Testamentariske gaver

Last ned brosjyren

Brosjyren kan bestilles i følgende formater

Testamentarisk gave – en gave til livet

«Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede.

Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.»

Setningene vi kjenner så godt, er hentet fra diktet «Det er en lykke i livet» av Arnulf Øverland, og er fremdeles like aktuell. Følelsen av å utgjøre en forskjell for et medmenneske – det å kunne glede eller hjelpe et menneske som trenger det, er verdifull. Gode gjerninger går heldigvis aldri av moten.

 Norges Blindeforbund får stadig henvendelser om hvordan man kan testamentere til vårt arbeid, hvordan det juridiske ivaretas og om man kan få hjelp til å sette opp et testament. Derfor har vi utarbeidet denne lille veiledningen som vi håper kan være til nytte.

Blindeforbundet må selv skaffe til veie brorparten av alle midler som kommer nåværende og fremtidige synshemmede til gode. Hele to av tre kroner som skal dekke blant annet førerhundarbeid, forskning, mestringskurs, tilbud til barn og unge og mye mer, må samles inn.

Vi har mange givere, både faste og sporadiske, som opplever den gode følelsen av å hjelpe. Dette er noe vi setter svært stor pris på. En del er faste givere som i tillegg ønsker å bidra med en testamentarisk gave.  Mens andre igjen, som kanskje ikke har støttet oss med faste bidrag tidligere, ønsker å gi en testamentarisk gave til vårt landsomfattende arbeid for å hjelpe så mange blinde og svaksynte som mulig.

En gave som vil bety uendelig mye for landets synshemmede, uansett om synshemmingen er inntruffet tidlig eller sent i livet.

Du skal vite at alle bidrag er av uvurderlig nytte, og vi er svært takknemlige for at du hjelper oss å hjelpe.

Vennlig hilsen

signatur

Gunnar Haugsveen

generalsekretær

Din gave hjelper oss å hjelpe

Testamentariske gaver betyr svært mye for blinde og svaksynte. Derfor er vi takknemlig for all den støtten vi får, og det er med ydmykhet vi forvalter gavene.

Givergleden blant nordmenn gjør det mulig for Blindeforbundet å arrangere gledesspredende leire for blinde og svaksynte barn, og kurs i å mestre hverdagen for eldre med dårlig syn. Midler går også til vårt førerhundarbeid, øyeforskning og forebyggende arbeid.

Testamentariske gaver til Blindeforbundets arbeid er fritatt for arveavgift.

Cirka 180 000 nordmenn har utfordringer med synet. Dette tallet vil øke i tiden fremover.

Hvorfor sette opp et testament?

Alle mennesker, uansett livssituasjon, kan ha nytte av å opprette et testament. Dermed er du selv med å bestemme hvem som skal disponere arven etter deg. Ved å opprette et testament kan du være sikker på at din vilje blir fulgt etter at du er borte.

Mange ønsker å tilgodese andre enn de som er arvinger etter loven. Så lenge du ivaretar arve-

lovens regler, kan du gi resten til hvem eller hva du måtte ønske, såfremt formålet er lovlig.

Mange velger å etterlate seg et bestemt beløp, deler av eller hele sin formue til Blindeforbundet.

Blindeforbundet arbeider for at blinde og svaksynte skal få økt livskvalitet. Gjennom ditt testament kan du gi ditt bidrag for å hjelpe andre.

Bilde: To barn er ute og padler i en gul kano.

Bildetekst: Glede, samhold og mestringsfølelse på barneleir i Blindeforbundet. Her padler leder Marte Kroken og deltager Ingvild L. Thon på Hurdalsjøen.

Hvem arver?

Grunnlaget for arv er slektskap, ekteskap eller testament. Slekten er inndelt i tre såkalte arvegangsklasser.

  • Barn, barnebarn og videre nedover, tilhører første arvegangsklasse, og kalles livsarvinger.
  • Foreldre, søsken, og videre nedover, er andre arvegangsklasse.
  • Tredje arvegangsklasse er besteforeldre, onkler og tanter, fettere og kusiner.

Ektefeller med og uten barn

Barn arver automatisk sine foreldre hvis det ikke opprettes testament. Den såkalte pliktdelsarven utgjør to tredjedeler. Det er dog et «tak» på 1 million kroner for hvor mye barna kan kreve fra hver av sine foreldre. Alt utover denne pliktdelsarven kan du disponere fritt ved testament. Gaver gitt i levende live står du fritt til å gi uavhengig av barns arverett.

