Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Diskriminering i skole og utdanning

Avslag på studieplass på grunn av nedsatt syn. Manglende universell utforming av digitale læremidler. Og veiledning om manglende individuell tilrettelegging i skole og høyere utdanning.

Her finner du: 

Hva har skjedd? Eksempel

Petter hadde jobbet som vikarierende fengselsbetjent i 5 år, og er svaksynt. Etter å ha tatt kurs og fått anbefaling fra fengselet, søkte han på fengselsbetjentutdanning. Etter å ha bestått en fysisk test og gjort et intervju, fikk han likevel avslag på studieplass. Begrunnelsen fra fengselsskolen var at synstapet ville innebære risiko og sårbarhet som lærling under utdanning. Avslaget var en vurdering basert på høyskolens opptakskrav og regler, men ikke en individuell vurdering av søkerens dokumentasjon av sin erfaring og prestasjonsevne. Petter synes dette var litt spesielt siden han hadde jobbet som vikar i mange år, klarte seg bra – og også viste til dette i opptaksprosessen.

Hvilke rettigheter har du, og hvordan går du fram hvis du skal klage til Diskrimineringsnemnda?

Dette kan være diskriminering etter det generelle diskrimineringsforbudet. Du kan derfor følge de samme trinnene som i nekt av varer og tjenester.

Avgjørelser om avslag på studieplass grunnet funksjonsnedsettelse

Digitale læremidler eller plattformer som ikke er universelt utformet

Hva har skjedd? Eksempel

Stine er skoleelev, og har en synshemming. I skolen brukes apper og nettsider i undervisningen, såkalte digitale læremidler. Men knappene leses ikke opp og man kan ikke navigere mellom menyene.
Stine får ikke med seg undervisningen fordi både navigasjon og å lese innholdet ikke er mulig med synstekniske hjelpemidler. Foreldrene reagerer på dette og bestemmer seg for å klage til Diskrimineringsnemnda.

Hvilke rettigheter og krav til digitale læremidler gjelder?

Loven sier at både offentlige og private virksomheter plikter å universelt utforme hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), rettet mot eller stilt til rådighet for de som har nytte av den. Det inkluderer nettløsninger, mobilapplikasjoner og digitale læremidler. Det gjelder både eksisterende og nye løsninger.

Hva kan du gjøre hvis du er usikker på hva som er feil?

Hva kan du gjøre for å undersøke om det er appen eller nettsida som inneholder feil? Les mer her.

Hvordan går du fram for å klage på manglende universell utforming av et digitalt læremiddel?


Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?

Du kan klage på egne vegne, som foresatt til et barn, eller med fullmakt på andres vegne. Det er et krav at den personen som klagen handler om har direkte interesse av utfallet av saken. Du må derfor få fram at du eller noen du sender klagen på vegne av har behov for universell utforming av læremiddelet.

Organisasjoner kan klage på diskriminering som rammer synshemmede som gruppe, dersom de jobber med synshemmedes rettigheter. Det samme gjelder for andre funksjonsnedsettelser og funksjonshemmedes organisasjoner.

Hvem skal klages inn?

Det er skolen eller utdanningsetaten i din kommune som skal klages inn, ikke utgiver eller produsenten av appen.

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er vanlig å sende klagen via elektronisk klageskjema. Du kan også diktere klagen via telefon. Da kan du kontakte nemndas sekretariat. Du kan be om å få snakke med dem, enten ved at de ringer deg opp eller ved å ringe dem på telefon +47 909 33 125 mellom klokka 10 og 14.

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med Norges Blindeforbund (telefon 23 21 50 00), Stopp Diskrimineringen stopdisk.no, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som også kan veilede deg. Les mer om ulike måter du kan sende klagen, og om klageprosessen her.

Hva må du tenke på når du skriver klagen?

