innkalles til intervju så lenge de er kvalifisert (radikal kvotering til jobbintervju), når to søkere er likt kvalifisert, skal man velge den som tilhører gruppen som ønskes kvotert inn (moderat kvotering til jobb) og ved at vi som rammes av synstap, får tilrettelagt arbeidsplassen.

Her er forholdet til NAV helt sentralt. Det må satses på informasjon og dialog med tanke på en veritabel økning av NAVs kunnskap, kompetanse og innsats når det gjelder synshemmedes muligheter i arbeidslivet og det å skaffe dem jobb.

Blindeforbundet vil dessuten øve press for at det offentlige og det private næringslivet skal ta sitt ansvar som arbeidsgiver for synshemmede. 

Flertallet av synshemmede i Norge har alderspensjon eller uføretrygd som hovedinntekt (Med jobb i sikte. SINTEF 2014). Blindeforbundet skal kjempe for at disse ordningene bedres kraftig, slik at alle får et økonomisk grunnlag på nivå med det som gjelder for gjennomsnittet av befolkningen. Dette forutsetter at vi øver press mot politikerne og sørger for publisitet i media.

Se også Blindeforbundets strategidokument for arbeid.

Helse

Alle sykehus skal være slik utformet at synshemmede kan orientere seg og motta informasjon ved egen hjelp. Ved behov skal assistanse til enhver tid være disponibel. Den universelle utformingen skal sjekkes via befaringer, før eventuelle krav så rettes til de aktuelle myndighetene.

Blindeforbundet skal fremme krav om at treningssentre legger forholdene til rette slik at synshemmede kan trene uten ekstra kostnader. Videre må det etableres en offentlig finansiert ledsagerordning som gir synshemmede mulighet til å drive fysisk aktivitet på det nivået en selv ønsker.

Svekket syn medfører ofte muskelspenninger som gjør det nødvendig med fysioterapi. Slik behandling, som før var gratis for blinde og svaksynte, er nå belagt med egenandel. Vi ser i det hele tatt en stadig økende vilje hos politikere og byråkrater til innføring og økning av egenandel på ulike helsetjenester. Dette må bekjempes. Blindeforbundet skal markere seg overfor politikerne og i media som en sterk og konsekvent motstander av innføring og økning av egenandel på helsetjenester.

Blindeforbundet skal jobbe for et bedre psykisk helsevern for synshemmede.

Rehabilitering, henvisning og hverdagsrehabilitering

Alle med nedsatt syn skal sikres oppfølging og opplæring av kvalifisert personell. Det skal gis tilbud om habilitering og rehabilitering slik at den synshemmede blir i stand til å mestre hverdagen på best mulig vis ut fra sine forutsetninger. Alle rehabiliteringskurs samt habiliteringskurs som erstatter tapt grunnopplæring, skal være fullt ut offentlig finansiert.

Også ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, funksjonsassistent og lese- og sekretærhjelp hører til spekteret av rehabiliteringstilbud. Vi arbeider for en samordning av lese- og sekretærhjelp til arbeid og funksjonsassistent i en rettighetsbasert ordning. Denne ordningen må også kunne tilstås personer over 67 år. Timetallet for lese- og sekretærhjelpsordningen til dagliglivet må økes betraktelig. Brukerstyrt personlig assistanse skal innvilges blinde og svaksynte uavhengig av antall timer pr uke vedkommende har behov for, og ordningen skal også tilståes personer over 67 år. 

Sykehus, øyeleger og optikere skal ha plikt til å gi alle med nedsatt syn tilbud om henvisning til rehabilitering. Vi ser at gode henvisningsrutiner er i ferd med å komme på plass i deler av landet, blant annet i Helse Vest og Helse Sør-Øst. Inntil dette er på plass overalt, må det være gjenstand for konstant påvirkningsarbeid fra Blindeforbundets side.

Norges Blindeforbund skal se til at kommunene fyller de oppgavene de er pålagt med hensyn til habilitering og rehabilitering av synshemmede. I dag er det bare en av ti kommuner som følger den lovpålagte opplæringsplikten. Kommunene må derfor pålegges ved lov å ha ansatte med dokumentert synskompetanse i tilstrekkelige stillingsstørrelser for å følge opp de synshemmede i sitt område.

Blindeforbundet må jobbe aktivt for å stimulere til mer synsfaglig kompetanse (synspedagoger) innen helseregionen.

Blindeforbundet skal ha tett dialog med blant annet kommuner, optikere, fastleger, hjelpemiddelsentraler, øyeleger og lærings- og mestringssentre.

