Hvor fargeblind er du egentlig?
[Nærbilde av havlvstekt kjøttdeig i stekepanne. En tresleiv vender på kjøttdeigen]
Fortellerstemme: synes du denne kjøttdeigen ser ferdig stekt ut? I så fall har du problemer med fargesynet.
[Bildet manupuleres slik at de ustekte rosa områdene i kjøttdeigen for nesten samme utseende som den stekte]
Slik kan det se ut for en som er fargesvak
[Det freser i stekepannen]
[Rigmor C. Baraas, professor i optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Sørøst-Norge]
Generelt sett er det for lav bevissthet, og hvor vanlig rød/grønn fargesvakhet er, og hva slags problemer det kan medføre.
[Bena på mange personer som går raskt på et gangområde]
Fortelleren: Ein av tolv gutar og menn slit med å skilje raudt fra grønt.
[Illustreres med en rød mann som skifter til grønt i et fotgjengerfelt, og en person som krysser gangfeltet]
Dei er såkalla fargesvake.
[Bilder fra et brettspill med brikker og terninger i forskjellige farger]
Fortelleren: I ei rekke situasjoner vil dei få problem.
[Bildene av brettspillet manipuleres så brikkene får nesten samme farge, en Playsyation konsoll og bilder fra et tv-spill med fortballspillere. Bildet manipuleres slik at fotballspillerne får omtrent samme farge på draktene]
Baraas snakker til en ung mann: Skal vi gå å teste fargesynet ditt?
Han svarer: Det kan vi godt gjøre.
Fortelleren: Allereie på barneskulen merka Huy Dinh Tran at noko var gale.
Tran forteller: Jeg klarte ikke å tyde skrifta på skolen når læreren brukte rødt kritt på grønn tavle. Og det sleit jeg veldig med, jeg har fortsatt det samme problemet.
[Baraas viser Tran to oppslag i en spesialbok som benyttes for å avdekke fargesvakhet hos mennesker]
Forteller: Skuleelevar treng godt fargesyn for å løyse oppgaver i undervisninga
[Baraas står på foreleserplassen i et auditorium. På tavla er det et projektorbilde av et kart]
[Næerbilde av kartet]
Baraas: Det her ser ikke ut som forskjellige farger for en som er fargesvak
[bildet av kartet manipuleres så forskjellige fargede områder ser neste like ut]
når en lærer da henviser til at det rosa eller det rødlige området er sånn og sånn, og det lysegrønne er sånn og sånn, så gir ikke det nødvendigvis mening til den som har en rød/grønn fargesvakhet
[Bilde av en person som går langs en bygning. På evggen er det fargesterke områder i forskjellige farger]
Fortelleren: Ofte er ikke læraren eller eleven sjølv klar over fargesvakheita.
Baraas: Når læreren sier, du tuller, og barnet ikek vet at de har en rød/grønn fargesvakhet, så vil de kanskje selv tra at jeg kan ikke dette her, eller jeg skjønner ikke dette her
[Tran tester fargesynet sitt i et instrument]
Forteleren: Baraas meiner at alle barn som sliter på skulen, bør bli testa fro fargesvakheiter.
Baraas: Og da er det noe med at man gir alle en mulighet til å legge til rette så man kan få lært så godt som mulig med det synet man har.
Baraas til Tran: Du kom jo helt klart ut med at du har en rød/grønn fargesvakhet. Tran nikker og sier: Jeg skal være litt mer obs på akkurat det da, som foreksempel hvis læreren skriver med grønn eller rød, så skal jeg be han skrive med en annen type farge, fordi det gjør det lettere for meg å lese og studere.
[Noen skriver med hvitt kritt på grønn tavle, 1+1=2, 1+2=3]