Start med å skrive ned eller diktere hva som er problemet, eller på annet måte dokumentere feil og mangler. Her er noen punkter du bør ha med i en klage på manglende universell utforming av digitale læremidler eller plattformer:

  • Hva slags synsteknisk utstyr som brukes, modell på datamaskin eller nettbrett, skjermleser og nettleser.
  • Navn på læremiddelet og faget det brukes i.
  • Det er skolen eller utdanningsetaten i din kommune som skal klages inn, ikke utgiver eller produsenten av appen. Men du kan gjerne nevne hvem som har gitt ut eller levert læremiddelet til skolen.
  • Hva skjer når du eller barnet forsøker å navigere og bruke de ulike funksjonene på appen eller nettsiden? Beskriv hva som ikke fungerer, trinn for trinn.
  • Ta gjerne skjermdumper som dokumenterer hva som ikke fungerer hvis du kan.
  • Hvis du har kontaktet skolen først uten resultat, kan svaret være nyttig dokumentasjon til Diskrimineringsnemnda.

Du kan også følge samme skritt som i veiledningen Diskriminering når varer og tjenester ikke er universelt utformet. Eksempel på tekst i klagen kommer her:

Eksempel på tekst i klagen

Skolen til mitt barn benytter et digitalt læremiddel for matematikk som ikke er universelt utformet. Det fører til at barnet ikke får deltatt i all undervisningen. Hun blir dermed diskriminert på grunn av sin synshemming.

Hun er blind og bruker derfor PC med skjermleser JAWS og tastatur med punktskrift, en leselist, som er synstekniske hjelpemidler. Men hun får verken navigert rundt mellom menyene, får ikke opplest knapper og får ikke lest opp innholdet med sitt synstekniske utstyr.

Jeg har hatt dialog med skolen om dette en stund, og blant annet påpekt flere konkrete feil og mangler ved appen, uten at disse er rettet. Dette skulle uansett ha vært utformet etter lovpålagte standarder da læremiddelet ble publisert.

Min datter får dermed ikke tilgang til undervisningen på linje med andre elever. Vi mener dette er ulovlig, og klager med dette til Diskrimineringsnemnda.

Avgjørelser om digitale læremidler og plattformer

Manglende individuell tilrettelegging i skolen eller høyere utdanning

Hva har skjedd? Eksempel

Oliver trenger tilrettelegging av eksamen fordi han er synshemmet. Han søkte om ekstra tid til eksamen, samt mulighet for å ta pauser ved behov. Oliver søkte også om å få engelskeksamen i muntlig form i stedet for skriftlig. Han fikk innvilget ekstra tid og pauser på eksamen. Men han fikk ikke gjennomføre den muntlig i stedet for skriftlig, selv om synspedagogen som skrev en faglig vurdering i saken anbefalte dette. Etter å ha gjennomført eksamen skriftlig, fikk Oliver dårligere karakter enn han har fått tidligere. Han tror det er fordi eksamen ikke ble tilrettelagt slik han hadde søkt om. Nå lurer han på hva han kan gjøre for å klage inn dette.

Hvilke rettigheter og plikter har du når det gjelder individuell tilrettelegging i skole og utdanning?

Utgangspunktet er at med en funksjonsnedsettelse, her synshemming, har rett på individuell tilrettelegging av egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Dette sier likestillings- og diskrimineringsloven § 21.

Det finnes en egen bestemmelse om individuell tilrettelegging for studenter i universitets- og høyskoleloven § 4-3c.

Det er noen unntak fra denne retten. Les mer om dine rettigheter og plikter her: Hva slags tilrettelegging har du krav på?

Hva kan og må du gjøre for å få gjennomført retten til individuell tilrettelegging?


Du må skrive til skolen og be om tilrettelegging

Du må sørge for at skolen eller utdanningsstedet får beskjed om dine eller barnets behov. Det må du gjøre skriftlig. Skolen skal fatte et enkeltvedtak om tilrettelegging.

Det kan også være lurt å informere din skole eller utdanningssted om lover og regler for individuell tilrettelegging, se for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudets sider om dette.

