En mørk Halloween
Det var en mørk og regnfull Halloween. Isak og Selma trasket gjennom den våte Garrick Street.
De to fulle bøttene de bar på var fulle av masse smågodt. Det var mørkt og bare alle gresskarene sto og lyste på hver trapp. De to vennene gikk opp en steintrapp og banket på.
Det kom ut en høy mann iført blå stripete pyjamas og en grå bart.
- Knask eller knep!
Mannen sukket og viste dem en tom bøtte.
- Jeg har ikke noe igjen, sa han og lukket døra.
Isak og Selma gikk skuffet ned steintrappen igjen. Nå var alle gresskarene som hadde lyst, sluknet.
- Vi drar hjem, sa Selma.
Isak nikket med hodet som svar. De trasket hjemover mens regnet sprutet ned, mer og mer.
De kom fram til huset til Selma først. Hun satte fra seg bøtta med godteri ute og gikk inn.
- Kom! Du kan få låne en paraply av meg, sa Selma og vinket Isak inn.
Selma tok av seg jakken og gikk bort til en krok der det sto noen paraplyer og rakte Isak en.
Isak gikk ut for å hente godteriet deres, han tok opp begge bøttene, men når han løftet dem opp, kjente han at noe var galt.
Isak kikket ned i bøttene og … alt godteriet var borte i Selmas bøtte! Han så oppi sin egen, der lå det en lapp! Isak gikk inn med begge bøttene og viste dem til Selma, hun tok seg for munnen og skrek.
- Hva står på lappen i bøtta di?
- Vet ikke? Jeg skjønte det ikke. Isak rakte Selma et vått pergament.
Selma studerte det nøye før hun sa:
- Jeg tror jeg vet om noen som kan tyde det!
Det eneste som sto på den våte lappen var prikker.
Selma småløp bort tre gater, opp en bakke og en sving til høyre før hun stoppet ved et høyt hus laget av mursteinsblokker, med en høy svart port. De seks gresskarene som hang fra løse lufta spyttet ut noen prikker som lignet svært på lappen i Isaks bøtte. De gikk opp til en svær koksgrå dør. Selma gikk frem til døra, og banket på en svær dørklinke. Ingen av dem sa et ord. Så dukket det opp en høy mann i grått skjegg og iført skalagensrød slåbråk og en bowlerhatt på hodet.
-H-hei, sa Selma. Det er noe vi må spørre datteren deres om?
Hå ha dere og gjøra me Oline! Brølte mannen surt. Selma hadde visst vekket ham.
- Det er noe vi må spørre henne om, gjentok Selma.
- Det hørt a,vel je! sa mannen enda surere.
Men så tok Isak frem lappen fra bøtta og viste den til mannen, han rynket på nesa men omsider sa han:
- Ok,a, kom inn, da. Nå mer søvnig.
Inne i huset var det en lang og smal gang.
- Oline er åppå romme sitt, i femte etarsjn. Å ferestn, je heta Ragnar, sa mannen.
Isak og Selma gikk opp en lang vindeltrapp, og når de omsider kom opp i femte etasje, så var det bare en dør der. Isak kom først fram til døra, nikket med hodet til Selma, og skjøv døra opp.
Det så ut som om de befant seg på et loft, for taket var lavt, og det stinket der.
Det stod en seng der, med en lampe ved siden av som var slukket. Oppover de korte veggene sto det plassert esker med masse forskjellig oppi.
De gikk nærmere sengen. Isak tente en fyrstikk han hadde i lomma. Plutselig kom det et hyl fra Selma. Isak snudde seg fort rundt akkurat tidsnok til å se Selma riste løs en musefelle.
Musefella fløy gjennom luften og stanset i lufta, før den traff bakken.
Så kom det en stemme:
- Hvem er her?
- Vi er Isak og Selma!
- Hvorfor er dere her?
- Vi må spørre deg om noe! Sa Isak, stemmen skalv litt.
- Og hva vil dere spørre meg om?
- Er du Oline?
- Ja, det er jeg.
- Kan du streke fram hånden og føle hva det står?
Oline strakte fram hånden og følte … det står: gå innerst i byens eneste blindvei og finn?
Så sa Oline kort:
- Fillage Street. Hva venter dere på da? Ta tak i armen min, jeg er blind så dere må følge meg!
Isak og Selma tok tak og i neste øyeblikk sto de i en mørk gate.
- Gå inn i Penn og blekk, sa Oline.
Isak gikk frem til disken der sto godteriet deres!
Oline smilte.
- Jeg må nok tilbake. Men her, sa hun og ga begge en bok, skriv: Lumit, så kan vi møtes.
Så smilte alle; de hadde fått en ny venn.
Skrevet av Martine Bjørnstad Halvorsen, 8 år, fra Lier.
Sist oppdatert: 14. februar 2025