Et synsregister som omfatter alle øyediagnosene, vil kunne dokumentere hvor mange som har synsproblemer, og hvem som trenger oppfølging og rehabilitering. Det vil også være et viktig redskap for øyeforskningen. Blindeforbundet skal arbeide for at synsregisteret skal bli en realitet innen utgangen av 2019.

Tilrettelagt transport

Synshemmedes levekår kan aldri bli tilfredsstillende uten et transporttilbud som gjør det mulig å være sosial og aktiv i samfunnet. Sterkt synshemmede skal innen 2020 sikres en nasjonal TT-ordning med minst 240 fritidsreiser i året. Egenandelen per reise skal være lik vanlig kollektivtakst for tilsvarende strekning. På lengre reiser skal det legges til rette for at TT kan kombineres med bruk av kollektivtransport. Ordningen skal være statsfinansiert og kriteriene for innvilgelse like over hele landet.

Vi har i dag en statlig ordning i syv fylker, men praksisen er høyst ulik. Blindeforbundet vil derfor fortsette å intensivere kampen for en nasjonal, enhetlig TT-ordning.

Likestilling og innflytelse

Synshemmede skal ha mulighet til å utøve politiske verv i kommunestyrer og andre organer uten å påføres ekstra kostnader. Reiseutgifter skal dekkes i sin helhet. Sakspapirer og annen informasjon skal foreligge i lesbart format, og de elektroniske løsningene skal være universelt utformet.

Barn, skole og inkludering

Det må settes i verk en omfattende kartlegging for å få kunnskap om situasjonen til synshemmede barn og unge, både i barnehage og skole. Dette gjelder blant annet deltakelse i ulike fag, hvilket tilbud som gis i kroppsøving, mobilitetsopplæring, bruk av PC og hjelpemidler, sosial deltakelse, overgang fra barnehage til skole, fra skole til skole og siden til arbeidslivet, samt Statped sin oppfølging av den enkelte synshemmede.

Blindeforbundet anser det som et absolutt krav at digitale plattformer og andre IKT-løsninger i utdanningssystemet skal være universelt utformet og fullt tilgjengelige også for synshemmede elever og studenter.

Det fysiske miljøet på skolen skal være universelt utformet og ha ledelinjer og andre supplerende tiltak når det er hensiktsmessig.

Blindeforbundet vil fortsette arbeidet for at Statped skal ha et robust synsfaglig miljø og slik være i stand til å yte de tjenester som er ment å sikre synshemmede barn og unge et fullverdig tilbud i barnehage og skole.

Alle barn som defineres som synshemmede skal få hjelp av Statped ved behov. Kommuner/skoler, barnehager, helsevesenet herunder øyeleger, helsesøstre og foreldre skal kunne bestille hjelp fra Statped. 

Det skal hvert år være landsdekkende kurs for synshemmede på hvert klassetrinn, slik at elevene jevnlig får møte andre synshemmede på samme alder.

Synshemmede elever skal delta ved nasjonale prøver. Elev og foreldre skal ha anledning til å be om ekstern bistand for å vurdere om situasjonene er tilstrekkelig tilrettelagt ved eksamens- og prøvesituasjoner.

Gjennom hele skolegangen har skolen et ansvar for å sikre at synshemmede elever fungerer best mulig sosialt. Sammen med foreldre, fagpersoner i Statped og andre med fagkompetanse skal skolen legge planer som inkluderer fritid, skoletid og SFO.

Se også Blindeforbundets strategidokument for utdanning.

 

Teknologi og tilgang til varer og tjenester

 

Hverdagsteknologi

Blindeforbundet skal arbeide for at alle digitale kommunikasjons- og informasjonstjenester rettet mot allmennheten blir gjort fullt tilgjengelig også for synshemmede. Det skal informeres om nødvendigheten av at nettløsninger og hverdagsteknologi så som betalingsformidling, kølappsystemer, netthandel og digital undervisning utformes på en slik måte at blinde og svaksynte sikres full tilgang.

Synshemmede skal sikres full tilgang til varer og tjenester, og assistanse skal gis når det er hensiktsmessig. Tilgangen til varer og tjenester skal tas inn i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Opplæring i teknologi og apper

Det er viktig å intensivere satsningen på opplæring i bruk av moderne teknologi så som smarttelefon, nettbrett og annen hverdagsteknologi samt alle typer nettbaserte løsninger inklusive apper som kan komme synshemmede til gode.

Dette kan med fordel legges til fylker og kommuner, og Blindeforbundet sentralt skal bidra ved å legge til rette for lokale kurs i samarbeid med fylkeslagene. Samtidig må kommunene forpliktes til å ta ansvar for slik opplæring, og det må sørges for at de har ansatte med kompetanse i undervisning av blinde og svaksynte.