Du må begrunne hvorfor du eller barnet trenger akkurat denne tilretteleggingen, og dokumentere dette

Har du søkt om tilrettelegging og vist til dokumentasjon, for eksempel fra fastlege eller synspedagog som bekrefter dine behov? Det er viktig å legge ved dette. Dokumentasjonen kan være et brev fra fastlege, synspedagog eller andre spesialister på synshemminger. De må forklare hva du trenger av individuell tilrettelegging og forklare hvorfor du trenger akkurat denne formen for tilrettelegging. Lærestedet kan ikke kreve å få vite diagnose.

Hva kan du gjøre hvis du ikke får den tilretteleggingen som fagfolk har skrevet at du trenger?

Hvis du ikke får tilretteleggingen du ber om, kan du spørre hvorfor. Skolen har plikt til å begrunne et enkeltvedtak hvis de avslår eller bare delvis innvilger det du ber om av tilrettelegging. Hvis de ikke gir noen begrunnelse, er dette en saksbehandlingsfeil etter forvaltningsloven § 24. Da kan du vise til denne lovbestemmelsen og kreve en begrunnelse.

Hvem klager du til?

Du sender en klage til den skolen som har fattet vedtaket. De skal sende saken videre dersom de ikke gir deg medhold etter å ha sett på saken på nytt.

  • Det er statsforvalteren som er klageinstans for alle enkeltvedtak i grunnskolen.
  • I videregående opplæring er det i utgangspunktet det nærmest overordnede forvaltningsorgan som er klageinstans. Det er gjerne egne klagenemnder i fylkeskommunene. Disse kan gi bindende vedtak, det kan ikke Diskrimineringsnemnda i slike saker. Diskrimineringsnemnda kan bare gi uttalelser om enkeltvedtak er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Når det gjelder høyere utdanning klager du direkte til Diskrimineringsnemnda.

Steder du kan få hjelp

Klage til Diskrimineringsnemnda

Du kan uansett sende en klage til Diskrimineringsnemnda hvis du ikke kommer noen vei med dialog og klage direkte til skolen. I klagen til Diskrimineringsnemnda legger du ved vedtaket fra skole eller utdanningssted. Det er viktig å komme med argumenter for hvorfor du er uenig i vedtaket.

Hvordan klager du til Diskrimineringsnemnda om manglende individuell tilrettelegging?

Hvem kan sende en klage?

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda som enkeltperson. Som foresatt for elev under 18 kan du klage inn på deres vegne, så lenge du gjør det i samråd med dem avhengig av alder og modning. Barn over 15 år har rett til å bestemme selv når det gjelder utdanning, så du må ha samtykke fra så store barn for å klage på vegne av dem.

Det er viktig å få fram at du eller noen du sender klagen sammen med har en synshemming.

Hva bør du tenke på når du skriver klagen?

Det er lurt å skrive ned hva som har skjedd, og legge ved dokumentasjon som støtter forklaringen din. Noen tips:

  • Beskriv nøyaktig hva som har skjedd. Få med datoer og tidslinje, navn på studiested og faget det gjelder, og hvem som er ansvarlig for undervisning og tilretteleggingen i saken din.
  • Når du klager til Diskrimineringsnemnda på manglende tilrettelegging på en skole eller høyere utdanning, er det nødvendig at du har klaget til skolen først, og fått et vedtak fra skolen/utdanningsstedet. I høyere utdanning finnes det gjerne en egen klagenemd ved studiestedet.
  • Ta utgangspunkt i begrunnelsen i dette vedtaket når du skriver klagen, og legg vedtaket ved klagen som dokumentasjon. Er begrunnelsen at det er for kostbart å tilrettelegge, argumenterer du mot det. Er begrunnelsen at det går utover de andre studentene, skriver du hvorfor det er feil. Det kan styrke klagen din å vise til hva som er vanlig tilrettelegging i andre fag eller på andre studiesteder.

Vær forberedt på å argumentere mot det motparten sier, særlig når det gjelder:

    Når det gjelder individuell tilrettelegging er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda konkluderer med at tilretteleggingen er uforholdsmessig ressurskrevende, eller at utdanningsstedet har gjort nok. Se andre avsnitt av likestillings- og diskrimineringsloven § 21.

