Positive svar fra helseminister Bent Høie

Under vår markering av Verdens synsdag i Litteraturhuset, ble det blant annet lagt fram tall om hvor mange som blir rammet av synsproblemer etter hjerneslag. Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad fulgte opp saken og stilte skriftlig spørsmål i Stortinget til helseminister Bent Høie.

Nyhetssak fra 29. oktober 2018

Helseminister Bent Høie og stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad. Bilder fra stortinget.no og regjeringen.no

– Det er gledelig og veldig viktig at slagpasienter nå skal får vurdert synsfunksjonen sin. Høie legger jo til grunn at dette vil implanteres i 2019.  Vi i Blindeforbundet vil være en aktiv pådriver for at dette vil skje så rakt som mulig, sier leder for seksjon samfunnskontakt i Norges Blindeforbund, Sverre Fuglerud.

Her er Høies svar til Grimstad:

Spørsmål nr. 166 til skriftlig besvarelse - hva vil helseministeren gjøre for at synssjekk etter hjerneslag iverksettes raskere og mer omfattende enn det som gjøres i dag.

Jeg viser til brev av 18. oktober 2018 fra Stortingets president med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Carl-Erik Grimstad:

"Hva vil helseministeren gjøre for at synssjekk etter hjerneslag iverksettes raskere og mer omfattende enn det som gjøres i dag?

Begrunnelse:

Under Norges blindeforbunds seminar på verdens synsdag 11. oktober ble det lagt fram tall som viser at 60% av de som får hjerneslag kan bli rammet av synsproblemer.

Dokumentasjonen bak disse tallene kan diskuteres, men det som er sikkert per i dag er at mange ikke får utredet synsvanskene sin godt nok. Mitt inntrykk er at det ofte ikke er god nok kartlegging av synsvanskene i slagenhetene, og kanskje heller ikke blant fastlegene. Vi har verktøyene, men vi bruker de trolig ikke tilstrekkelig systematisert.

Personer med slike synsproblemer får store utfordringer i hverdagen. De oppdager ikke hindringer, velter ting, overser folk de møter, har vansker med å finne fram i butikker, osv. Det vil også kunne føre til trafikkulykker, da sjåfører med synsutfall kan overse personer og gjenstander i veibanen, og som som fotgjenger oppdager de ikke andre trafikanter tidsnok.

Mange pasienter opplever problemer som kunne vært mindre om de hatt fått bedre kartlegging av synsvanskene og fått oppfølging av synspedagog, kursing i Blindeforbundets senter i Hurdal eller lignende tilbud ellers i landet. Enkelte steder er det knapt noe tilbud.

Dersom alle med synsvansker og behov for oppfølging skal få hjelp, trengs det sannsynligvis større kapasitet. På kurs får de slagrammede informasjon og lærer teknikker for å takle synsvanskene best mulig. Det resulterer i at mange opplever bedring, og/eller at det blir enklere å leve med skadene.

 Det trengs åpenbart bedre dokumentasjon på effekten av rehabilitering etter synsfeltutfall og andre synsskader som følge av hjerneslag, tilsvarende rehabilitering og opptrening etter lammelse i et bein eller en arm. Det er trolig et betydelig potensiale bare man kommer raskt nok i gang. Når man kan trene opp igjen andre skader, som for eksempel lammelse så godt, er det rimelig å anta at man kan trene opp igjen også deler av hjernen som har med synet å gjøre. Plastisiteten i hjernen og evnen til reorganisering i hjernebarken, som gjør det mulig for områder som ikke er skadet å ta over noe av funksjonen for skadet vev, er størst i starten. Men for å få den fulle effekten av den omtalte behandlingen, trengs åpenbart mer forskning."

Svar:

Synsproblemer er et stort problem for mange slagpasienter. Det framgår av de nasjonale faglige retningslinjene for behandling og rehabilitering av hjerneslag at synsproblemer har blitt rapportert hos opptil 60 prosent av slagrammede.

I forbindelse med revisjon av den nasjonale retningslinjen for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, ble det gjort en kunnskapsoppsummering om synsforbedrende tiltak. Kunnskapsoppsummeringen, sammen med ekspertenes erfaring og kunnskap, har dannet grunnlag for de faglige anbefalingene i den reviderte nasjonale retningslinjen for behandling og rehabilitering av hjerneslag som ble lagt fram i desember 2017.

I den reviderte nasjonale retningslinjen framgår det at synsfunksjonen bør vurderes etter hjerneslaget, og pasienter med synsproblemer bør henvises til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog.

Retningslinjen foreslår også behandling med kompensatoriske tiltak for slagrammede med synsfeltutfall. Spesifikke kompensatoriske tiltak kan være trening i visuelle søkestrategier, trene øyebevegelser for lesing, bruk av blinklys eller fargetegn og trening i å utføre daglige aktiviteter. Det framgår av retningslinjen at det ikke er grunnlag for å anbefale i hvilken tidsperiode etter hjerneslaget tiltakene bør iverksettes. Tidsangivelsen varierer i studiene fra 5 dager til 7,5 år.

Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å lage pakkeforløp for hjerneslag. De første pakkeforløpene er allerede implementert, mens pakkeforløp for rehabiliteringsfasen av hjerneslag blir lagt fram i 2019. Pakkeforløpene innebærer at helsetjenesten må planlegge hvilke tjenester det er behov for, og hvilken kapasitet og kompetanse som er nødvendig. Pakkeforløpene bygger på de reviderte nasjonale retningslinjene.

Jeg legger til grunn at helsetjenesten implementerer pakkeforløp og den nasjonale retningslinjen slik at pasientene får vurdert synsfunksjonen.

Avslutningsvis nevner jeg at folketrygden, gjennom Arbeids- og velferdsetaten, dekker tilpasningskurs for at personer med synstap skal styrke evnen til å klare seg i daglig- eller arbeidslivet. Kursarrangører, som Blindeforbundet, kan søke Arbeids- og velferdsdirektoratet om å arrangere tilpasningskurs, for eksempel for personer med hjernerelaterte synsvansker.

Med hilsen

Bent Høie