Tilgjengelighetsdagen - Hvite stokkens dag

Nyhetssak fra 15. oktober 2015

15. oktober er den hvite stokkens dag. Dagen er internasjonal og markeres på ulikt vis rundt om i verden. - I Norge har vi ikke noen stor tradisjon på å feire dagen, sier Sverre Fuglerud, seksjonsleder for informasjon og samfunnskontakt i Norges Blindeforbund, og selv svaksynt. I Norges kaller vi dagen Tilgjengelighetsdagen.

Den hvite stokken er en god følgesvenn for mange synshemmede. Den er internasjonalt kjent og super å bruke for eksempel på reise som her. Trillekofferten i den ene hånden og stokken i den andre.

– For meg er den hvite stokken et av de viktigste hjelpemidlene jeg har, jeg går mange kilometer med den hver dag, forteller Fuglerud.

Den hvite stokken er et internasjonalt symbol om at det er en person med nedsatt syn som holder den. Fuglerud forteller at den fungerer like godt i Norge, som i utlandet.

– Det er ikke ofte jeg dulter borti andre mennesker når jeg er ute og går, men de gangene det skjer er folk veldig forståelsesfulle når de ser stokken, sier han.

Han forteller også at stokken er effektiv i trafikken og opplever ofte at bilister stopper når han skal krysse veien i et fotgjengerfelt.

Stokken fungerer som en forlenget arm, den synshemmede fanger opp hindringene på bakkenivå med stokken og unngår dermed å snuble eller falle utenfor for eksempel en fortauskant, eller gå på et reklameskilt utenfor en forretning.

Hvite stokker selges blant annet av firmaet Adaptor og de hjelper til med å velge riktig lengde til personen som skal bruke den. Kroppshøyde og ganghastighet er to av kriteriene for å finne riktig stokk, i tillegg kan lengden på de fleste typene stokker justeres med et enkelt grep.
– Det hender jeg har litt god tid og justerer inn stokklengden litt, men vanligvis er den rundt 180 centimeter lang, avslutter Fuglerud.

– min beste følgesvenn!

Nyvalgt nestleder i Norges Blindeforbund, Thor Tyslym, skrev dette om sin hvite følgesvenn i 2014:

Den hvite stokken – min beste følgesvenn!

For noen år siden ble jeg kjent med en slank liten hvit fyr som påstod at han kunne hjelpe meg når jeg var på farten, enten det nå var innendørs på hoteller eller kjøpesentra eller på reise med buss, båt, fly eller tog.

Vi har reist mye sammen og også gått turer på asfaltveger eller ute i naturen. Men vi var ikke helt fornøyde med oss selv, så da vi fikk tilbud om et kurs på Hurdal syn- og mestringssenter tok vi oss på tak og meldte oss på.

Vi ankom i senteret i spenning og møtte også andre som hadde samme hvite venn, men som ennå ikke stolte helt på ham, så den hvite vennen var slått sammen uten mulighet til å vise sine ferdigheter.

Vi utvekslet litt erfaringer om kvelden, men etter frokost mandag morgen møtte vi våre instruktører anført av Ellinor med sine hjelpere Ingrid og Dag Olav, og da måtte vi alle skrifte om hvorfor vi ikke helt ut aksepterte vår hvite venn og hva vi ville endre på under kurset.

Deretter startet arbeidsdagen for oss alle, og du verden for en opplevelse! Vi trålet Hurdalsenteret innvendig og utvendig på kryss og tvers, fulgte opplagte ledelinjer og lærte å lage våre egne holdepunkter. Vi orienterte oss sammen med vennen også ved hjelp av hørsel og lukt og endring av lufttrykk – vi entret trapper og heiser, fortau og veier med ”dødsforakt”, alt under kyndig og myndig ledelse av våre instruktører.

Under treningen utviklet vi alle et nærmere og varmere vennskap med våre hvite venner og lærte oss å stole på hverandre. Høydepunktet var treningen i Hurdalsenterets rulletrapp, som er innelåst utenom kursaktivitetene. Her fikk vi grundig informasjon om rulletrappens funksjoner og hvordan vi skulle benytte oss av denne uten frykt. Vi var alle dypt konsentrerte og våre hvite venner fulgte med underærbødig oppmerksomhet.

Så skulle vi prøve oss – spenningen var til å ta å føle på, spesielt for de som tidligere hadde noen dårlige erfaringer fra før. Men samarbeidet fungerte helt flott og frykten ble borte for denne trappetypen.

Til slutt den fjerde dagen med intens trening og konsentrasjon, samlet vi oss i plenum. Berit, Elisabeth, Johnny, Karl Gudmund og Thor sammen med våre instuktører og våre beste følgesvenner. Vi var skjønt enige om at disse dagene gjorde et vendepunkt i vårt samliv med våre hvite venner og at vi trygt kan anbefale andre å prøve det samme som oss. Det vil man ikke angre på og vi takker Blindeforbundet for et flott arrangement!