Hjerneslag: Å leve med «skrubbsår» på hjernen

Skogen er rekreasjon og kvalitetstid for både pappa Svein Olav Solheim (47) og de to yngste døtrene Ingrid (12) og Andrea (9). Svein Olav har god grunn til å føle seg lykkelig over tilværelsen etter gjentatte hjerneslag for åtte år siden. Det er ingen selvfølge at han skulle ha vært i live i dag.

Nyhetssak fra 28. oktober 2019

Hjerte banker for skogen og for hverandre. Så ofte de har anledning er pappa Svein Olav Solheim og døtrene Ingrid (12) og Andrea (9) ute på tur.

Det å bruke naturen er et viktig fristed for familien Solheim bosatt i Nannestad. Stillheten, kvalitetstiden og rommet for å snakke sammen får de fra skogen rundt hushjørnet. Familien er sterkere sammensveiset enn noen gang. Selv jentenes lekselesing har de klart å lage kvalitetstid av.

Svein Olav følte seg mer sliten enn vanlig da han hentet småjentene i barnehagen denne oktoberdagen i 2010. Dagen hvor livet skulle snus på hodet. Vel hjemme satte han på tegnefilm før samboer Gerd skulle komme hjem. Sliten som han var, la han seg ned med barna og kjente etter hvert at det begynne å murre i kroppen. Det første slaget kom. Svein Olav mistet taleevne og førligheten på venstre side av kroppen.

Der lå han med en ettåring og en treåring. Han var fortsatt bevisst. Hans første tanke var å ikke påkalle jentenes oppmerksomhet. Men det gikk ikke.
– Der lå jeg, jentene gråt, og jeg gråt.
– Det verste var å ikke kunne fortelle mine barn at jeg ikke hadde vondt, forteller Svein Olav gråtkvalt.
Slaget varte i over 20 minutter og det fortsatte med flere store slag utover dagen, både i ambulansen og på akuttmottaket.

«Skrubbsår» på hjernen

Ingrid var tre år og opplevde hendelsen som traumatisk.
– Hun holdt en avstand ovenfor meg. Da jeg kom hjem fra sykehuset ville hun helst ikke sitte på fanget eller være alene med meg. Det tok halvannet år før hun virkelig turte å sette seg på fanget igjen.

Svein Olav har fokusert på å ufarliggjøre situasjon. Han forteller at noe av det han raskt begynte å tenke på etter slagene, var hvordan han skulle forklare barna at han hadde hatt slag.
– Jeg måtte finne noe som barna kunne relatere det til. Skrubbsår er noe barn vet hva er, derfor ble dette innfallsvinkelen.
– Pappa har fått skrubbsår på hjernen, men pappa kan ikke blåse på.

Kvalitetstid og nærhet har blitt mer betydningsfullt enn noen gang for trebarnsfaren Svein Olav og hans familie. Sammen går de så ofte de kan turer i skoen, pappa Svein Olav forklarer ivrig hva de finner. Han drar gjerne frem mobilen for å dokumentere det vakre.
– Enkelte ting kan jeg ikke være med på, men andre ting går helt fint. Det har tatt sin tid, men i dag går det mye bedre.

Liker ikke høye lyder og skarpt lys

Hjerneslagene har gitt Svein Olav store utfordringer knyttet til skarpe lyder, mye lys og at farger kan forsvinne. Han er rett og slett svært sensitiv for lys- og lydinntrykk.
– Med små barn, med skarpe stemmer har det vært en stor utfordring, forteller han oss oppriktig.

Svein Olav har sluppet unna den vanligste synsutfordringen etter hjerneslag, det at halve synsfeltet forsvinner på det ene eller begge øynene. Synet preges av at skarpsynet reduseres etter hvert som han blir sliten utover dagen. Han blir fort sliten når han leser. Han kjører fortsatt bil, men ikke når han er sliten.