Funn i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Tirsdag la Solberg-regjeringen fram sitt revidert nasjonalbudsjett. Her er det vi har funnet som kan være av interesse for oss.

Nyhetssak fra 15. mai 2019

Finansminister Siv Jensen la på vegne av Regjeringen fram forslag til revidert nasjonalbudsjett. Her sittende ved et skrivebord. Foto: Rune Kongsro

Den saken som ligger oss nærmest er det som står om den nasjonale TT-ordningen og som bekrefter det vi fikk informasjon om under møtet med samferdselsdepartementet i slutten av april.

Samme dag som revidert budsjett ble lagt frem, ble det sendt ut tildelingsbrev til de 8 fylkene som allerede er en del av den nasjonale TT-ordningen. Det går frem av brevet at departementet nå strammer inn og vil tildele penger i henhold til faktisk forbruk foregående år, og ikke i henhold til søknadsbeløpet. Det viser seg dessverre at departementet har regnet feil i sine tildelinger, noe som går ut over noen av fylkene. Det mest ekstreme er Troms fylke som får tildelt nesten 1 million kroner mindre enn de brukte i fjor. Det går også frem av brevet at «dersom det i løpet av året viser seg at tildelte midler ikke er tilstrekkelig til å dekke 200 enkeltreiser for hver bruker, kan fylkeskommunen foreta kutt i tildelingen til den enkelte bruker.»

Dette er selvsagt helt uakseptabelt og vi jobber nå for å få departementet til å gjøre om på tildelingen. I revidert budsjett er det gjort en merknad om den nasjonale TT-ordningen. Hvis det viser seg at departementet ikke gjør noe med tildelingsfeilen, åpner denne merknaden for at vi kan ta det opp med Stortinget under behandlingen av revidert budsjett.

Spesialrådgiver Stian Innerdal var gjest i Radio Z og snakket om funnene. Du kan høre innslaget her: 

Forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 - innslag på Radio Z

Den nasjonale TT-ordningen

Den utvidede TT-ordningen. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 13 S (2018–2019), bevilget Stortinget 184,2 mill. kroner til den utvidede TT-ordningen over kap. 1330, post 60. Av dette gjelder 139,2 mill. kroner videreføring av tilskuddet til de fylkeskommunene som mottok tilskudd i 2018, og 45 mill. kroner nye fylkeskommuner med oppstart i 2. halvår 2019.
Regnskapet for 2018 viser et mindreforbruk i utbetalingene til fylkeskommuner som deltar i ordningen. Det er ønskelig at ordningen kan utvides innenfor tilgjengelige midler, som vil bli brukt til å tildele tilskudd til nye fylker fra 2. halvår 2019.

Ridderrennet

En liten artighet er at forsvaret får bevilget ekstra kr. 200 000 for bistand til Ridderrennet på Beitostølen.


I tillegg til dette har vi funnet de samme tingene som FFO. Legger derfor med den redegjørelsen de har gjort:

Flere VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid)

Regjeringen foreslår å omdisponere 15 millioner kroner fra tiltaksbudsjettet til å opprette om lag 300 flere VTA-plasser i andre halvår 2019, eller om lag 150 plasser på årsbasis. Det er behov for flere VTA-plasser, så det er bra at man satser ytterligere på dette tiltaket nå. FFO er opptatt av at flere utviklingshemmede får et slikt arbeidstilbud, og at arbeidsplassene opprettes i både arbeidsmarkedsbedrifter og i ordinært arbeidsliv.

15 millioner mer til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Regjeringen har foreslått at bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år økes med 15 mill. kroner. Det er i utgangspunktet positivt at bevilgningen økes, men det er dessverre langt fra nok. I 2018 ble rammen for året brukt opp i august. For 2019 har vi fått høre at rammen er brukt opp allerede nå i mai. En økning på 15 mill vil derfor langt fra dekke opp det store etterslepet som er fra 2018. Vi har fått anslått at denne økningen kun vil dekke behovet i fem-seks uker til.

Flere vanskeligstilte husstander vil kunne eie egen bolig

FFO har i flere år vært opptatt av å få økt rammene for tildeling av tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen. Regjeringen foreslår å øke tilskudd til etablering i egen bolig med 117,5 mill. kroner til 599,1 mill. kroner. Dette skal bidra til å hjelpe flere barnefamilier fra leie til eie av bolig. Det vil bidra til at flere fattige familier får mer stabile boforhold, samtidig som flere utleieboliger frigjøres til andre vanskeligstilte. Økningen vil kunne gi rom for at om lag 450 vanskeligstilte husstander blir etablert i egen eid bolig. Dette er en betydelig satsing, som FFO er svært glade for.

