For Gunnar har punktskriften vært helt avgjørende for hans liv

4. januar feier vi oppfinnelsen som har kommet mange svaksynte og blinde til gode. For Gunnar Haugsveen har det å kunne lese med hendene hatt stor betydning i hans hverdag.

Nyhetssak fra 03. januar 2021

Gunnar Haugsveen leser Norges Blindeforbunds prinsipprogram i punktskrift
Gunnar Haugsveen leser Norges Blindeforbunds prinsipprogram i punktskrift

Punktskrift kalles også braille eller blindeskrift, og er det naturlige skriftspråket for svaksynte og blinde.

Dette er et taktilt alfabet bestående av 6 prikker som kan brukes til å skrive på alle språk. Louis Braille fant ut at den ideelle bokstavstørrelse er på seks opphøyde punkter: tre i høyden og to i bredden, akkurat som sekseren på en terning. Av de seks punktene kan det dannes 63 tegnkombinasjoner. Disse brukes til bokstaver, skilletegn, tall og noter.

–Hadde det ikke vært for nettopp disse seks punktene, ville nok mitt og mange andre synshemmedes liv sett ganske annerledes ut, sier Gunnar Haugsveen (70) fra Ringsaker, som rett før jul pensjonerte seg etter nesten 50 år i Norges Blindeforbunds toppledelse.

Fra 1998 til 2015 var han generalsekretær, deretter jobbet han som organisasjonsrådgiver noen år, og i 2020 har han vært assisterende generalsekretær.

Første møte med punktskriften

Gunnar er født blind og ble som 8-åring sendt fra hjemmet på Ringsaker til Dalen offentlige Blindeskole i Trondheim. Der fikk han sitt første møte med punktskriften.

–Det var langt fra mor og far. Moren min lærte seg punktskrift for å kunne sende oppmuntrende brev og hilsener til meg. Jeg husker hun skrev av tegneserien Nils og Blåmann og sendte det til meg første året jeg gikk på skolen. Det var en viktig begynnelse, som motiverte meg til å prøve og lese punktskrift.

Gunnar og resten av klassen fikk på grunnskolen en blind lærer som var punktskriftbruker. Han var veldig bevisst på å lære elevene sine hva punktskrift betyr for selvstendigheten og uavhengigheten til blinde og svaksynte. Etter hvert begynte Gunnar å lese bøker, noe han fant stor glede i.

–Punktskrift har betydd mye for meg både når det gjelder å lære rettskriving og det å uttrykke seg. Jeg liker å uttrykke meg skriftlig, kontrollere og rette på det jeg har skrevet og skrive enda bedre. Dette med å lese bøker har vært med på å gi kunnskap og et rikere ordforråd, i det hele tatt å utvikle meg som menneske. Slik er jeg litt nærmere de som ser. Uten punktskrift hadde jeg vært analfabet hele livet, slik som mange synshemmede opplever i utviklingsland.

Gunnar Haugsveen leser høyt fra Norges Blindeforbunds prinsipprogram i punktskrift.

Teknologiens betydning

Gunnar forteller at takket være teknologi, har tilgangen til punktskrift blitt mye bedre. I lang tid var det slik at bøker vanligvis ble produsert helt manuelt i ett eksemplar. Man måtte stå på lange ventelister for å få lest en ønsket bok. Det var også veldig lite å velge mellom av lesestoff.

–Punktskriftbøkene ble veldig verdifulle på den måten, fordi de var vanskelig å erstatte. På Blindeskolen ble vi opplært til å behandle bøkene omtrent som gullbarrer. Den tiden er over. Nå kan du få punktskrift i så mange eksemplarer du vil av de fleste bøkene som finnes, forteller Gunnar.

Med leselist kan også synshemmede lese og skrive punktskrift med PC eller en smarttelefon. I dag har punktskriften blant annet blitt tilgjengelig i heiser og på medisinforpakninger, noe som gjør hverdagen enklere. Gunnar skulle ønske at det hadde vært mer punkt på f.eks. dagligvarer som hermetikkbokser, drikkekartonger og mineralvannsflasker – alt som har samme form, men ulikt innhold.

4. januar er det FNs internasjonale dag for punktskrift. Datoen er fødselsdagen til franskmannen Louis Braille (f. 1809) som oppfant punktskrift som ungdom etter å ha mistet synet som treåring. 

10 ting du kanskje ikke visste om punktskriften