Dette sier partilederne på Stortinget om saker som berører oss

Rettighetsfeste transportordning til fritidsreiser (TT) forvaltet av NAV

Flertall for rettighetsfesting, men kampen om hvem som skal styre ordning forsetter.

For blinde og svaksynte er dør-til-dør-transport ofte avgjørende for å delta i hverdagslivet. Blindeforbundet er derfor glad for at den nasjonale transportordningen med 200 turer i året nå gjelder hele landet. Men så lenge fylkene forvalter ordningen og den ikke er en rettighet, varierer tilbudet – og kan svekkes. NAV må overta ansvaret, og ordningen må rettighetsfestes.

Vil partiet at den utvidede TT-ordningen skal gi minst 220 turer i året, samt bli en rettighet som forvaltes av NAV?

- Ja, alle skal ha lik rett og like muligheter til å kunne delta i samfunnet. Svaksynte og blinde skal kunne reise kollektivt like mye som andre, skriver partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

- Rødt vil rettighetsfeste en nasjonal TT-ordning og inkludere alle med særskilt behov. I tillegg vil vi at pårørende til personer med nedsatt funksjonsevne også skal ha rett til transportstøtte når det er behov for det, skriver Rødt-lederen.

- SV vil innføre universell utforming som krav i alle anbudsprosesser i transportsektoren og jobbe for en nasjonal ordning for tilrettelagt transport. SV ønsker en nasjonal TT-ordning, men har ikke tallfestet hvor mange turer brukerne skal ha rett til, skriver leder Kirsti Bergstø. - Vi har ikke spesifisert om den skal være en individuell rettighet eller at NAV skal ha forvaltningsansvaret.

I arbeidsprogrammet for kommende storingsperiode slås det fast at vi vil innføre universell utforming som krav i alle anbudsprosesser i transportsektoren og jobbe for en nasjonal ordning for tilrettelagt transport.

- Arbeiderpartiet har i regjering sørget for geografisk utvidelse av den utvidede TT-ordningen, som er et viktig skritt mot en mer rettferdig og inkluderende ordning, og vil fortsette å lytte til brukerne når ordningen skal styrkes og videreutvikles, skriver Jonas Gahr Støre, partileder og statsminister.

- Det viktigste er at tilbudet styrkes og utvikles videre slik at det blir et godt og likeverdig tilbud for innbyggere over hele landet. - Det er ingen plan nå om å flytte TT-ordningen til NAV, svarer Støre.

- Det er store behov på mange områder for funksjonshemmede, slik at det må sees på i en helhet

- Eventuell økning fra 200 til 220 turer er en prioriteringssak i statsbudsjettet, sammen med en eventuell rettighetsfesting, skriver Kjersti Toppe, nestleder i Senterpartiet. - Senterpartiet er for at den nasjonale ordningen for TT overføres statlig til NAV, skriver hun.

Generelt skal Senterpartiet stille opp for folk som bor ytterst. Det gjelder både geografisk og sosialt. Funksjonshemmende er derfor en prioritert gruppe.

- Utvidelsen til alle fylker var det på høy tid at vi fikk på plass. Dessverre er det store forskjeller i hvordan fylkene utformer ordningen, og vi er langt fra mål flere steder. En videre gradvis utvidelse av ordningen er et viktig neste steg, skriver Dag Inge Ulstein, Kristelig folkepartis partileder. - Om ordningen skal over til NAV er noe partiet vil vurdere nærmere i neste periode.

- Miljøpartiet de Grønne vil gi alle likestilte liv uavhengig av funksjon ved å legge til rette for selvbestemmelse, selvstendig deltakelse og muligheten til å bidra i samfunnet og egen hverdag. Det er et gjennomgående problem at det er stor forskjell mellom ulike fylker og kommuners tilbud om grunnleggende tjenester som muliggjør mobilitet og deltakelse, skriver partileder Arild Hermstad. - MDG mener at frem til kollektivtilbudet er blitt tilgjengelig, bør det gis utvidet rett til TT-kort.

- Venstre deler målet om at svaksynte og blinde skal få mulighet til en aktiv og selvstendig fritid. Tilgjengelig transport er en forutsetning for deltakelse i samfunnet, og må være forutsigbar og lik over hele landet.

