Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Deltagelse i arbeidslivet: Klart vi kan jobbe!

Fantasien er i hovedsak det som setter stopper for hva svaksynte eller blinde kan ha som jobb. Alle forstår at flyger, kirurg og sjåfør ikke er noe særlig, men det finnes så utrolig mange andre muligheter.

30. april 2020

Arbeidsgivere trenger mer kunnskap:
Undersøkelser tyder på at ledere i norske bedrifter og ansatte i NAV har for liten kunnskap om hva det vil si å være svaksynt og blind. Med riktig tilrettelegging kan mye være mulig.

Ingen erfaring

En undersøkelse fra i fjor høst utført av Norwegian Research Centre (NORCE) «Mangfold på arbeidsplassen» (finansiert av Forskningsrådet), viser at arbeidsledere og deres ansatte har svært liten kjennskap til svaksynte og blinde som arbeidstakere. Hele 87 prosent svarte at de ikke hadde erfaring med å ha en svaksynt eller blind arbeidstaker. 

Det som går igjen, er at arbeidsledere ikke tror at synshemmede kan bruke pc og teknisk utstyr, og at de har dårlige forutsetninger for å samarbeide med andre. Det er svært liten kjennskap til Navs tjenester og de hjelpemidler som er med på å tilrettelegge arbeidssituasjonen til svaksynte og blinde.

Ifølge en undersøkelse gjort av Opinion for Norges Blindeforbund i 2018, er situasjonen slik:

  • 34 prosent av svaksynte og blinde mellom 23 og 36 år har uføretrygd.
  • 44 prosent av disse fikk trygden da de var 20 år eller yngre.

Disse tallene forteller at det er mye uutnyttet arbeidskraft der ute.

Mange muligheter

Det finnes svaksynte og blinde som har jobb som bilmekaniker, pølsemaker, dj, selger, rådgiver, butikkmedarbeider, sangpedagog, bonde, radiovert, treningsinstruktør, eiendomsmegler, jurist, prest, helsearbeider, psykolog, IT-konsulent, forsker, forfatter, journalist for å nevne noen – listen er lang!

Håkon Gisholt (53), politibetjent

  • Arbeidssted: Kriminalvakten, Oslo politidistrikt

Håkon Gisholt med førerhund står foran politihuset i Oslo Foto: Per Ervland

Håkon jobbet som politibetjent i ordensavdelingen i tre år før det ble oppdaget at synet var i ferd med å svekkes.
– Jeg trivdes i yrket og ønsket å fortsette, selv om synet ble gradvis dårligere. Jeg var heldig å ha en arbeidsgiver som ønsket å tilrettelegge. Da jeg fikk spørsmål om hva jeg ønsket å jobbe med, fikk jeg en stilling i arrestmottaket og nå jobber jeg vedkriminalvakten, forteller Håkon. 

Hva er dine arbeidsoppgaver? – Jeg tar blant annet imot tips som kommer per telefon eller mail og tilrettelegger kurs for de ansatte.

Noen utfordringer? – Tidligere var det å komme seg til og fra jobb. Men nå har jeg fått førerhund.

Betydningen av å ha jobb: – Det er godt å møte gode kolleger hver arbeidsdag og å føle at man gjør noe fornuftig. 

Tilrettelegging: – På arbeidsplassen har det vært effektivt å blende vinduer slikt at jeg får riktig lysforhold. I tillegg bruker jeg skjermforstørring.

  

Siren Jackson (50), økonomimedarbeider

  • Arbeidssted: Thon Hotel Parken, Kristiansand

Bilde av PC-tastaturet til Siren Jackson. Det er store og tydelige bokstaver på tastene. Foto: Kristin Heier.

Siren jobber i økonomiavdelingen i dag, men hun har hatt andre jobber i hotellnæringen før.

– Jeg har vært i hotellbransjen i 17 år. Jeg har stått i resepsjonen, vært på booking og hatt flere runder med regnskap og økonomi. Det er ingen tvil om at jeg har trivdes i bransjen. Synet har blitt gradvis dårligere mens jeg har stått i jobb. Det er først de siste fem årene det har begynt å bli mer plagsomt, forteller Siren.

Hva er dine arbeidsoppgaver? – Jeg jobber med regnskap, fakturering og innkreving.

Noen utfordringer? – Det må være å forflytte seg, finne pennen på pulten, musepekeren på skjermen og de rette papirene på skriveren.

Betydningen av å ha jobb: – Først og fremst det sosiale, å være en del av et fellesskap, kjenne på mestring.

Tilrettelegging: – I de nye kontorene vi er i nå, er utfordringen å ta seg frem på en trygg måte, derfor har jeg fått meg funksjonsassistent.

Rune Breck (53), medielærer

  • Arbeidssted: Sørumsand videregående skole

Rune Breck sitter ved kateteret foran en tavle. Foto: Per Ervland.

Rune er journalist i bunn. I flere år hadde han karriere som reporter og programleder i NRK P3 med arbeidssted i Trondheim.
– Jeg ønsket meg tilbake til Oslo, og hadde lyst til å prøve noe helt annet enn å være journalist. Derfor tok jeg pedagogisk utdanning og ble lærer fra 2004.

Hva er dine arbeidsoppgaver? – Jeg underviser i mediefag med alt det innebærer som lærer.

Noen utfordringer? – Det er å ha full oversikt. Da jeg startet som lærer, var én klasse på rundt 15 elever, i dag er det 30. Jeg må alltid stole på at elevene i klassen er på plass. Rune forteller at han bruker mye humor som virkemiddel og snakker med elevene om tillit.

Betydningen av å ha jobb: – Elevene betyr alt, det å se samarbeidet dem imellom, hvor de skaper nye ting, og dynamikken mellom dem og meg.

Tilrettelegging: – Læringsplattformer i skolen er lite egnet for blinde, og de byttes ut hele tiden også. En lese- og sekretærhjelp bistår meg her. Jeg har funksjonsassistent som er med meg som ledsager på turer og seminarer. Skolen har også gitt meg en iPad som er et godt hjelpemiddel med tale.