Elise oppfordrer politikerne til å bli med synshemmede på jobb: – Først da forstår man problemet

–Om det ikke blir gjort noe, så er dette på sikt den største trusselen mot svaksynte og blinde i arbeid, sier Elise Christensen.

Nyhetssak fra 22. februar 2021

Skjermbilde fra filmen "Inkluderende arbeidsliv". Viser en jordklode med symboler på universell utforming
Skjermbilde fra filmen "Inkluderende arbeidsliv". Viser en jordklode med symboler på universell utforming

Trusselen Elise peker på er IKT-barrierer synshemmede møter på arbeidsplassen.

Dette er utfordringen

Svaksynte og blinde bruker PC og smartteknologi på jobb akkurat som seende. Den eneste forskjellen er at vi må ta i bruk noen hjelpemidler, slik som forstørrelsesprogram, kunstig tale (tekst til tale-system) og leselist.

For at disse hjelpemidlene skal kunne fungere på arbeidsplassen, må IKT-løsningene som brukes «snakke sammen» med hjelpemidlene. Her er hensynet til universell utforming avgjørende.

En undersøkelse utført av Norsk Regnesentral viser at én av tre synshemmede har sluttet eller vurderer å slutte i jobben på grunn av IKT-utfordringer. Synshemmedes IKT-barrierer oppstår først og fremst når leverandører som lager IKT-løsninger/programvarer ikke har påsett at løsningen er universelt utformet. Dette fører til at hjelpemidlene ikke fungerer som de skal, som igjen gjør arbeidsoppgavene unødvendig vanskeligere å utføre.

Hvem har ansvaret? 

Elise har selv erfart at jobbhverdagen plutselig snus på hodet når programvarer ikke tar hensyn synshemmedes behov.

Da hennes daværende arbeidsplass skulle ta i bruk lukkede servere for å lagre sensitive klientopplysninger, kunne ikke Elise bruke verken forstørrelsesprogram eller tekst-til-tale-program i journalsystemet. Hun hadde tidligere jobbet i journalsystemet i flere år uten problem.  Elise tvilte først på sin egen kompetanse, så grublet hun på om arbeidsplassen ikke hadde klart å tilrettelegge bra nok?

–Etter hvert har jeg skjønt at ansvaret ligger hos de som bestiller og de som lager programvarene. De må ha fokus på universell utforming fra starten av, slik at programvaren kan brukes av alle, sier hun.

Det er derfor viktig å konkretisere krav til universell utforming når man inngår avtaler og at leverandører har nødvendig kompetanse innen universell utforming.

Elise Christensen

Finnes også gode eksempler 

Elise trodde den gang at hun var en av få synshemmede som opplevde slike IKT-barrierer på jobb. I de siste årene har flere delt lignende erfaringer.

–Mange synshemmede får det til å fungere bra på jobb. Det avhenger av hvilke programmer som blir brukt på ulike arbeidsplasser. Det finnes også leverandører av programvarer som har gjort en kjempejobb, påpeker Elise. Disse leverandørene tilrettelegger for at hjelpeteknologien kan kobles på uten problemer.

Elise legger til:

– Det er viktig at alle program lages universelt uformet fra starten av, slik som Apple har gjort i sine produkter. Da kan synshemmede bruke programmene uten at det må gjøres tilpasninger i ettertid. 

I likhet med Blindeforbundet understreker Elise viktigheten av at arbeidsgivere stiller krav til universell utforming i anskaffelser av nye IKT-verktøy.

Bli med på jobb

Det som er utfordrende, forklarer Elise, er å belyse utfordringene en del synshemmede har i møte med arbeidsplassens IKT-systemer, og samtidig kommunisere slik at arbeidsgiver forstår at dette er en løsbar systemutfordring, at det ikke handler om svaksynte og blindes arbeidsevne.

Hun er veldig positiv til at Blindeforbundet, sammen med Norsk Regnesentral og Norce, nå skal følge fem ulike synshemmede på arbeidsplassen. Studien vil undersøke tilgjengeligheten til IKT-verktøyene som brukes, samt kartlegge arbeidsgivernes erfaringer med dette. 

Elise mener at ansvarlige politikere også burde besøkt ulike arbeidsplasser der svaksynte og blinde jobber. Da kan de selv få se hvor bra det fungerer når IKT-systemet er tilgjengelig for alle, men like viktig, få erfare utfordringene som oppstår når ikke systemene snakker sammen.

–Først da kan man forstå problemet. Man skjønner ingenting som en ikke har sett eller erfart selv, avslutter hun.