Mobilitet og transport

Assistanse på reiser

Reiseassistanse skal være tilgjengelig på større holdeplasser og trafikknutepunkt, blant annet i kombinasjon med TT-tjenesten.

Bare ti jernbanestasjoner har i dag tilbud om assistanse fra Bane NOR. Dette antallet må økes betraktelig.

Stille biler og selvkjørende busser

Blindeforbundet skal kjempe for at lyd i stillegående biler inntil 40 km/t innføres som et obligatorisk krav. Lyden skal ikke kunne skrus av når bilen er i bruk, og den skal også høres når bilen står stille ved kryss. 

Selvkjørende busser må utformes med tanke på at synshemmede skal kunne reise uten ledsager. Det innebærer full tilgjengelighet når det gjelder bestilling, påstigning, opprop av holdeplasser samt betalingsløsninger.

Førerhund og GPS

Bruk av GPS sammen med førerhund kan i betydelig grad bidra til å styrke den enkeltes mobilitet og orientering. Gjennom prosjekter skal bruk av GPS og førerhund testes ut i den hensikt å finne fram til den optimale kombinasjonen.

Universell utforming og tilgjengelighet

Det er viktig med fokus på universell utforming og tilgjengelighet i bygg, uteområder, kollektivtransport og kollektivknutepunkter. Vi må påse at lover, forskrifter og standarder om universell utforming følges. 

 

Organisasjonsutvikling

Fylkessammenslåingen

Det har lenge pågått et arbeid med sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner. Dette vil få betydning for organisasjonen vår, vi må belage oss på endringer i takt med det som skjer i samfunnet rundt oss. Det innebærer at vi må følge den politiske utviklingen nøye så vi ikke blir hengende etter med vår egen omstrukturering. Det er viktig at fylkeslagene i likhet med sentralleddet allerede nå diskuterer hvordan vi ser for oss organisasjonen etter hvert som norgeskartet blir tegnet på nytt.

Opplæring

Det skal brukes ressurser på opplæring av ansatte og tillitsvalgte i hvordan organisasjonen er skrudd sammen og fungerer. Kursing er viktig for å gi et trygt rammeverk for det arbeidet som skal gjøres, og det skal legges vekt på bruk av handlingsplanen for å nå organisasjonens mål.

Blindeforbundets etiske retningslinjer må implementeres for å skape en forbedret organisasjonskultur.

Organisasjonen skal utvikle lyd- og bildebaserte e-læringskurs som kan gjennomføres i det enkelte fylkeslag, eventuelt med en representant for sentralorganisasjonen. Disse kursene skal også kunne tas av nye styremedlemmer i begynnelsen av styreperioden. Dette skal være et supplement til de sentrale kursene som ofte holdes i Hurdal og gjerne innebærer at fylkeslagsmedlemmer må ta fri fra jobb eller bruke av feriedagene sine. Lønnskompensasjon bør vurderes når sentrale kurs krever fravær fra jobb.

Medlemsrekruttering

Medlemstallet i organisasjonen går sakte men sikkert ned, selv om det finnes fylker der det er status quo eller til og med en liten oppgang. Blindeforbundet skal, både sentralt og i fylkeslagene, kontinuerlig arbeide for å øke rekrutteringen av nye medlemmer. Dette skal skje ved innføring av digital henvisning til rehabilitering og ved økt publisitet i forbindelse med aktiviteter og interessepolitisk arbeid. Det er også viktig at fylkeslag og lokallag arrangerer ønsket antall sammenkomster, turer og så videre, slik at medlemmene føler seg ivaretatt og forblir medlemmer livet ut.

 

Kommunikasjon og kunnskap

Vi skal motivere til at stadig flere tar i bruk elektroniske informasjonskanaler så som Blindeforbundets medlemsnett. Videre skal synshemmede gis opplæring i bruk av sosiale kanaler både eksternt og internt i Blindeforbundet.

Vi har som mål å doble oppmerksomheten i media i kommende periode. Vi vil fokusere både på synshemmedes hverdag og på synsrelaterte saker som angår folk flest.

Vi skal rette økt oppmerksomhet mot forskning som tar sikte på å utrydde unødig blindhet. Vi må investere systematisk i dette området, og ikke minst; løfte det mye tydeligere fram i det vi sier og gjør.

Det er viktig å huske at synet er den sansen folk er mest redd for å miste. Blindeforbundet skal sørge for at det er ekstremt enkelt å finne viktig informasjon om synshelse, og vi skal tilby dette på flere måter gjennom åpne og lett tilgjengelige kommunikasjonsveier.

Se også Blindeforbundets strategidokument for kommunikasjon.