Diskriminering når nettbaserte varer og tjenester ikke er universelt utformet

• IKT er kort for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT-løsninger er for eksempel internettsider, apper på smarttelefon og nettbrett, digitale læremidler og betalingsautomater. 
• På denne siden finner du veiledning om manglende universell utforming av IKT-baserte varer og tjenester.
• For å klage på digitale læremidler, klikk deg inn her.

Hva har skjedd? Eksempel

Lars er synshemmet og går til fysikalsk behandling. Fysioterapeuten ber ham om å bruke en app for dialog og bestilling av timer. Lars får ikke brukt appen verken med synsteknisk utstyr, som i hans tilfelle er skjermleser på PC eller med mobil. Lars er frustrert, men er samtidig ikke sikker på om det er han som ikke mestrer skjermleser godt nok, eller om det er appen som ikke er godt nok universelt utformet. Etter å ha sjekket med et par venner som også har problemer med å bruke app og nettside, bestemmer han seg for å klage til Diskrimineringsnemnda.

Hvilke rettigheter har du?

Loven sier at både offentlige og private virksomheter plikter å universelt utforme hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), rettet mot eller stilt til rådighet for de som har nytte av den. Det inkluderer nettløsninger, mobilapplikasjoner, digitale læremidler, automater for betaling, med mer. Og gjelder både eksisterende og nye løsninger. 

Det er ikke avgjørende for å klage at du vet på forhånd om loven og krav til universell utforming av IKT er brutt eller ikke. Men det er viktig å være klar over hva som kreves av opplysninger og dokumentasjon.

Du kan lese mer om kravene til universell utforming av IKT her.

Hva kan du gjøre hvis du er usikker på hva som er feil? 

Hva kan du gjøre for å undersøke om det er appen eller nettsiden som inneholder feil? Her får du noen tips.

Hvordan går du fram for å klage på manglende universell utforming av IKT?

Hvem kan klage til Diskrimineringsnemnda?

Både du som enkeltperson eller en organisasjon kan skrive en klage til Diskrimineringsnemnda, men bare hvis dere har direkte interesse av utfallet av saken. Du må derfor få fram at du eller noen du sender klagen sammen med har rett på universell utforming. Organisasjonen kan klage på diskriminering som rammer synshemmede som gruppe, dersom den jobber med synshemmedes rettigheter. Det samme gjelder for andre funksjonsnedsettelser og funksjonshemmedes organisasjoner.

Hva må du tenke på når du skriver en klage om universell utforming av IKT?

Det er lurt å skrive ned eller diktere hva som er problemet, eller på annen måte dokumentere manglene. Her er noen punkter du bør få fram i en klage på manglende universell utforming av IKT:

• Hva slags teknisk utstyr du bruker, modell PC/telefon, skjermleser, nettleser.
• Hva skjer når du forsøker å navigere og bruke de ulike funksjonene på appen eller nettsiden? Beskriv menyer og knapper, trinn for trinn.
• Ta gjerne skjermdumper som dokumenterer hva som ikke fungerer hvis du kan.
• Hvis du har kontaktet virksomheten som tilbyr løsningen og sagt ifra om feilene, kan svaret fra virksomheten være nyttig dokumentasjon om ingenting skjer og du bestemmer deg for å klage.
• Et annet tips er å undersøke størrelse og ressurser til virksomheten du klager på, og vise til informasjon om dette i klagen. Da får du fram at penger eller ressurser ikke er en unnskyldning for at virksomheten ikke følger plikten til universell utforming av IKT i loven.

Bevis og bevisvurderinger, universell utforming av IKT

Hva må du ha med av informasjon og bevis når du sender en klage om universell utforming av IKT?

En klage skal beskrive akkurat det som skjedde, og legge ved bevis som støtter forklaringen så langt det er mulig. I en klage om universell utforming av IKT skal nemnda sørge for en teknisk ekspertvurdering av feilene du klager inn. Det er på dette grunnlaget nemnda vurderer om plikten til universell utforming i loven er brutt. Derfor er det viktig å forklare i klagen så presist du kan hvor feilen ligger, og hva som ikke fungerer. Det er også grunnen til at du må oppgi detaljer som hva slags utstyr og tekniske hjelpemidler du bruker.

Praktisk informasjon om å klage til Diskrimineringsnemnda

Bruk gjerne nemndas klageskjema i Word som kladd før du sender inn. Det er vanlig å sende klagen via elektronisk klageskjema. Du kan også diktere klagen via telefon, ta kontakt med nemndas sekretariat. Du kan be om å få snakke med dem, enten ved at de ringer deg opp eller ved å ringe dem på telefon +47 909 33 125 mellom klokka 10 og 14.

Om du trenger veiledning om diskriminering og klageprosessen, ta gjerne kontakt med Norges Blindeforbund (telefon 23 21 50 00), Stopp Diskrimineringen stopdisk.no, eller Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som også kan veilede deg. Les mer om ulike måter du kan sende klagen og om klageprosessen her.

Hva kan Diskrimineringsnemnda gi av sanksjoner, og hva trengs fra deg?

Diskrimineringsnemndas vedtak forteller vanligvis om det som skjedde var lovlig eller ikke, og om du ble eller blir diskriminert. I tillegg har nemnda ulike sanksjonsmuligheter. For at nemnda skal kunne bruke disse sanksjonene er det viktig at du ber om det. Det betyr at du må si hvilke sanksjoner du ønsker hvis du ønsker mer enn en ren konklusjon på om du har blitt diskriminert.
I saker som gjelder universell utforming er dette først og fremst retting, og tvangsmulkt hvis de ikke retter ting opp innen fristen. Les mer i Diskrimineringsombudsloven § 11.

Eksempel på tekst i klagen

Jeg er blind og bruker PC med Windows 10 operativsystem, skjermleser Jaws og nettleser Google Chrome. Jeg har en iPhone SE 2021 modell hvor jeg benytter Voiceover for å navigere. I min hverdag har jeg behov for å bruke app eller nettside for å kommunisere med mitt fysikalske institutt. Men jeg får verken logget inn på nettsiden eller til å bruke appen med mitt synstekniske utstyr.

På nettsiden på PC er det ikke mulig å velge innloggingsmåte med skjermleser da de forskjellige innloggingsalternativene kun er merket som bilder med en bildetekst, som ikke kan leses av en skjermleserbruker. Etter å ha fått hjelp til å logge inn, opplever jeg utfordringer med å navigere mellom menyer.

I appen er den største utfordringen å skrive beskjeder for å bestille ny time eller kommunisere med terapeuten. Ordene jeg skriver inn blir ikke lest av skjermleseren. Jeg får bekreftet med tale hvilken bokstav jeg trykker på helt som vanlig, men når ordet er ferdigskrevet skal det leses opp så lenge dette valget er aktivert. Dette skjer ikke i appen. Det er heller ikke mulig å få gjentatt eller opplest hva du har skrevet i skrivefeltet når alt er skrevet inn.

På denne bakgrunn klager jeg inn firmaet for fysioterapi til Diskrimineringsnemnda. Terapeuten har valgt å bruke en nettløsning og en app som ikke er universelt utformet. Dermed blir jeg diskriminert.

Jeg ber om at Diskrimineringsnemnda gir dem pålegg om å rette feilen.

Avgjorte klager om universell utforming av IKT, varer og tjenester

• Digipost (Posten AS) sin app og nettside var ikke universelt utformet: DIN-2021-273
• Domino pizza sin mobilapplikasjon for bestilling av pizza var ikke universelt utformet: DIN-2020-120
• Betalingsapplikasjonen Vipps var ikke universelt utformet: DIN-2018-32