- Vi har ikke tallfestet konkrete grenser i vårt program, men mener det er viktig at denne ordningen sikrer reelle muligheter for mennesker med synshemminger til å være så aktive og mobile som mulig. Venstre ønsker derfor en bedre, mer rettferdig og bærekraftig organisering av transportordningen, og er åpne for at den bør bli en rettighet som forvaltes nasjonalt, slik at bosted ikke avgjør hvilket tilbud man får, skriver Guri Melby, leder av Venstre.

- Høyre vil sikre at alle fylkene er en del av den nasjonale TT-ordningen, og vi vil vurdere om den heller bør være en rettighet i NAV. Vi har ikke tatt stilling til om den skal utvides til 220 turer, skriver leder Erna Solberg.

- Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha samme frihet og muligheter som alle andre, også når det gjelder å leve et aktivt og selvstendig liv. Derfor vil vi ha en nasjonal TT-ordning med like rettigheter i hele landet, mener Sylvi Listhaug, Fremskrittspartiet. I dag varierer tilbudet altfor mye mellom fylkene, og det rammer folks mulighet til å delta i arbeid, fritidsaktiviteter og sosialt liv. - Fremskrittspartiet vil ha en nasjonal og rettighetsfestet ordning.

Universell utforming må også gjelde IKT i arbeidslivet:

Enighet i ord, men ulik vilje til å fjerne unntaket.

29 prosent av blinde og svaksynte har sluttet i jobb på grunn av digitale barrierer. Utilgjengelige systemer hindrer også kvalifiserte personer i å komme seg i arbeid. Barrierene skyldes at arbeidslivet er unntatt fra kravet om universell utforming av IKT.

Vil partiet fjerne unntaket som gjør at det ikke er krav til universell utforming av IKT i arbeidslivet?

- Ja, svaksynte og blinde skal ha lik rett og mulighet til å delta i arbeidslivet på lik linje med alle andre i samfunnet. Krav til universell utforming både fysisk og digitalt må håndheves langt strengere enn det som er dagens praksis, ikke minst på arbeidsplassen, svarer Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

- SV ønsker å fjerne unntak som i dag gjør det mulig å unndra seg krav om universell utforming, og vil

styrke både lovverk og insentiver for å sikre tilgjengelighet for alle, også i arbeidslivet, skriver SV-leder Kjersti Bergstø.

SVs arbeidsprogram 2025–2029 inneholder flere formuleringer som viser at vi ønsker å styrke kravene til universell utforming, også i arbeidslivet. I kapittel 2.2 Arbeid og velferd står det:

«SV vil innføre en statlig tilskuddsordning for å gi tilskudd til å bygge om arbeidsplasser til universelt utformet standard.»
Videre, i kapittel 2.5 Likestilling, under avsnittet om funksjonshindring, står det:

«SV vil innskrenke muligheten til å påberope seg uforholdsmessig byrde som grunnlag for å unndra seg lovkrav om universell utforming

Og:
«SV vil innføre universell utforming som krav for å få offentlige tilskudd eller bevilgninger, og i offentlige anbud, med unntak for tilfeller der dette er åpenbart unødvendig.»

- Arbeiderparti-regjeringen er i gang med å vurdere hva som bør gjøres for å oppnå universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet, herunder eventuelle endringer i regelverket. - Digitale løsninger i arbeidslivet skal være tilgjengelige for alle, svarer Jonas Gahr-Støre, partileder.

Ja, Senterpartiet er for å fjerne unntaket, slik at krav til universell utforming for IKT i arbeidslivet skal gjelde, skriver nestleder Kjersti Toppe.

- Vi vil utrede en fjerning av unntaket, og vil sikre gode og tilgjengelige IKT-løsninger i alle sektorer, skriver Kristelig folkeparti-leder Dag-Inge Ulstein.

- MDG vil jobbe mer helhetlig med langsiktig oppfølging av funksjonshindrede og kronikere i arbeidslivet, både med tanke på universell utforming, tilrettelegging, mobilitet og arbeidsinkludering. Dette innebærer å sikre lik mulighet til å delta også digitalt, skriver Arild Hermstad. - Vi vil også sikre at kommunikasjon med offentlige instanser er universelt utformet for borgere med ulike digitale muligheter.

- Venstre mener universell utforming må være en grunnleggende rettighet og forutsetning for likestilling, også i arbeidslivet. Vi ser at utilgjengelige digitale systemer skaper barrierer for dyktige mennesker og hindrer flere i å delta i arbeidslivet. Et samfunn der flere får være med og bidra, er bedre for både den enkelte og for fellesskapet, skriver Venstres Guri Melby.

