Hurra for Braille!

Punktskriftens oppfinner Louis Braille nektet å la manglende syn hindre ham i å lese og skrive. 208 år etter hans fødsel er mange fortsatt takknemlige for at han banet vei til kunnskap for personer med synshemninger.

Nyhetssak fra 04. januar 2017

Gipsbyste av Louis Braille i Norges Blindeforbunds lokaler i Oslo.

4. januar 1809 ble Louis Braille født i Coupvray, øst for Paris i Frankrike. Braille er kjent som oppfinneren av punktskriften, som på mange språk bare kalles for braille. Louis Braille var 15 år da han oppfant punktskriften, og systemet fikk stor betydning for blinde og svaksynte.

Uheldig gutt

Lille Louis ble rammet av en stygg ulykke da han som treåring lekte alene på salmakerverkstedet til faren. Kniven han brukte til å skjære i et stykke lær, glapp fra de små hendene hans og rammet ham i det ene øyet. Uhellet stoppet imidlertid ikke med det, for det satte seg betennelse i såret som spredde seg til det andre øyet og gjorde ham blind.

Som tiåring fikk Braille innvilget et stipend slik at han kunne begynne ved Den kongelige skole for blinde barn, hvor barna lærte praktiske håndverk. På skolen lærte barna å lese taktile (opphøyde) gjengivelser av visuelle bokstaver. Denne formen for blindeskrift hadde en del ulemper, blant annet at brukeren ikke selv kunne produsere egne taktile tekster, og dermed ikke lese det de selv hadde skrevet, eller kommunisere med andre blindeskriftlesere uten hjelp fra seende translatører/avskrivere.

Seks punkter som forandret verden

Da han var 15 år gammel fant Braille opp et punktsystem inspirert av systemet til kaptein Charles Barbier de la Serre, som tidligere hadde besøkt skolen. Kapteinen han hadde med seg et system som soldater brukte for å kommunisere i mørket. Serres system var basert på tolv punkter, mens Brailles system var bygd opp ved hjelp av bare seks punkter. En bokstav skal lett kunne leses med en finger, og Braille fant ut at den ideelle bokstavstørrelse var på seks opphøyde punkter: tre i høyden og to i bredden. Av de seks punktene kan det dannes 63 tegn: bokstaver, skilletegn, tall og noter.

— Hadde det ikke vært for nettopp disse seks punktene, ville nok mitt og mange andre synshemmedes liv sett ganske annerledes ut, uttalte tidligere generalsekretær i Blindeforbundet, Gunnar Haugsveen, om Braille.

Lever videre

Braille-alfabetet ble snart utvidet og gjennomgikk flere endringer. I 1844 ble alfabetet anerkjent og startet sin seiersgang over hele verden, til det ble internasjonalt godkjent i 1876. I 1932 ble en universell Braille-kode for engelsk formalisert. Nye varianter av systemet fortsetter å vokse, og et stort antall mennesker har stor glede og nytte av innsatsen til denne mannen som gjorde livet enklere for så mange synshemmede verden over.

I dag er det flere bruksformer for Braille. Elektroniske hjelpemidler gjengir punktskriften slik at synshemmede kan navigere for eksempel på Internett på lik linje med seende.

Louis Braille ble smittet av tuberkulose og han døde etter en kraftig blodstyrtning 6. januar 1852, bare 43 år gammel.