Jeanette (21) advarer mot lek av laserpenn: – Det er ikke et leketøy

– Det er ikke et leketøy. Barn er uvitende om hvilke skader laserpenner kan gi, slik det var i mitt tilfelle, sier Jeanette Anine Bauthler Rustand.

Mistet nesten all skarpsyn

Da Jeanette var 11 år lekte hun med laserpennen kjøpt på Sydenferie. Ved å lyse med laserpennen direkte mot øynene ble alt rosa.
– Men raskt etterpå ble synet veldig «blurry» og tåkete. Jeg følte synet forsvant litt og litt, men trodde det etter hvert skulle komme tilbake igjen, forklarer hun.

Synet bedret seg ikke. Etter å ha vært hos øyelege ble det slått fast at laserpennen hadde gjort store skader på øyene hennes. 

– Jeg hadde bare igjen 10 prosent skarpsyn på begge øynene, og måtte bruke sidesynet mitt for å se. 

Fikk hverdagen snudd opp ned

Uhellet med laserpennen gjorde at Jeanette fikk en helt ny hverdag. Hun måtte slutte med fotball, da hun ikke lenger kunne se ballen. For å følge undervisningen i klassen brukte hun egen datamaskin og nettbrett som kunne forstørre skriften. 

– Jeg var så nedfor en periode. Jeg følte meg begrenset på så mange måter. Heldigvis fikk jeg god støtte fra lærere, spesialister og legen min på Ullevål. Når en opplever noe så traumatisk som barn, er det viktig å bli sett, sier Jeanette.

– Et mirakel

Mange kan få livsvarige øyeskader etter lek med laserpenn. Men Jeanette var heldig. Cirka to år senere bedret synet seg, trolig fordi øynene hennes ikke var ferdig utviklet.

– Det var et mirakel. Ingen så for seg at synet mitt skulle bli så bra så fort. Det føltes så godt å kunne se foreldrene mine igjen, kunne spille fotball ... Å se godt gjør alt så mye enklere, sier Jeanette, som nå er blitt 21 år.

For tiden bor hun i Stavanger, der hun utdanner seg til sykepleier. Arret på netthinnen etter laserpennen forsvinner aldri. I dag er hun veldig lyssky og må bruke polariserte glass i solen.

Trend blant barn og unge

I en nyhetsartikkel TV 2 publiserte 2. juli 2020, forteller Trine Johnsen, optiker og fagsjef i Specsavers, at flere barn har kommet inn med synsskader etter å blitt utfordret til å stirre inn i en laserpenn.

Sterke laserpenner er ulovlig å selge i Norge, men disse kan enkelt skaffes på internett eller på utenlandsferie.

– Disse laserpennene er helseskadelige og man bør absolutt holde seg unna. Det selges fortsatt laserpenner i mindre sterke varianter. Det skulle vært forbudt, avslutter Jeanette.

Forbundsleder i Norges Blindeforbund, Terje André Olsen, ber barn og unge å holde avstand fra laserpenner.  

– Dette er ikke leketøy selv om det kan se sånn ut. Når vi vet det kan gi varige skader må vi behandle dette annerledes.

Hvis du vet eller tror at barnet ditt eier en laserpeker bør du sjekke oppgitt styrke og eventuelt ta ut batteriet og ødelegge batterikassen så pekeren ikke kan misbrukes, skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).  

Videre skriver DSA at styrken skal være oppgitt på laseren eller i bruksanvisningen, men tester har vist at styrken oftere er høyere enn oppgitt. 

Hva betyr laserklassene? 

Laserklasse 1: Laserpeker i denne klassen er lovlig. 

Laserklasse 2: Laserpeker i denne klassen er lovlig, men den skal være utstyrt med gul/sort trekantet merke som viser klassifisering og fysiske egenskaper. Blunking vil beskytte netthinnen. 

Laserklasse 3R: Laserpeker i denne klassen er farlig for øynene og krever godkjenning. Den skal være utstyrt med gul/sort trekantet merke som viser klassifisering og fysiske egenskaper. Blunking eller det å snu seg bort vil normalt være nok til å forhindre øyeskade. 

Laserklasse 3B: Laserpekeren kan skade øyet på kort tid og krever godkjenning. Lys som reflekteres i et speil/vindu kan være like farlig som direkte eksponering. Faren for alvorlig øyeskade vil variere etter hvordan strålen treffer øyet og styrken på laseren. 

Laserklasse 4: Laserpekere i denne kategorien kan forårsake store alvorlige øyeskader, brannskader på huden og antenne brennbart materiale. De er ulovlige uten godkjenning og krav til bruk er strenge. 

Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 

Les saken i TV 2 her