Venstre ønsker derfor å generelt satse på universell utforming. - Vi har programfestet at vi vil stille krav til universell utforming av arbeidsplasser og IKT-systemer i likestillings- og diskrimineringsloven, samt sikre at universell utforming er et grunnleggende krav i alle offentlige anbud.

- Høyre vil fjerne hindre for inkludering i arbeidslivet, og gjeninnføre inkluderingsdugnaden der minst 5 % av nyansatte i det offentlige skal være folk som har hull i CV-en eller med funksjonsnedsettelse. Kravene til IKT-systemer bør skjerpes, men problemet vil ikke bli løst med strengere krav alene, skriver leder Erna Solberg. - Arbeidsgivere må få bedre og mer kunnskap om at tilrettelegging av arbeidsplassen må skje både fysisk, men også digitalt, og hvordan dette kan gjøres. Hvis arbeidsplassen bruker programvarer og plattformer som er kompatible med tredjepartsprogramvare så vil det bety at arbeidsgiver ikke trenger å tilrettelegge like mye da de tekniske løsningene allerede passer sammen, skriver Erna Solberg.

Høyre tok initiativ til å få på plass en utredning av krav til universell utforming av IKT i vår handlingsplan for et universelt utformet samfunn. Utredningen peker på at det er store inkluderingsgevinster for samfunnet som helhet, men også noen ulemper knyttet til svært spesialtilpassede systemer, som gjør at kostnadene for enkelte bedrifter kan bli store. Høyre vil følge opp utredningen og vurdere hvordan unntaket kan fjernes, uten at det gir store utilsiktede kostnader. I tillegg vil vi gjennomgå hele arbeidsmiljøloven, for å kartlegge og redusere hindringer for inkludering

- Fremskrittspartiet er opptatt av at alle som kan skal bidra inn i arbeidslivet. Som følger av dette var FrP med på å fremme forslag om å innlemme krav til universell utforming av området arbeid i likestillings- og diskrimineringsloven under behandlingen av Meld. St. 33 (2023-2024), skriver partileder Sylvi Listhaug.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA):

Statlig BPA eller kommunalt kaos? Partiene står mot hverandre om assistanse til funksjonshemmede

Assistanse til praktisk hjelp i hverdagen er nødvendig for at mange svaksynte og blinde skal leve aktive liv på linje med andre. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er ment å være et slikt likestillingsverktøy, men mange får avslag. I dag er BPA først en rettighet om man har behov for minst 25 timer assistanse i uken. Det er store forskjeller mellom kommunene for muligheten til å få BPA og hvor mange timer man får.

Vil partiet gi rett til BPA uavhengig av behovet for antall timer assistanse, samt å sikre likhet og kvalitet uansett hvor du bor?

- Ja, god og riktig assistanse er et viktig verktøy for de som trenger det. Et timeantall skal ikke sette en sperre for folks tilgang til bistand i hverdagen, skriver Rødts leder Marie Sneve Martinussen. - Vi vil også innføre statlig finansiering av BPA med øremerka midler til hver bruker. Du skal få lik behandling uansett hvor landet du bor.

- Sosialistisk venstreparti ønsker å gjøre BPA til en individuell rettighet som ikke er avhengig av kommunale vurderinger eller økonomi. SV ønsker en mer rettighetsbasert og mindre behovsbegrenset ordning, skriver SV-leder Kirsti Bergstø. - SV ønsker å flytte finansieringsansvaret fra kommunene til staten (via folketrygden), noe som vil bidra til større likhet i praksis.

I arbeidsprogrammet står det: SV vil at personer som har rett på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal få dekket det gjennom folketrygden og ikke være avhengig av kommunens økonomi.

I Arbeidsprogrammet står det: SV vil at personer som har rett på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal få dekket det gjennom folketrygden og ikke være avhengig av kommunens økonomi.

