Barometer for synslikestilling 2023

«Samfunnsmessig likestilling for svaksynte og blinde er oppnåelig, men det krever vilje og evne fra myndighetene til å ta nødvendige grep for å sikre synshemmede de samme mulighetene og rettighetene som andre. Det må blant annet være mulig å lykkes både innenfor og utenfor arbeidslivet, og FN-konvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) må tas inn i den norske menneskerettsloven.»

Dette er noen av konklusjonene etter at Norges Blindeforbund har fått utarbeidet det første barometeret for synslikestilling i Norge.

Innledning

Respons Analyse har på oppdrag fra Norges Blindeforbund intervjuet 700 personer med synsnedsettelser. Hensikten er å kartlegge i hvilken grad svaksynte og blinde har de samme mulighetene og rettighetene som andre i samfunnet, og om synshemmede opplever å ha den samme livskvaliteten som resten av befolkningen. Resultatene utgjør det første barometeret for synslikestilling i Norge.

Et sammensatt bilde

Barometer for synslikestilling viser at mange svaksynte og blinde lever aktive og selvstendige liv og i liten grad opplever barrierer, eller de klarer å håndtere disse barrierene slik at det ikke går utover livskvalitet og mulighetene til deltagelse. Synshemmede tar høyere utdanning, er fysisk aktive, benytter fritidstilbud, har mange nære relasjoner og opplever god livskvalitet. Yngre og synshemmede i jobb har god digital kompetanse og bruker smart-teknologi på linje med seende. Selv om sysselsettingsgraden generelt er lav for synshemmede, er den betydelig høyere for de som har levd med synsnedsettelsen store deler av livet eller som har tatt lengre høyere utdanning. Det er også slik at svaksynte og blinde med lengre høyere utdanning og som er i jobb, jobber heltid omtrent på linje med resten av befolkningen.

Samtidig viser resultatene at mange synshemmede blir hindret av dårlig tilgjengelighet både fysisk og digitalt, mangelfull opplæring og rehabilitering, fraværende ledsaging- og assistansetjenester, negative holdninger og diskriminering. Kun halvparten av synshemmede i yrkesaktiv alder regner seg som yrkesaktive mot 8 av 10 i befolkningen, på tross av at svaksynte og blinde har høyere utdanningsnivå. Dette får også konsekvenser for synshemmedes økonomi, og tilliten til det offentlige er lavere hos synshemmede enn i befolkningen som helhet. Generelt er også den digitale kompetansen lavere hos synshemmede, og digitale barrierer blir et stort hinder på mange områder i livet. Mennesker som har fått nedsatt syn de siste fem årene, skårer lavt blant annet når det gjelder sosialt liv, livstilfredshet, opplevd mening og gjennomført nødvendig rehabilitering.

- Dersom forholdene er lagt til rette, er målet om samfunnsmessig likestilling innenfor rekkevidde. Men uten at myndighetene setter inn tiltak i dialog med synshemmede og synshemmedes organisasjoner, bidrar de til fortsatt utestengelse fra viktige samfunnsarenaer og dårligere levekår for svaksynte og blinde, uttaler Norges Blindeforbunds generalsekretær, Per Inge Bjerknes etter å ha vurdert resultatene fra barometeret. - Dette viser hvor viktig kampen for universell utforming, helhetlig og individuelt tilpasset rehabilitering, tilrettelagt transport, en velfungerende assistanseordning og holdningsendringer er.

Det trengs flere veier til innenforskap

Livskvalitet og deltagelse er ikke jevnt fordelt i gruppa av svaksynte og blinde. Arbeidsuføre, personer med lav inntekt, personer med langvarige helseutfordringer, enslige og personer med få nære kontakter er mindre tilfreds med livet, har dårligere økonomi, har større helseutfordringer og opplever i mindre grad at hverdagen er meningsfull. Dette henger gjerne sammen med å stå utenfor arbeidslivet.

- Jobb er viktig for å ha gode levekår. Jeg håper både politikere og arbeidsgivere våkner når 1 av 3 yrkesaktive og arbeidsuføre har opplevd å ikke få en jobb fordi arbeidsgiver ikke kunne eller ville tilrettelegge for synsnedsettelsen. Mange oppgir også at de har mistet en jobb på grunn av manglende tilrettelegging, påpeker generalsekretær Per Inge Bjerknes.

- Ved siden av manglende tilrettelegging og fordommer hos arbeidsgivere, fremstår store, men løsbare tekniske barrierer som en hovedutfordring for økt arbeidsdeltagelse. Med resultatene i denne undersøkelsen fremstår det som absurd at arbeidslivet har unntak for universell utforming av digitale systemer. Dette unntaket må fjernes umiddelbart.

Bjerknes uttrykker samtidig skepsis til ensidig satsing på den såkalte «arbeidslinja». - Alle har ikke helse og forutsetninger til å være i jobb. Det kan ikke være slik at deltagelse i arbeidslivet er en forutsetning for å kunne leve et godt og meningsfullt liv. Veien til gode levekår og innenforskap må både gå gjennom arbeid og andre former for samfunnsdeltagelse i tråd med folks helse og livssituasjon.

Flere fagmiljøer har bidratt med kunnskap

To eksterne fagmiljøer har tolket barometeret i lys av egen kompetanse og tidligere gjennomførte undersøkelser. Dette er Norsk Regnesentral (NR) og Nasjonal Behandlingstjeneste For Sansetap og Psykisk Helse (NBSPH).

