Banebrytende forskning

Når du gir en gave til øyeforskningen, hjelper du forskerne ett nytt skritt på veien mot et samfunn der ingen behøver å miste synet

Hvorfor mister mange eldre synet?

Professor Goran Petrovskis driver spennende forskning ved Ullevål Sykehus, Øyeavdelingen. Han leter etter svaret i sine egne celler.

– Vi tok en hudbiopsi av meg, så nå jobber forskerne med mine celler.

Nå blir de gjort til andre typer celler, altså stamceller, som vi igjen kan gjøre til celler som vi kan bestemme egenskapene til.

Nå er det litt Goran overalt, ler han. Cellegenterapi er noe av det viktigste det jobbes med ved øyeavdelingen på Ullevål Universitetssykehus. Den ledes av professor Goran Petrovski som er leder av Senter for Øyeforskning og Innovativ Diagnostikk. Blant annet arbeider de med å finne ut mer om en sykdom som heter AMD. Bokstavene står for aldersrelatert macula degenerasjon.

Det er den vanligste årsaken til sterk synshemming hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre. Mer enn hver 10. person over 70 år i Norge har mistet lesesynet av AMD.

Men hvordan undersøker de dette?

Vi kan selv bestemme hva vi skal bruke de nye cellene til! Han forteller at de samarbeider med National Eye Institute (NEI) i USA. Det er verdens ledende institutt innen celleterapi tilknyttet AMD.

– Per i dag er det viktigste for oss å finne ut hvordan vi kan korte ned på tiden det tar å utvikle celler fra stamceller til differensierte celler.

– I starten tok det et halvt år, i dag tar det rundt 40 til 50 dager. Målet er 30 dager, sier han. Da kan de produsere enda flere celler på kortere tid til flere AMD-pasienter over hele verden. Han håper også å gjøre sjekk av øyehelse mye enklere.

– I fremtiden håper jeg du kan få en undersøkelse av øyet like enkelt som du kjøper brus i en automat. At du kan legge øyet ditt på et kamera og det blir tatt et bilde, sier Goran. Bildet skal så kunne fortelle deg masse om både øyehelsen og helsen din ellers.

– Nå behandler vi AMD i en sen fase, dessverre. Jeg håper at vi i fremtiden kan behandle AMD så tidlig som vi gjør med grå stær i dag. Så kan AMD-pasienter beholde mer av synet sitt lenger, påpeker han.

Goran sier at vurdering av risiko er viktig for mange pasienter. Ved grå stær vet de at operasjonen har lav risiko.

– Derfor kan vi behandle tidlig. Da er også prognosene bedre for at man kan se normalt igjen, sier forskeren og netthinne/grå stær kirurgen.

Ved AMD begynner behandlingen ofte mye senere. Kanskje har pasienten bare 30 prosent syn igjen.

– Ingen pasienter vil gå inn i en behandling hvis de ikke vet at risikoen for at det kan gå galt, er minimal eller sikkerheten er høy.

Nå håper han at de finner en markør som kan fortelle om en person har høy risiko for å miste synet til AMD. Da kan han si til pasientene at om de behandles med en gang, slipper de å risikere bare 20 prosent syn senere i livet. Kanskje kan de beholde 50, 60, 70 prosent, anslår han.

– Per i dag er det ingen som kan garantere et slikt utfall! Vi må forske mer for å forhindre at mennesker mister synet, sier Goran.

Spesielt tre områder blir trukket frem som de viktigste i forskningen ved øyeavdelingen på Ullevål:

• Cellegenterapi
• Kunstig intelligens
• Innovasjon

– Kunstig intelligens kommer til å endre hvordan vi diagnostiserer og behandler øyesykdommer i fremtiden. Det kommer til å bli mye automatisering, rutinearbeid og risikovurdering som vil bli utført av kunstig intelligens.

Dette kombineres med samarbeid over landegrenser og på tvers av yrkesgrupper.

Din støtte hjelper

– Vi er på god vei til å finne ut av komplekse ting, sier øyelegen. Han minner om at det koster penger å forske. – Derfor er vi svært takknemlige for støtten fra Blindeforbundets givere, sier Goran.

Din støtte hjelper forskerne frem til nye gjennombrudd!

Når du gir en gave til øyeforskningen, hjelper du forskerne ett nytt skritt på veien mot et samfunn der ingen behøver å miste synet