- Arbeiderpartiet vil sikre at BPA gir et universelt og rettferdig tilbud til alle som trenger det. Alle har rett til lik deltakelse og likestilling i samfunnet, og BPA er et viktig verktøy for å realisere dette. Derfor ønsker vi å forankre BPA i et eget lovverk og sikre at ingen faller utenfor, skriver Støre, Arbeiderpartiets leder. - Det er viktig at rettighetene til funksjonshemmede ikke skal variere fra kommune til kommune. Derfor har vi allerede startet med å se nærmere på hvordan BPA kan organiseres på en måte som gir like muligheter for alle, og sikre at tjenesten holder høy kvalitet gjennom blant annet en godkjenningsordning for leverandører. Partiet utrede om BPA skal bli en statlig ordning, for å sikre likhet over hele landet?

- Senterpartiet mener at BPA må bli et reelt verktøy for likestilling og samfunnsdeltakelse, men har per i dag ikke tatt stilling til akkurat dette spørsmålet. Vi avventer at regjeringen skal legge fram en sak som følger opp utredningsarbeidet som er gjort, skriver nestleder Toppe. - Senterpartiet har per i dag ikke tatt stilling til om vi vil flytte BPA-ordningen fra kommunene til staten, men ønsker å innføre et lavere innslagspunkt for statlig finansiering slik at kommunens utgifter per bruker ikke overstiger 1,5 millioner kroner.

Dag Inge Ulstein i Kristelig folkeparti skriver et klart ja. - Vi ønsker å flytte BPA-ordningen til statlig regi, og retten til BPA uavhengig av antall timer er noe KrF vil vurdere nærmere i neste periode.

- Miljøpartiet De Grønne vil sikre at BPA ivaretar alles rett til å leve frie liv uavhengig av funksjonsevne, og uavhengig av hvor man bor. At det er så stort sprik i hvor godt tilbud man får, er uakseptabelt. Derfor mener vi at et statlig BPA bør vurderes, skriver Arild Hermstad. - Når vi ikke slår fast at det skal innføres uten at det utredes nærmere først, er det fordi vi ikke vil risikere at funksjonshemmede får et enda dårligere tilbud enn i dag. Et statlig direktorat kan lage en dårlig ordning, og da kan man ikke holde lokale politikere ansvarlige.

- En annen bekymring er at mange har BPA i kombinasjon med andre kommunale tjenester. Vi må sørge for at den som trenger assistansen ikke faller mellom to stoler, legger Hermstad til.

Alle mennesker skal ha rett til å bestemme over egen hverdag. Venstre ser på universell utforming som et avgjørende verktøy for å sikre likestilling for alle mennesker. Det er majoritetens plikt å sørge for at minoriteter blir godt ivaretatt og får utfolde seg, skriver Guri Melby, Venstres leder. - Funksjonsnedsettelse skal ikke hindre adgang til, og aktiv deltakelse i, utdanning, arbeidsliv eller fritidsaktiviteter. Venstre går til valg på at BPA-ordningen må være statlig finansiert og regulert, slik at den gir like muligheter og rettigheter uavhengig av bosted. Venstre støtter bredt kunnskapsgrunnlag i alt vi gjør, så en slik utredning av BPA kan Venstre støtte.

- Høyre vil videreutvikle ordningen med BPA for å sikre reell likestilling og deltakelse i samfunnet for funksjonshemmede som har rett til denne ordningen. Vi vil også innføre et nasjonalt regelverk som kommuner kan benytte for å gjennomføre fritt brukervalg for BPA. Det vil kunne gi et likere tilbud, skriver Erna Solberg. - Vi har ikke tatt stilling til om retten skal utvides til alle med assistansebehov. - Høyre mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av BPA-ordningen for å sikre at den fungerer etter hensikten. Forslag om dette fikk flertall i Stortinget, men dessverre har ikke regjeringen fulgt det opp. - Høyre vil ha et sømløst system der det skal være en søknadsordning for all assistanse og BPA-ordninger som vil gjøre det enklere for brukeren og de pårørende å søke om assistanse.

- Ja, Fremskrittspartiet ønsker å overføre ansvaret til NAV samt finansiere gjennom en overslagsbevilgning, skriver Listhaug. - Vi vil styrke ordningen ved å rettighetsfeste den som et likestillingsverktøy og sikre like rettigheter uansett hvor du bor. Derfor ønsker vi at BPA skal finansieres og forvaltes av staten gjennom NAV. Vi vil også at retten til BPA skal gjelde under utdanning, og er åpne for å se på hvordan timegrensen fungerer i praksis. Målet er at flere skal få den friheten de trenger i hverdagen.