NR har særlig vurdert områdene digitalisering og arbeid. De mener barometeret i stor grad bekrefter tidligere funn, blant annet at synshemmede skårer dårligere på helse og yrkesdeltagelse enn befolkningen som helhet. Barometeret bekrefter også tidligere funn knyttet til varierende tilgang på opplæring i IT- og IKT-hjelpemidler, manglende universell utforming av digitale løsninger, manglende kompatibilitet med IKT-hjelpemidler, og manglende kunnskap hos det lokale hjelpeapparatet. Samtidig peker NR på tre forhold der barometeret gir ny kunnskap:

• Flere enn 1 av 3 føler seg begrenset i bevegelsesfriheten på grunn av utfordringer med digitale rute- og billettsystemer.
• Nesten 2 av 3 har vansker med å følge opp barnas barnehage- eller skolegang på grunn av utfordringer med lære- og kommunikasjonsplattformer.
• Rundt 1 av 5 har ikke IKT-utstyret de trenger i det daglige.

NBSPH sammenligner blant annet resultatene i barometeret med den store undersøkelsen «Synstap og psykisk helse» fra 2017. De peker på flere resultater fra barometeret som har betydning for synshemmedes psykiske helse og levekår:

• De fleste voksne med nedsatt syn rapporterte om god livskvalitet, ved at de bl.a. opplevde livet som meningsfullt og at de har gode nære relasjoner
• Mange beskrev gode digitale ferdigheter
• Mange hadde blitt behandlet dårlig på arbeidsplassen
• De fleste opplevde utfordringer med å følge opp barn i skole og på fritidsaktiviteter. Det handler om at foreldre sliter med lite tilgjengelige lærings- og kommunikasjonsplattformer, så vel som at informasjon deles ut på papir
• Tilgang til assistanse opplevdes som mangelfull. Dette var negativt for grad av mobilitet
• Få (15 %) oppga å ha fått tilstrekkelig veiledning til å håndtere egne psykiske reaksjoner knyttet til nedsatt syn (under opplæring og rehabilitering)
• Sammenlignet med generell befolkning, oppga synshemmede i utvalget noe høyere grad av tilfredshet med livet (7 vs 6.7, skalert fra 0-10 med 10 som høyest mulig tilfredshet)
• Mange foreldre opplevde utfordringer i hverdagen med å følge opp sine barn, både når det gjaldt skolegang og fritidsaktiviteter, grunnet sin synsnedsettelse.
• Hele 6 av 10 blinde og 5 av 10 sterkt svaksynte oppga at livskvaliteten ville økt dersom de hadde hatt mer assistanse tilgjengelig. Enkelte grupper scoret også gjennomgående lavere på sentrale spørsmål knyttet til livskvalitet, som lavere livstilfredshet og opplevelse av mening, enn andre. Dette gjaldt de personene som hadde fått nedsatt syn i løpet av de siste 5 årene, var enslige, hadde lav husholdningsinntekt, få nære kontakter, langvarige helseutfordringer og de som på undersøkelsestidspunkt var arbeidsuføre.

Både NR og NBSPH peker på flere mulige forbedringer i neste barometerundersøkelse for å kunne gi tydeligere svar om digitalisering, arbeid og psykisk helse.

Avslutning

Dette er første gang Norges Blindeforbund får utarbeidet et barometer for synslikestilling. Organisasjonen har en intensjonsavtale med Respons om å følge opp undersøkelsen annen hvert år for å følge utviklingen over tid. Siden dette er en førstegenerasjons undersøkelse, vil det også bli jobbet med forbedringer for å gjøre det til et enda bedre verktøy i arbeidet for samfunnsmessig likestilling. Her er rådene fra NR og NBSPH svært verdifulle.

- Barometeret viser at mange svaksynte og blinde klarer seg svært godt og er ressurser både i arbeidslivet, familien og på ulike samfunnsarenaer. Samtidig er det altfor mange som opplever dårligere levekår og livskvalitet enn befolkningen som helhet, og det finnes barrierer, utestengelse og diskriminering på alle samfunnsområder. Dette viser at det er systematiske skjevheter, og det viktigste enkeltgrepet politikerne kan ta, er å inkludere FN-konvensjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser i menneskerettighetsloven, oppsummerer Norges Blindeforbunds generalsekretær, Per Inge Bjerknes.

- Jeg mener barometeret gir verdifull kunnskap som både kan støtte vårt politiske påvirkningsarbeid, hjelpe oss til å prioritere egne satsinger og initiere mer forskning på synshemmedes livssituasjon, uttaler Bjerknes. - Samtidig er det viktig å huske at personer med synsnedsettelser speiler et like stort mangfold som resten av befolkningen. Barometeret er med på å tegne det store bildet, men for oss som organisasjon er det viktig å snakke med den enkelte gjennom våre medlemstilbud, aktiviteter og kurs for også å høre hva ulike svaksynte og blinde opplever i sin hverdag. Barometeret er derfor et flott supplement til de samtalene vi allerede har og skal fortsette med. Å kjenne det store bildet hjelper oss å spørre om de rette tingene slik at hver enkelt kan finne løsningene som skaper et godt liv for dem.

Last ned:

• Hovedrapport - Barometer for synslikestilling 2023 - Respons Analyse
  
• Siderapport - Norsk Regnesentral (NR)
  
• Siderapport - Nasjonal Behandlingstjeneste For Sansetap og Psykisk Helse (NBSPH)