Merknader til statsbudsjettet verdt å merke seg

Nyhetssak fra 12. desember 2015

Denne uka gleder vi oss over merknader i statsbudsjettet fra flere stortingskomiteer som er veldig viktige for blinde og svaksynte. Dette er resultat av nitidig påvirkningsarbeid fra Blindeforbundet sentralt og i våre fylkeslag. Her får du oversikt over de viktigste merknadene.

Han Fredrik Grøvan fra Krf er medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen og har kjempet for TT-ordningen. Derfor fikk han, og Knut Arild Hareide som også er avbildet, kake. Den står det Tusen takk. TT = veien til et aktivt liv.

Oppsummering: Det er lagt inn et tillegg fra helsekomiteen på tre millioner kroner til likemannsarbeid der blinde hjelper blinde. For transporttjenesten er det slått fast at forsøkene i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold vil videreføres i 2016. Støtten til et nasjonalt transportopplegg dobles fra 2015 til 2016 og i merknaden fra samferdselskomiteen går det frem at støtten vil øke betydelig i 2017. En enstemmig utdanningskomité slår fast at synshemmede elever skal få tilgjengelige læremidler tidsnok. Utdanningskomiteen understreker prinsippet om brukerstyring i studieforbundene slik at det ikke legges føringer på bruken av tilskudd ut over det som er i dag. Arbeidet med tilgjengelige museer skal prioriteres, poengterer kulturkomiteen. Mange organisasjoner har viktige inntekter fra bingovirksomhet og kulturkomiteens merknad vil kunne øke disse inntektene betydelig.

Fakta:  Når en komité har sluttført sitt arbeid med en sak, avgir komiteen en innstilling. Innstillingen blir deretter behandlet i Stortinget. Gjennom innstillingen markerer partiene sine politiske standpunkter, og fremmer forslag til vedtak. Komiteens merknader: Synspunkter på sakene som behandles, blir skrevet som merknader i innstillingen. Ikke alle merknader danner grunnlag for forslag til vedtak, men de er likevel viktige politiske signaler til regjeringen og offentligheten.

 Mer detaljert om merknadene:

Tillegg på tre millioner kroner til likemannsarbeid

Helsekomiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det som følge av budsjettforliket er enighet om å foreslå å bevilge tre millioner kroner til Blindeforbundets likemannsarbeid.  Kapittel 761 post 71 økes med tre millioner kroner.

Likepersoner er blinde og svaksynte som besøker mennesker som nettopp har mistet synet. De gir råd, motivasjon og oppfølging for å starte rehabiliteringsløp.  Eksempel på likemannsarbeidet i Blindeforbundet; en blind lærer en annen blind punktskrift

 

Forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Samferdselskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Transporttjenesten  (TT-ordningen) er ment for dem som ikke kan benytte ordinær  kollektivtransport som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sansenedsettelse er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet i 2012 igangsatte et forsøk rettet mot TT-brukerne med særlige behov. Forsøket skulle opprinnelig vare i to år, til 1. april 2014, men er senere forlenget, senest ut 2015 i påvente av evalueringen av ordningen. Flertallet viser til at brukerne betaler en egenandel for tjenesten i samsvar med fylkeskommunenes eget regelverk. Flertallet har merket seg at forsøkene er gjennomført i samarbeid med brukerorganisasjonene, og midler ble tildelt fylkeskommunene Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold.

Flertallet viser til budsjettforliket hvor det er enighet om en bevilgning på 22 millioner kroner (44 mill. kroner påløpt) til opprettelse av en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov.

Flertallet legger til grunn at erfaringene fra forsøksordningen vil kunne danne et godt grunnlag for videre utvikling av en ny nasjonal TT-ordning. Flertallet forutsetter at kriterier og innretning for den nye ordningen utarbeides i dialog med brukerorganisasjoner og berørte parter. Flertallet forutsetter at ordningen som brukergruppene i de tre fylkene Østfold, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har, og som gjelder ut 2015, blir videreført fram til ny ordning kan implementeres i 2016.

Rett til opplæring i dagliglivets aktiviteter

Flertallet i Kirke, utdanning- og forskningskomiteens, Høyre, Frp og Krf ber regjeringen om å utrede hvordan retten til opplæring i dagliglivets aktiviteter (ADL) for svaksynte og blinde elever best ivaretas uten å gå ut over ordinær undervisning .Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.

Enstemmig merknad: Tilgjengelige læremidler tidsnok  

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015, der bevilgningene på post 1 ble redusert med 5 mill. kroner. Flertallet forutsetter at endringer ikke reduserer tilbudet til brukerne.