    Dette gjelder særlig dersom tilretteleggingen har konsekvenser for dine medelever eller medstudenter. Noen ganger kan en slik konklusjon være riktig, men ikke alltid. Du kan bidra til en best mulig vurdering gjennom å argumentere for følgende:

    • At skolen eller utdanningsstedet har nok ressurser. Et argument som går igjen, er nemlig at det koster for mye å ta hensyn til funksjonsnedsettelser.  Noen ganger kan det være riktig, men dette vektlegges ofte for mye. Her er det også viktig å komme med gode motargumenter.
    • Et tips til det er å få fram størrelsen og ressurser til skolen eller utdanningsstedet. For eksempel informasjon på deres nettsider. Da får du fram at penger og andre ressurser ikke er en unnskyldning for at de ikke tilrettelegger for deg.
    • At tilretteleggingen ikke har urimelig store konsekvenser for dine medelever eller medstudenter. Her er det også viktig å komme med gode motargumenter.

    Du kan skrive om dette i klagen din, eller senere i klageprosessen.

    Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

    Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er vanligst å sende klagen via elektronisk klageskjema. Et alternativ til å sende klagen skriftlig er å diktere via telefon. Da tar du kontakt med nemndas sekretariat. Du kan be om å få snakke med dem, enten ved at de ringer deg opp eller ved å ringe dem på telefon +47 909 33 125 mellom klokka 10 og 14.

    Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med HLF – hlf@hlf.no, Stopp Diskrimineringen stopdisk.no, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som også kan veilede deg.

    Hva kan Diskrimineringsnemnda gi av sanksjoner?

    Individuell tilrettelegging ved offentlige skoler og utdanningsinstitusjoner er enkeltvedtak. Det betyr at Diskrimineringsnemnda bare kan vurdere om skolen har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging eller ikke. De kan ikke gi skolen noen bindende pålegg slik som de kan overfor arbeidsgivere.

    Eksempel på tekst i klagen

    Jeg går på videregående skole og søkte om ulike former for tilrettelegging, ettersom jeg er synshemmet. Jeg fikk innvilget de fleste ønskene, men fikk ikke ha muntlig eksamen i stedet for skriftlig i engelsk. Fordi jeg bruker synstekniske verktøy er det mer tidkrevende å skrive på engelsk enn norsk enn det er for andre elever. I denne eksamen fikk jeg også dårligere karakter enn forventet. Jeg klaget til skolen på dette. I vedtaket fra skolens administrasjon viser de til lærerens begrunnelse om at det ville være urettferdig for de andre elevene at jeg fikk ha eksamen muntlig i stedet for skriftlig.

    Jeg er ikke enig i administrasjonens vedtak. Jeg har god dokumentasjon fra synspedagog som viser at jeg kan prestere bedre i engelsk muntlig, da jeg ikke har samme forutsetninger som andre for å tilegne meg informasjon i et annet språk skriftlig. Jeg reagerer på at synspedagogens anbefalinger ikke tas hensyn til, men at læreren og skolen gjør sin egen vurdering av hva jeg trenger eller ikke. De overprøver da en person med mer kompetanse på dette.

    Jeg mener videre at å gi meg eksamen muntlig verken er en ulempe for de andre elevene eller en krevende og kostbar form for tilrettelegging for skolen. Skolen tilrettelegger på denne måten i andre fag, og mine klassekamerater har forståelse og støtter min rett til å få tilrettelagt eksamen muntlig. Derfor er dette kun lærerens påstand, og skolen gjorde ikke nødvendige tiltak for at læreren skulle følge min rett til tilrettelegging.

    Jeg klager derfor inn skolen for brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, ettersom jeg ikke fikk egnet tilrettelegging under eksamen i engelsk.

    Avgjorte klager om tilrettelegging i skolen og høyere utdanning

    Sist oppdatert: 20. april 2023