FN-konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD):

Et verktøy for frihet, eller en trussel mot norsk rett

Organisasjoner av funksjonshemmede er enige om at det er avgjørende at CRPD inkorporeres i menneskerettsloven. Flertallet i ekspertutvalget nedsatt av regjeringen anbefalte denne løsningen.

Vil partiet inkorporere CRPD i menneskerettsloven?

- Ja, Rødt skal sikre at CRPD blir inkorporert i norsk lovverk, skriver Marie Sneve Martinussen som er Rødts leder.

- Ja, SV ønsker å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. Alle skal ha tilgang til gode rehabiliteringstjenester, uavhengig av hvor i landet de bor eller hvilken funksjonsnedsettelse de har, skriver Kjersti Bergstø.

I vårt arbeidsprogram står det: SV vil lansere en opptrappingsplan for habilitering- og rehabiliteringstjenestene i kommunene. Dette innebærer at vi ønsker å styrke rehabiliteringstilbudet generelt, og sikre at kommunene har ressurser og kompetanse til å gi nødvendig oppfølging. SV anerkjenner at dagens tilbud er for fragmentert og ofte utilstrekkelig, og at det er behov for bedre samordning mellom kommunene, NAV, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner.

- Ja, Arbeiderpartiet har vært tydelige på at CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven. - Regjeringen kunngjorde i februar 2025 at dette vil bli gjennomført, i tråd med anbefalingen fra ekspertutvalget og ønsket fra organisasjonene, skriver Jonas Gahr Støre.

- Senterpartiet ønsker å inkorporere CRPD i norsk lov. Per i dag har vi ikke landet på hvilken lov CRPD bør inn i, svarer Kjersti Toppe, nestleder i Senterpartiet.

- Ja! svarer Dag Inge Ulstein fra Kristelig folkeparti kort og godt.

Ja, MDG vil ha CRPD inn i menneskerettighetsloven, svarer Arild Hermstad.

(På en meningsmåling i sommer var det mulig å få en venstresideregjering uten Senterpartiet hvis MDG kommer over sperregrensen. Da vil det å ta CRPD inn i menneskerettighetsloven få flertall på Stortinget.)

- Venstre ønsker at FN-konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med de valgfrie protokollene, inkorporeres i menneskerettsloven. Dette er en viktig anerkjennelse av rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, og en tydelig politisk prioritering for likeverd og lik tilgang til samfunnets arenaer, svarer partileder Guri Melby.

- Høyre ønsker et samfunn som er tilrettelagt den enkeltes behov, der alle skal sikres lik tilgang til deltagelse, sine rettigheter og plikter. Norge er allerede i dag folkerettslig bundet til CRPD. Det betyr at Norge allerede er pålagt å oppfylle de forpliktelsene som følger av konvensjonen skriver partileder Solberg. - Årsaken til at vi er kritiske til å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, er at det vil medføre at en del av rettsutviklingen på området i Norge flyttes til CRPD-komiteen i FN. Denne komiteen har en tolkningsmetodikk, sammensetning og praksis som Høyre er kritisk til. Komiteen har tidligere kommet med flere svært vidtrekkende tolkninger av konvensjonsbestemmelsene som Norge ikke har vært enig i. Høyre frykter at for funksjonshemmede kan det å inkorporere CRPD ha negative konsekvenser for eksempelvis systemet vi har bygget opp rundt vergemål som fungerer godt i dag. 

- Rettighetene CRPD handler om, er allerede godt forankret i norsk lov, og vi mener innsatsen bør ligge på tiltak som faktisk virker, slik som det ble skissert i Likeverdsreformen. Vi ønsker et samfunn der alle får mulighet til å leve frie og selvstendige liv, og da må vi prioritere handling, skriver Sylvi Listhaug, Fremskrittsparti-leder.

Helhetlig rehabilitering:

Alle sier ja til bedre rehabilitering, men det spriker i veien videre.

Norge er god på behandling, men dårlig på rehabilitering, blant annet slått fast av Riksrevisjonen. Veldig mange som opplever å miste synet, får ikke den rehabiliteringen de trenger, og de som får rehabilitering, får ofte altfor lite. Både kommunene, voksenopplæringen, NAV, spesialisthelsetjenesten og organisasjoner som Blindeforbundet har viktige roller for en vellykket synsrehabilitering.

Vil partiet støtte at det lages en forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering etter synstap?

