Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Ble operert som baby mot grønn stær

Bare tre måneder gammel ble Emilian operert for grønn stær. Med midler fra Blindeforbundets forskningsfond forskes det på hvordan det har gått med barna som har blitt operert med en ny teknikk.

22. oktober 2019

Emilian (6) slapp å bli blind av grønn stær. Han løper gjennom Ullevåls korridorer på vei til kontroll. Foto: Tom-Egil Jensen

Emilian Wiik (6) fra Siggerud i Akershus, er på kontroll ved øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus, Ullevål, og leser bokstavene på tavlen med et stor smil. Han er født med grønn stær, eller glaukom, som det heter på fagspråket. Først og fremst rammer sykdommen eldre, men det fødes cirka to til tre barn per år med glaukom i Norge. Sykdommen kan skade synsnerven i øyet, og skyldes som oftest høyt trykk inni øyet. Ubehandlet kan grønn stær gi nedsatt syn eller blindhet.

Emilian ble operert da han var tre måneder, med en teknikk som kalles 360 graders trabekulotomi. Operasjonen har ført til at han ser normalt og ikke trenger medisin. I dag er Emilians sykehistorie data i et arbeid som evaluerer effekten av teknikken, støttet av Blindeforbundets forskningsfond med 350 000 kroner.

Normalt syn

Ved trabekulotomi åpner legene kanalen som i hovedsak har som oppgave å drenere væske i øyet.
– Man har tradisjonelt brukt to andre operasjonsteknikker, goniotomi eller partiell trabekulotomi i kombinasjon med trabekulektomi, sier overlege Turid Skei Tønset ved øyeavdelingen, Oslo universitetssykehus.

Ved goniotomi lages en åpning i den tette drenasjekanalen (Schlemms kanal) med kniv. På denne måten fjerner man hinderet for normal drenasje av kammervann, som er vannet inne i fremre del av øyet. Det har som oppgave å ernære hornhinnen, linsen og drenasjekanalen. Ved partiell trabekulotomi er hensikten den samme, man vil åpne den tette drenasjekanalen. Men her gjøres det med et butt metallinstrument som føres inn i kanalen fra utsiden av øyet, og så åpner man deler av kanalen, ikke hele.

– Vi har valgt 360 graders trabekulotomi fordi det er en anatomisk presis teknikk. Nå ser vi på alle som har hatt denne operasjonen fra 1997 til 2016, til sammen 26 pasienter og 35 øyne. Vi skal nå bearbeide dataene og skrive en artikkel om effekten, sier Tønset.

Feiltolker symptomene

Fordi sykdommen forekommer sjelden hos barn, er det en risiko for at helsepersonell kan feiltolke symptomene. Slik var det da Emilian kom til verden i 2013.

– Da han var seks uker gammel, merket vi at det var noe på øyet. Det så ut som det lå en hinne over det. Andre ganger var det rødt, hovent og rennende. Han gulpet mye, noe som nok var et tegn på at han var utilpass, forteller mamma Camilla Andersen.

– Fastlegen sendte oss hjem med kloramfenikol mot øyeinfeksjon.

En optiker i Emilians familie tok et vanlig bilde av ham med blits, og zoomet inn. Han sa: «Jeg vil ikke skremme dere, men jeg tror ikke han ser på det øyet». Dermed fikk familien ny time til legen, som lyste i øynene uten å kunne se den røde refleksen.

– Da fikk vi åpen linje inn til øyeavdelingen.
Begge øynene ble operert i løpet av de neste ukene, forteller Camilla.

Mer blikkontakt

Siden har Emilian vært pigg.
– Etter operasjonen fikk vi mer blikkontakt og flere smil, sier Camilla.

Seks år gamle Emilian smiler med briller på

I dag leker han som alle andre barn på hans alder, går på ski og gleder seg til skolestart. Han går til sjekk cirka hver tredje måned. Det er ikke alltid han har tålmodighet til å sitte i ro, det er mye morsommere når han selv får lov til å bruke legens utstyr. Han styrer stoler og apparater opp og ned.

Når Tønset nå sitter med data gjennom 20 år, handler det ikke bare om resultat og teknikk.
– Jeg har jobbet her i 22 år, og har fulgt pasientene fra de kom hit som baby, til de eldste som har blitt tjue år og kan kjøre bil. For meg er ikke dette bare tall.