Forelesning: Oppmerksomme blikk

Nyhetssak fra 18. desember 2015

På selveste Louis Brailles fødselsdag, 4. januar ønsker vi velkommen til forelesning av doktor i synspedagogikk, Torø Graven. Hun er tilknyttet universitetet i Oxford og forsker på hvordan oppmerksomheten påvirkes når man må gjenkjenne figurer med fingrene. Prosjektet er støttet av Blindeforbundets forskningsfond.

Portrett av Torø Graven

Er figurer noe som popper opp, og som derfor krever lite av oppmerksomheten? Er det noe som krever grundig analyse, og som derfor overbelaster oppmerksomheten? Hos seende kan f.eks. en farge poppe opp, mens kombinasjonen av farge og plassering krever grundig analyse. Når oppmerksomheten overbelastes er det vanskelig, ja umulig å gjenkjenne selv den mest velkjente figur. Dr Graven har identifisert hvilke problemløsningsstrategier punktbrukerne anvender: I motsetning til synssansen, synes haptisk sans å bevege seg kontinuerlig frem og tilbake langs et kontinuum av oppmerksomhetsnivåer.

Prosjektet ble finansiert med postoktorstipend, utenlandsstipend og gjesteforskerstipend av Norges Forskningsråd, FRIPRO. I tillegg ble prosjektet tildelt driftsstøtte av Norges Blindeforbunds Forskningsfond.

Tid:4. januar kl 16.30 - 18.30
Sted: Norges Blindeforbund, Sporveisgata 10. møterom Husveg

Sammendrag fra forskningsrapporten til Torø Graven

Hvordan påvirkes oppmerksomheten når man må gjenkjenne 1) velkjente figurer, her punktbokstaver, 2) plasseringen av velkjente figurer, her punktbokstaver, og 3) ukjente figurer, her Moonbokstaver: Er det noe som popper opp, og som derfor krever lite av oppmerksomheten? Er det noe som krever grundig analyse, og som derfor overbelaster oppmerksomheten? Hos seende kan f.eks. en farge poppe opp, mens kombinasjonen av farge og plassering krever grundig analyse. Når oppmerksomheten overbelastes er det vanskelig, ja umulig å gjenkjenne selv den mest velkjente figur. Dr Graven har identifisert hvilke problemløsningsstrategier punktbrukerne anvender: I motsetning til synssansen, synes haptisk sans å bevege seg kontinuerlig frem og tilbake langs et kontinuum av oppmerksomhetsnivåer.


Velkjente figurer, her punktbokstaver. 23 punktbrukere (22-76 år) deltok: De erfarne beskrev enten ”Identitetsstrategien” – de analyserer både antall og plassering av prikker for så å navngi bokstaven, f.eks: ”Rs prikk 5 er Vs prikk 6”; de har to nivåer av oppmerksomhet, eller ”Formstrategien” – de registrerer hel form uuten å navngi bokstaven, f.eks: ”Den ene er en kurve (N), den andre en rett linje (L)”; de har opptil to nivåer av oppmerksomhet. De uerfarne beskrev ”Synsminnestrategien” – noen analyserer prikker, andre registrerer hel form for så å assosiere disse til synsminnene sine, f.eks: ”Punkt-V er ‘hard’ på grunn av vinkelen i nederste venstre hjørne. Den ligner på ‘vanlig’ V”; de har to nivåer av oppmerksomhet. Ved 8-30 måneders blindhet forkastes ”Synsminnestrategien”: Først (8-22 måneder) av dem som utvikler ”Identitetsstrategien”, dernest (etter 30 måneder) av dem som utvikler ”Formstrategien”. De uerfarne som utvikler ”Identitetsstrategien” viser tegn på overbelastet oppmerksomhet. Uansett hvilken strategi som anvendes, når punktbokstavene ikke skilles fra hverandre så fortsetter likevel mer enn 80% med samme strategi: De synes å mangle alternative strategier.

Plasseringen av velkjente figurer, her punktbokstaver. 23 punktbrukere (22-76 år) deltok: De erfarne beskrev enten ”Rutestrategien” – de lager seg en rute, f.eks. ved å telle antall fingre fra venstre kant; de har to nivåer av oppmerksomhet, og ”Oversiktsstrategien” – f.eks: ”Jeg kjenner kantene på arket, figuren og de andre figurene på hendene og armene (mine) også når jeg har flyttet dem. Så bare kopierer jeg dette.”; de har opptil to nivåer av oppmerksomhet. De uerfarne beskrev ”Synsminnestrategien” – noen lager seg ei rute, andre et oversiktsbilde som de så enten assosierer til synsminnene sine eller fikserer synsresten sin på; de har opptil tre nivåer av oppmerksomhet. 2 av 3 som benytter ”Rutestrategien” og 1 av 3 som benytter ”Oversiktsstrategien” eller ”Synsminnestrategien” står i fare for å overbelaste oppmerksomheten. Oppmerksomheten synes særlig overbelastet når ”Synsminnestrategien” må kombinere interne referansepunkt (f.eks. kroppens midtlinje) og eksterne referansepunkt (f.eks. ”bilderamma” rundt figurene).

Ukjente figurer, her Moonbokstaver. 25 punktbrukere (23-68 år) deltok: De erfarne beskrev enten ”Identitetsstrategien” – de analyserer antall linjer for så å navngi formegenskapen; de har opptil tre nivåer av oppmerksomhet, eller ”Formstrategien” – de registrerer figurens form, uten å navngi formegenskapen; de har opptil to nivåer av oppmerksomhet. De uerfarne beskrev ”Synsminnestrategien” – de registrerer figurens form, uten å navngi formegenskap, for så å assosiere denne til synsminnene sine, f.eks.: ”‘Vanlig’ Z er et symbol for alt som minner om Z”; de har opptil to nivåer av oppmerksomhet. Figurer bestående av kurver og vinkler overbelaster oppmerksomheten, mens figurer bestående av kurver / vinkler og rette linjer setter lite krav til oppmerksomheten.

Prosjektet ble finansiert med postoktorstipend, utenlandsstipend og gjesteforskerstipend av Norges Forskningsråd, FRIPRO. I tillegg ble prosjektet tildelt driftsstøtte av Norges Blindeforbunds Forskningsfond.