Flertallet mener at skolen skal være en trygg arena for læring. I den forbindelse er det en forutsetning at tilrettelagte læremidler for elever med spesielle behov er tilgjengelige. Flertallet er positive til at regjeringen reduserer kommunenes kostnader tilknyttet gebyr til lydbøker. Flertallet støtter regjeringens intensjon om å redusere gebyrene slik at kommuner og fylkeskommuner på sikt kun skal dekke formidlingskostnader. Kap.230 og 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem.

Forutsigbar, brukerstyrt  voksenopplæring 

Kirke, utdanning- og forskningskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er viktig at studieforbundene, i likhet med andre deler av frivillig sektor, får beholde sin egenart og får utvikle seg på egne premisser, innenfor gjeldende lovverk for studieforbund. Flertallet vil understreke betydningen av å beholde tilskudd til studieforbund som en forutsigbar, fri og fleksibel tilskuddsordning tilpasset et mangfold av ulike forbund som hver oppfyller ulike deler av lovens formål for studieforbundene. Det er viktig å opprettholde prinsippet om brukerstyring og at behov og ønsker for hvilke kurs som skal tilbys, defineres lokalt, fritt for statlig overstyring.

Flertallet støtter arbeidet for hvordan ordningen kan utvikles til å bedre ivareta målene i loven for å stimulere til inkludering og forhindre utenforskap, men mener at regjeringens forslag om å øremerke 10 prosent av tilskuddet til slike tiltak først og fremst vil skape mer byråkrati og administrasjon, sette større krav til dokumentasjon og rapportering og skape vesentlige utfordringer for personvernet. Flertallet frykter at resultatet blir større barrierer for både arrangører og deltakere, og mindre ressurser til aktivitet og mangfold. Flertallet mener derfor at en slik øremerking er lite hensiktsmessig, og ønsker ikke dette innført.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen gå i dialog med studieforbundene og komme tilbake til Stortinget med en modell for hvordan tilskuddene til studieforbund kan utformes, slik at de når nye grupper og ivaretar målene om flere tilbud rettet mot inkludering og integrering. Øremerking av tilskudd (post 70).

Tilskudd  

Kulturkomiteen merker seg at tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes av Norsk lyd og blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på samme nivå som 2015.

Museums- og kulturvernformål

Kulturkomiteen viser til at det fremdeles er et arbeid å gjøre når det gjelder universell utforming, da kun 64 prosent av museene kan melde at de har tilrettelagt for blindeskrift, tegnspråk og lettlest informasjon, og kun 43 prosent melder at deres nettsteder følger Web Accessibility Initiative (WAI), som er en standard for universelt tilgjengelig nettsteder. Komiteen er opptatt av at museene skal være tilgjengelig for alle, og derfor er det viktig at dette arbeidet prioriteres.

Rammevilkår for bingo

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på den verdien inntektene fra bingospill har for lokale lag og foreninger over hele Norge. Flertallet er kjent med at det i 2010 ble innført begrensninger for norsk bingovirksomhet for å sikre sosial ansvarlighet. Flertallet er videre kjent med at en svekkelse av det økonomiske driftsgrunnlaget til norske bingohaller kan ha sammenheng med den kraftige etableringen av dette spilltilbudet på det norske markedet. Flertallet mener at regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for bingo i Norge, da bransjens omsetning stadig synker og nærmer seg et kritisk punkt hvor avvikling kan bli realitet. Under behandlingen av Prop. 98 L (2010–2011) anførte Stortinget at en for stram regulering av bingobransjen ville føre til en betydelig reduksjon i overføringene til lokale lag og foreninger. Flertallet viser til at i henhold til dagens regelverk for bingospill skal det gå minimum 30 sekunder fra et spill er ferdig til ny trekning kan finne sted. Resultatet er at det oppstår en lang pause i spillet. Erfaringene viser at spillet dermed mister mye av sin attraktivitet, og bingobransjen taper omsetning. Dette går derfor utover inntektene til lokale lag og foreninger, og brukerne velger andre spill. Av hensyn til betydningen bingoinntektene har for lokale lag og foreninger, mener flertallet derfor at regjeringen bør se nærmere på rammevilkårene for bingo i Norge. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til statsbudsjettet, der det fremgår at utbetalingen til bingoformål har vært relativt stabil de siste tre år. Disse medlemmer ser i likhet med regjeringen ingen grunn til å gjøre endringer i ansvarlighetskravene.