Dersom du etterlater deg livsarvinger, har din ektefelle rett til å arve en fjerdedel av det du etterlater deg. Uansett har ektefellen et krav på en minimumsarv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). De fleste gjenlevende ektefeller velger å sitte i uskifte med barn, og da blir denne arveretten ikke aktuell.

Hvis du ikke etterlater deg livsarvinger, men har foreldre, søsken eller etterkommere etter disse når testamentet trer i kraft, arver din ektefelle halvparten av det du etterlater deg. Uansett har ektefellen et krav på en minimumsarv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G).

Den delen av arven som overstiger pliktdelen til livsarvinger og ektefelle kan du fritt disponere ved å opprette et testament. Du kan velge å gi til samboer, andre slektninger, personer utenfor slekten eller til et veldedig formål.

Ektepar uten livsarvinger bør vurdere å opprette et gjensidig testament. Hensikten er å sette opp regler for hvordan den lengstlevende kan disponere det som blir igjen, og ikke minst fastsette hvem som skal arve når begge er gått bort.

Bilde: En mann og en kvinne I aktivitet ved en punktskrifttavle.

Bildetekst: Truls Marius Storm Jansen lærer punktskrift, synshemmedes egen skrift, sammen med instruktør Kristi Lunde.

Samboere med og uten barn

Den som er samboer med avdøde ved dødsfallet, har en begrenset arverett. Hvis de enten hadde eller ventet barn sammen, har gjenlevende rett til fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) eller begrenset rett til uskifte. Fordi samboere ellers ikke har arverett, bør disse  opprette et gjensidig testament for å sikre hverandre. I tillegg bør det også lages en samboeravtale som regulerer eiendomsretten til bolig, løsøre og annen formue fremover. Dermed vil det være lettere å finne ut hvem som eier hva.

Mange ektefeller og samboere kan i dag ha flere barn fra tidligere ekteskap eller samboerforhold. Hvem som skal arve hva, og hvilke regler som gjelder kan derfor ofte være komplisert. Kontakt en advokat for nærmere råd og veiledning.

Hvem arver når det ikke er opprettet et testament?

Har man ikke barn, og ikke har opprettet testament, følges arvelovens regler om arv til slektninger i andre og tredje arvegangsklasser. Vil du at andre skal arve deg, for eksempel nære venner eller en humanitær organisasjon, må dette spesifiseres i et testament.

Uten et testament vil alt det avdøde etterlater seg, gå til familie. Dersom avdøde bare etterlater seg fjernere slektninger enn fettere og kusiner (for eksempel deres barn), går avdødes verdier til staten. Dette kan man unngå ved å opprette et testament.

Hvordan opprette et testament?

Når du har bestemt deg for å sette opp et testament, kan du begynne med å lage en oversikt over dine eiendeler. En slik liste kan inneholde hus, eiendom, bil, bankkonti, møbler, lån, smykker osv.

Dersom du ønsker å testamentere bort noe til et veldedig formål, nevn navnet på den organisasjonen du ønsker skal begunstiges, istedenfor selve «saken». Da er du sikker på at arven blir tildelt helt i tråd med din vilje. Dette i de tilfeller der flere organisasjoner jobber for samme sak.

Når du har skrevet ned dine ønsker, bør du få noen til å hjelpe deg å sette opp testamentet i juridisk bindende språkdrakt. Deretter gjennomgår dere testamentet sammen slik at du kan forsikre deg om at ingenting er utelatt, og at du forstår alt som er skrevet. Først da er testamentet klart til å underskrives.

Du kan når som helst endre eller trekke tilbake et testament. Det gjør du ved å opprette et nytt

testament der du skriver at det gamle testamentet trekkes tilbake, samtidig som du bestemmer hvem som skal arve.

Det er viktige krav som må følges for at testamentet skal være formelt gyldig.

Arveloven krever signatur av to vitner som begge er fylt 18 år. De må være kjent med at det er et

testament de bevitner, men trenger ikke gjøres kjent med innholdet.

Vitnene må være habile. Det vil si uten tilknytning til den eller de som er begunstiget i testamentet.

 

Vitnene skal være valgt av vedkommende som skriver testamentet (testator).

 

Vitnene må være tilstede samtidig når testator skriver under testamentet eller vedkjenner seg sin underskrift. Hvis de ikke er det, er testamentet ikke gyldig opprettet.

 

Testator og vitner må oppgi fullstendig navn og fødselsnummer. Dette er en forutsetning dersom testamentet skal kunne oppbevares i tingretten.

 

Vitnene bør skrive under på at testator «var ved full sans og samling» da testamentet ble satt opp. Testamentet skrives på vanlig papir.

