Alfred har hatt samme jobb i 40 år. IKT-løsningene på jobben har utviklet seg i feil retning

I starten var sentralbordet enkelt å håndtere. Etter hvert kom det ny teknologi inn i bildet og nye program ble tatt i bruk. –Jeg føler at disse oppdateringene ikke har vært på lag med meg som er blind, sier Alfred Brusegaard.

Nyhetssak fra 06. juli 2021

Skjermbilde fra filmen "Inkluderende arbeidsliv". Viser PC, nettbrett og smarttelefon med symboler for universell utforming.

65-åringen fra Sogndal har jobbet i kommunens administrasjon siden 1981, hvor sentralbordet er hans hovedoppgave.

–Selv om jeg møter mye motstand når det gjelder det tekniske, trives jeg godt i jobben. Hver dag er jeg mye i kontakt med innbyggerne og hjelper de med å komme i kontakt med rett person i kommunen, forklarer Alfred.

Mer tungvint å utføre arbeidsoppgavene

Svaksynte og blinde bruker PC og smartteknologi på jobb akkurat som seende. Den eneste forskjellen er at vi må ta i bruk noen hjelpemidler, slik som forstørrelsesprogram, kunstig tale (tekst til tale-system) og leselist.

For at disse hjelpemidlene skal kunne fungere på arbeidsplassen, må IKT-løsningene som brukes «snakke sammen» med hjelpemidlene. Her er hensynet til universell utforming avgjørende. Synshemmedes IKT-barrierer oppstår først og fremst når leverandører som lager IKT-løsninger/programvarer ikke har påsett at løsningen er universelt utformet. Dette fører til at hjelpemidlene ikke fungerer som de skal, som igjen gjør arbeidsoppgavene unødvendig vanskelig å utføre.

Alfred bruker hurtigtaster og skjermleserprogram som leser opp tekst til tale. Men ofte skjer det at programmene som blir brukt på jobb ikke spiller på lag med hjelpemidlene Alfred har.

–Det har blitt mye mer tungvint å gjøre arbeidsoppgavene mine. Arbeidsgiver har veldig lite kunnskap om utfordringene, og da er det ikke så enkelt å forklare hvorfor IKT-systemene ikke fungerer som det skal. Det blir et slit som jeg føler vi kunne ha sluppet unna, hvis teknologien hadde spilt like mye på lag med oss som hos andre «vanlige» ansatte.

Lar seg ikke vippe av pinnen

En undersøkelse utført av Norsk Regnesentral viser at én av tre synshemmede har sluttet eller vurderer å slutte i jobben på grunn av IKT-utfordringer.

Til tross for at Alfred ofte møter på skjær i sjøen på jobben på grunn av at IKT-barrierer, har han aldri hatt planer om å slutte.

–Det som gjør at jeg orker, er at jeg liker jo jobben min. Jeg liker å være blant folk og hjelpe andre. Jeg liker å stå opp om morgen og komme hjem å føle at jeg har gjort noe nyttig. Det er det som driver meg.

Alfred Brusegard
Alfred Brusegard



Alfred påpeker at hjelpen han har fått fra firmaet Cantec, som er leverandør av tekniske hjelpemidler, har vært avgjørende.

–De går inn på PC-en og hjelper meg når det er problem eller installerer programmer jeg trenger. Uten Cantec kunne jeg bare ha pakket sammen sakene mine og sluttet på jobben for lenge siden.

Politikerne må på banen og stille krav til arbeidsplassene

En kunnskapsoppsummering NORCE og Norsk Regnesentral har gjort i samarbeid med Blindeforbundet, synliggjør at IKT-barrierer har vært gjentatt i flere rapporter og undersøkelser i over 10 år, uten at det har ført til forbedringer. Rapporten konkluderer med at individuell tilrettelegging av arbeidsoppgavene kan bli vanskelig å innfri dersom de digitale løsningene ikke er universelt utformet og nødvendigheten av en lovendring fremheves. Les rapporten her. 

Å sørge for at teknologien inkluderer alle, er et av de viktigste likestillingstiltakene politikerne våre kan gjøre.