Digitale læremidler til besvær: Uakseptabel situasjon i dag

– Det er tydelig at mange opplever at retten til utdanning ikke er reell for alle grupper. Vi har ikke vært flinke nok til å møte de behovene som barn og unge har, sier Halvard Hølleland, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Barrierene, som manglende universell utforming skaper, fører til at svaksynte og blinde ikke får ta del i samfunnet på lik linje som andre. Barn og unge tar det med seg videre i livet, og i verste fall kan det sette stopper for videre utdanning og arbeidsdeltagelse.

Et steg i riktig retning er at Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon i oktober samlet aktører til rundebordskonferanse om nettopp temaet manglende universell utforming av digitale læremidler. Aktører som barneombudet, KS, utdanningsdirektoratet, IKT Norge, Statped, Tilsyn for universell utforming, Oslo kommune, Blindeforbundet, Dysleksiforbundet, og flere representanter fra forlagsbransjen var til stede. Aktørene er enige om at noe må gjøres.

Stiller krav

– Det er i dag for lett å anse et læreverk som universelt utformet, sier Hølleland.

Med universell utforming av en app eller nettside menes det at svaksynte og blinde med nødvendige hjelpemidler faktisk har mulighet til å lese det som står der.

Praten rundt bordet hos ombud Bjørn Erik Thon synliggjorde at det må tydeliggjøres hva som er universell utforming og at det må på plass et enklere og tydeligere regelverk. Det trengs gode veiledere om hvordan regelverket skal forstås, og kommunene må tilføres kompetanse. I tillegg er det en stor utfordring knyttet til klager på manglende universell utforming, hvordan diskrimineringsnemnda og tilsynet samhandler, og at det tar svært lang tid å få avgjort klagesakene.

Nasjonalt ansvar

– Vi ønsker å ta et større nasjonalt ansvar for å sikre kvalitet på læremidlene, sier Hølleland.

Til tross for ønske om å ta et nasjonalt ansvar vil ikke statssekretæren si ja til en nasjonal godkjenningsordning, som mange av aktørene stiller seg bak, og som kan bidra til å løse noen av flokene som kom fram rundt bordet.

Både barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, brukerorganisasjonene og KS ønsker en nasjonal godkjenningsordning velkommen. Da får man en reell dokumentasjon på at læremidlet faktisk er universelt utformet og blir kontrollert av mennesker. I dag krysser forlagene av på en liste, men det er ingen som går igjennom punktene og kvalitetsikrer. Dermed havner vi i den situasjonen vi står overfor nå, at forlagene mener det er universelt uformet, men at det faktisk ikke er det.

Hølleland vedgår at politikerne i for stor grad har tenkt at markedet selv skal ordne opp, og at bransjen sitter på for stor makt.
Han sier videre at skolene og kommunene rett og slett ikke bør kjøpe læremidler som ikke har god nok kvalitet.

På defensiven

– Regjeringen og Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for hva som skjer i norske klasserom, sier Hølleland.

Regjeringen skal ferdigstille en strategi for digital kompetanse og infrastruktur for barnehage, grunnskole og videregående opplæring i perioden 2023-2030. Målgrupper er statlige og kommunale aktører, skole- og barnehageeiere, universitet- og høgskolesektoren og leverandører av digitale læremidler. Den skal være et verktøy for utvikling av digital kompetanse.

Kunnskapsdepartementet sier til Blindeforbundet at «Universell utforming av digitale læremidler er en svært aktuell problemstilling som den nye strategien vil adressere. Gjennom innspillsprosessen til strategien har det blitt påpekt at mange grupper elever, særlig blinde og svaksynte, ikke har god nok tilgang til læremidler siden mange læremidler ikke oppfyller kravene til universell utforming. Det er for tidlig å si hvilke tiltak staten og kommunal sektor vil løfte fram for å møte denne problematikken.»

Ny konferanse i mars

Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud vil fortsette arbeidet med å få en løsning for blant annet svaksynte og blinde skoleelever. Han mener dagens situasjon er uakseptabel.
– Jeg opplevde konferansen som veldig nyttig i den forstand at viktige aktører ikke pekte på andre, men innrømmet at de måtte ta grep selv. Vi skal følge dette videre, henge på og fortsette å gjøre det vi kan for at blinde barn skal få en bedre skolehverdag, sier Thon.

I mars neste år kaller han inn til en ny rundebordskonferanse hvor flere av deltagerne fikk «oppgaver» til neste møte.
– Statped skal være mer proaktive i sitt arbeid, og vi i LDO skal følge opp hvordan Diskrimineringsnemnda behandler saker om digitale læremidler. I tillegg planlegger vi å høre om andre framskritt som er gjort i denne saken, ikke minst fra Kunnskapsdepartementet, sier Thon.

Klager på manglende universell utforming av digitale læremidler gjøres til Diskrimineringsnemnda. Saksbehandlingstiden hos nemnda bare vokser og vokser. Og Tilsyn for universell utforming sier nå i intervju med Radio Z at de i 2023 ikke kan prioritere å bistå nemnda i klagesaker. Vi vil følge opp dette i neste Synspunkt.

Du kan høre intervjuene i Radio Z Podkast:

• Rapport fra rundebordskonferansen fra 19. oktober
• Malin Rygg, direktør i Tilsyn for universell utforming fra 10. november
• Direktør i Diskrimineringsnemnda Ashan Nishantha fra 17. november
• Intervju med Statped fra 1. desember.