 

Vederlagsfri juridisk bistand

Ved å kontakte Blindeforbundet kan vi sende et oppsett som viser et formelt riktig testament. Vi tilbyr vederlagsfritt juridisk bistand med testamentet dersom Blindeforbundet er tilgodesett i testamentet.

 

Bilde: En eldre kvinne sammen med liten jente på en grønn plen. Jenta plukker små gule blomster og gir til kvinnen. Ved siden av dem sitter en førerhund.

Bildetekst: Gleden ligger ikke i synet, men i livet. Bestemor Kari Lundeby med førerhunden Colin og barnebarnet Sonja.

 

Oppbevaring av testamentet

Ta godt vare på originalen. En kopi sier ikke noe om hvorvidt testator har angret seg eller tilbakekalt testamentet. Men det kan være lurt å ha et kort notat hjemme med opplysning om hvor originalen befinner seg.

 

For å sikre at et testament ikke blir borte under opprydding i et bo, kan det være fornuftig å ha  informert arvingene om at testament er skrevet, og hvor det oppbevares.

 

Det aller beste er å oppbevare testamentet i tingretten/skifteretten. Det nest beste er å oppbevare det i bankboks eller brannsikkert skap.

 

Vil du vite mer om testamentariske gaver, les mer på www.blindeforbundet.no

 

Litt om Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbunds overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte i alle aldre. Vi tilbyr rehabiliteringskurs og aktiviteter, tilbud og fordeler for deg som har en synshemming. Vi har over 11 000 medlemmer på landsbasis, og vi er representert med fylkeslag i alle fylkene.

 

Blindeforbundet arrangerer også aktiviteter for barn og ungdom, driver bistandsarbeid og har egne førerhundskoler. Vi eier og driver tre syn- og mestringssentre, og vi har et tett samarbeid med Norges fremste på forskning innenfor øyesykdommer. Parallelt med dette utfører vi et

omfattende arbeid i forhold til interessepolitikk.

 

Kildematerialet om lov og rett i denne brosjyren: Advokatfirmaet Hjort DA.

 

Bilde: Portrett av Anniken.

 

Anniken har testamentert til Blindeforbundet

 

Anniken fikk beskjed allerede som 20-åring at hun kom til å bli blind i løpet av ett år. Diagnosen var grønn stær. Men med hjelp av de beste øyeleger klarte hun å kjempe seg til en synsrest og har siden levd et godt liv med sterkt nedsatt syn.

– Jeg kjenner ikke igjen folk på gaten og har problemer med sollys, og når det er mørkt ser jeg nesten ingen ting. Men ellers har jeg klart meg bra, sier Anniken.

Anniken meldte seg etter hvert inn i Norges Blindeforbund, og som medlem fikk hun besøk av en likemann, som fortalte henne om Blindeforbundets tilbud og om hjelpemidler. Takknemligheten til Blindeforbundet har hun vist i sitt testament.

Selv om Anniken fremdeles er tidlig i alderdommen, har hun begynt å tenke på hva som skal skje med arven hennes når hun en dag går bort. Hun er frivillig barnløs, så for henne var beslutningen om å tilgodese Blindeforbundet i sitt testamente, en enkel avgjørelse. Dermed vil noe av arven etter Anniken gå til arbeid med unge mennesker som får problemer med synet. For hadde ikke Anniken fått tilgang på den beste ekspertise da hun trengte det som mest, hadde hun vært blind i dag. Nå ønsker hun at så mange som mulig som får synsproblemer i ung alder, skal gis de samme mulighetene som hun fikk.

– Jeg tror det er naturlig å tenke på hva som skjer når man en dag går bort, og kunne ikke tenke meg noe bedre enn å gi noe til Norges Blindeforbund. De gjør en fantastisk jobb, avslutter Anniken.

De fleste synes det er viktig å etterlate seg et testament. Likevel er det mange som ikke kommer så langt. Bruk gjerne informasjonen i denne brosjyren som en rettledning til å komme i gang.

Om ønskelig, vil Blindeforbundet være behjelpelig med å sette opp et testament. Dette gjør vi vederlagsfritt dersom Blindeforbundet er tilgodesett. Ta gjerne kontakt med markedssjef Knut Fr Blütecher, direkte på telefon 23 21 50 05 eller epost: kfb@blindeforbundet.no

Norges Blindeforbund | Pb. 5900 | Majorstuen | 0308 Oslo

Telefon: 23 21 50 00 | E: giver@blindeforbundet.no | www. blindeforbundet.no

 

ISBN:978-82-92998-24-3

Foto: Maria Vinkenes, Thomas Barstad Eckhoff, Mona Nordøy, Ingar Næss og Norges Blindeforbund. Layout: Anne Rita Egeland