Alt for mange unge uføre er fortsatt utenfor bostøtteordningen

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander for å bidra til å redusere barnefattigdom, og at de med bakgrunn i dette foreslår å øke bevilgningen med 66 mill. kroner. Samtidig er Regjeringens vilje til å inkludere flere unge uføre i bostøtteordningen svært svak. Det er bra at de sikrer 230 unge uføre i en gammel overgangsordning fra 2009 og foretar en tilleggsbevilgning på 1,2 mill. kroner. Dette er likevel en puslete styrking når vi vet at alle nye unge uføre etter 2015 er falt helt ut av dagens bostøtteordning. Regjeringen burde gitt et løft for alle
unge uføre og inkludere dem i den permanente overgangsordning som følge av uførereformen fra januar 2015, eller justere regelverket for inntektsgrensene i bostøtten for unge uføre. FFO håper Stortinget vil rette opp denne urettferdigheten i bostøtteordningen.

Digitale ledsagerbevis

FFO har i flere år bedt regjeringen sørge for at løsninger for bestilling av billetter på nett også gjelder personer med ulike funksjonsnedsettelser med behov for ledsager. Begrunnelsen er at en velfungerende ledsagerordning er svært viktig for de med behov for assistanse. En av barrierene er at billetter med ledsager ikke kan bestilles på nett.
Vi er derfor svært glade for at regjeringens følger opp strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030 «Et samfunn for alle», hvor kultur og fritid er trukket frem som et særskilt innsatsområde. Ett av målene i strategien er å tilrettelegge for et mer tilgjengelig kultur- og fritidstilbud gjennom forenkling og digitalisering. Som et ledd i oppfølgingen ønsker regjeringen å bidra til utvikling av digitale ledsagerbevis for personer med nedsatt funksjonsevne og bevilger 5. mill. kroner til dette formålet. Dette mener vi er svært gledelig og vil forenkle bestilling av billetter for personer med behov for ledsager betydelig.

Lavterskeltilbudet for mennesker med lettere psykiske lidelser styrkes

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til utvikling av internettassistert behandling for personer med lettere til moderate psykiske lidelser. Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse arbeider med å utvikle Mestringsportalen, en portal som skal tilby veiledet selvhjelp eller internettbasert oppfølging og behandling fra primærhelsetjenesten. Prosjektet er nå i en pilotfase i Bærum kommune. Med utviklingen av Mestringsportalen vil lavterskeltilbudet i kommunene styrkes, og portalen skal bidra til å gi god og effektiv behandling og oppfølging av mennesker med lettere til moderate psykiske lidelser i primærhelsetjenesten. Det kan medføre kortere ventetid for personer som strever med angst, depresjon og søvnvansker, samt frigjøre kapasitet i spesialisthelsetjenesten.

Fem millioner til fire nye pakkeforløp

Regjeringen legger fem millioner kroner på bordet for å etablere fire nye pakkeforløp. Tre av dem til er for sykdommer der kvinner er overrepresentert, og ett for ADHD. Dette følger opp regjeringspartienes seks punkter for bedre kvinnehelse. Det foreslås at det skal utarbeides pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser. Smertebehandling og utmattelse. ADHD skal også prioriteres fordi utredning av ADHD tar i dag for lang tid. Noen opplever å vente i flere år på et svar. Belastningen på familiene kan være store og at risikoen for tilleggsproblematikk øker med tiden når barnet ikke får hjelp.

Tiltak for legemiddelmangel

Bevilgningene til tiltak mot legemiddelmangel økes med fire millioner kroner. Legemiddelmangel har hatt en stor økning de siste årene. Dette skyldes globale forhold.
Det er allikevel viktig å se på hva man kan gjøre her i Norge. Det er satt opp noen tiltak som Legemiddelverket skal gjennomføre;
• Å vurdere om det er en reell mangel
• Vurdere om andre legemidler eller styrker kan dekke mangelen
• Avklare innehaveren av markedsføringstillatelsen eller grossistene kan skaffe utenlandske pakninger slik at det eventuelt kan gis unntak
• Hvis nødvendig gi anbefalinger om andre produkter
• Publisere informasjon til pasienter og helsepersonell

Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.