- Ja, vi ønsker å styrke habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i både spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rødt mener at alle med funksjonsnedsettelse skal ha tilgang på nødvendig rehabilitering, assistanse og hjelpemidler, Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt.

- SV mener at alle skal ha tilgang til gode rehabiliteringstjenester, uavhengig av hvor i landet de bor eller hvilken funksjonsnedsettelse de har, skriver Kjersti Bergstø, SV-leder.

I vårt arbeidsprogram står det: SV vil lansere en opptrappingsplan for habilitering- og rehabiliteringstjenestene i kommunene. Dette innebærer at vi ønsker å styrke rehabiliteringstilbudet generelt, og sikre at kommunene har ressurser og kompetanse til å gi nødvendig oppfølging. SV anerkjenner at dagens tilbud er for fragmentert og ofte utilstrekkelig, og at det er behov for bedre samordning mellom kommunene, NAV, spesialisthelsetjenesten og

- Arbeiderpartiet mener det bør satses bredt på rehabilitering, blant annet etter synstap. Alle skal ha like muligheter til å leve gode og selvstendige liv – også etter alvorlig sykdom eller funksjonstap. Derfor vil vi satse på målrettede og kunnskapsbaserte rehabiliteringstilbud, og sikre tett samarbeid mellom helsetjenestene og NAV, slik at flere får den hjelpen de trenger – når de trenger den, skriver Gahr-Støre.

Ja, Senterpartiet har fremmet følgende forslag i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2025 legge fram en konkret handlingsplan for rehabiliteringsområdet som egen sak for Stortinget, med mål om å gi alle pasienter som har behov for det, et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.», skriver partiets nestleder Kjersti Toppe. Vi vil ha en opptrappingsplan for arbeidsrettet rehabilitering for alle pasientgrupper, og satse mer på hverdagsrehabilitering. Dette vil også omfatte personer som har behov for rehabilitering etter synstap.

- Dette er noe vi vil vurdere nærmere i neste periode, skriver KrFs leder Dag Inge Ulstein.

- MDG vil sikre alle tilgang til rehabilitering i etterkant av sykdom og skade slik at man kan komme raskt tilbake i jobb og på skole. Vi mener også at aldersgrenser på rettigheter til eldre mennesker med nedsatt funksjon må fjernes, sånn at alle som har helse til å delta kan fortsette å være aktive i samfunnet, skriver Arild Hermstad.

- Venstre er opptatt av at alle som mister synet, eller opplever andre funksjonstap, skal få bedre hjelp til å komme tilbake til hverdagen og leve aktive og selvstendige liv. Vi ønsker derfor å løfte rehabilitering som en viktig satsing i helsepolitikken. Et tettere samarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, NAV og organisasjoner som Blindeforbundet er avgjørende for at flere raskt skal få den støtten de trenger, skriver leder Guri Melby. - Målet må være bedre tilgang til tidlig rehabilitering, flere plasser for døgnrehabilitering og bedre oppfølging i hjemmet, slik at flere kan mestre livet og delta i samfunnet.

- Ja. Høyre vil ha et kraftig løft for rehabiliteringen, både for synstap og andre funksjonsbortfall, skriver Erna Solberg. - Det bør etableres egne pakkeforløp, slik man har gitt gode resultater på kreft, for å få bedre sammenheng mellom de ulike delene av helsetjenesten. Tilbudet skal trappes opp, og det skal lages flere arbeidsrettede løp. Blant annet skal det legges en plan for hvordan livslange rehabiliteringsforløp for ikke-kurative sykdommer kan sikres. - Høyre har sikret flertall i Stortinget for en helhetlig faglig gjennomgang av de samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og at det skal legges frem en fremskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Til den helhetlige gjennomgangen foreligger skal regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsdelingen mellom sykehus og kommuner når det gjelder rehabilitering.

- Fremskrittspartiet er opptatt av at alle som mister synet skal få den hjelpen de trenger for å leve et aktivt og selvstendig liv. Vi mener rehabiliteringstilbudet må være tilgjengelig og tilpasset den enkeltes behov, skriver Sylvi Listhaug, partileder. - Fremskrittspartiet var også med på å legge frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i regjering, som hadde for mål å bidra til at kommunene skulle settes i stand til å gi et godt habiliterings- og rehabiliteringstilbud i samsvar med behovet i befolkningen.