Mormor-tid er gull verdt i julestria

Adventstid og mormor-tid er kos og glede for både Marie (3) og «momo» Henny Torkilsrud (69). – Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så fint å være mormor, forteller Henny stolt og glad.

Nyhetssak fra 18. desember 2018

Pepperkakebaking er stas! Marie 3 år (til høyre) storkoser seg hos mormor «momo» Henny Torkilsrud. De ferdige pepperkakefigurene går ned på høykant. Foto: Line Lyngstadaas

Adventstiden hjemme hos Henny på Strømmen i Akershus er forbundet med kos og glede. Det pyntes tidlig til jul og julebaksten er i full gang.
Duften av pepperkaker slår mot oss når vi trår over dørterskelen denne ettermiddagen. Tre år gamle Marie stormer mot oss usjenert med juleforkle og nissetøflene på, og den lille gule rullekjevla i hånden. Hun forteller stolt at hun og «momo» skal bake pepperkaker og at de skal bli tatt bilde av. Og det er nettopp derfor vi har kommet. Vi skal få være med Marie og svaksynte mormor Henny å bake pepperkaker til jul.

Etter over 30 år i Blindeforbundets tjeneste gikk Henny av med pensjon for to år siden. Noen stillesittende pensjonisttilværelse har det ikke blitt. Riktig nok har hun fått mer fritid, men denne fylles av verdifulle stunder med barnebarnet Marie. Det er hektiske dager, men så er det dette Henny fryder seg over i livet også.

– Det er så godt å ha god tid til å gjøre ting sammen. Vi er på biblioteket på søndager, vi går på kafé, vi leker, vi er på hytta, vi baker og lager mat sammen – Marie elsker nemlig å bake, forteller Henny.

Ikke til hinder

Henny er født med albinisme, men likevel ikke den som hverken har bekymret seg så mye over sine synsproblemer, eller følt at det har hindret henne så mye.
– Det er en forskjell på å være småbarnsmor og bestemor, sier hun. I rollen som bestemor kjenner hun at hun er mye tryggere enn da datteren Anette var liten. Bekymringene kommer ikke så lett, og dermed blir en mindre stresset.

At Henny ikke ser så godt, har ikke vært et tema mellom de to. Som i de fleste familier så blir en jo vant til og lærer hverandre å kjenne som den man er.

– Marie er nok litt for liten til å ha gjort seg de store tankene om mormors synshemming, forteller Henny oppriktig.

– Hun synes det er spennende å låne lupene mine å se på små ting.

Trener jevnlig med andre

Pensjonisttilværelsen har gjort at tiden strekker bedre til for å tilbringe kvalitetstid med barnebarnet. Men trodde du at det var nok for Henny? Den spreke pensjonisten er også en ivrig mosjonist. Flere ganger i uken leder hun et lavterskeltilbud i kommunen for å holde både seg selv og andre i form.
I privat regi arrangerer hun også gå-gruppe i nærmiljøet. På forhånd annonserer hun hvor de skal gå og distansen på Facebook-sidene sine.
– Da vet jo folk hvor lang turen er, og passer den for dem er det bare å bli med på turen, avslutter Henny.