Dårlige IT-systemer koster samfunnet store summer

Direktivet handler om universell utforming av nettsider, IT-systemer og apper. Dette betyr at de kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse eller ikke. 

Mange arbeidstakere opplever at overgangen til et nytt IT-system er krevende, og har ett eller flere systemer på sin arbeidsplass som ikke er lett å bruke. Vi risikerer at folk velger å pensjonere seg fordi de ikke orker overgangen til nye IT-systemer. De har lang kompetanse og kunne stått lengre i arbeid.

Bare for gruppen synshemmede fører manglende universell utforming til at én av tre vurderer å slutte i jobber som de har hatt i mange år, ifølge en undersøkelse utført av Norsk Regnesentral. Alternativet er uføretrygd. Men det kommer også frem at de aller helst vil fortsette å jobbe.

Samtidig ser vi virksomhetene som sliter med å få de ønskede gevinstene ut fra nye IT-investeringer. Systemene blir ikke tatt i bruk i den grad man ønsket, og feil bruk og manglende opplæring gir ekstraarbeid og manglende effekter.

Det blir ofte hevdet at universell utforming har store kostnader. Dersom man starter med universell utforming og mål om at systemene skal være lette å bruke allerede i planleggingsfasen, trenger ikke kostnadene være vesentlig større.

Ved å ha krav om universell utforming til nye systemer som innføres på norske arbeidsplasser, vil vi sette en standard i markedet der produkter for salg tilfredsstiller kravene. De som inkluderer universell utforming fra start er ofte bedre på brukskvalitet generelt, og man får dermed IT-systemer som er lette å betjene.

Mer lønnsomme IT-prosjekter og at folk kan jobbe lengre, vil bidra til innsparinger for samfunnet. Derfor bør også IT-systemer på arbeidsplassene være universelt utformede.

Av Terje André Olsen, Forbundsleder i Norges Blindeforbund

En redigert versjon av dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen 15. juli 2020.