Dobbelt seier for Blindeforbundet: Nå skal flere synshemmede få hjelp i tide

Å miste synet får konsekvenser for mange av livets områder, slik som jobb, utdanning og familieliv. Man må lære seg «selvsagte» ferdigheter på nytt.

Avgjørende med rett hjelp

Fram til nå har det ikke vært noe automatikk i at personer med synsproblemer blir henvist til synsrehabilitering. Mange øyeleger ser at det ikke er noe mer å gjøre med synet til en pasient, men tenker ikke over at de kan gjøre noe med livet til vedkommende.

Flere går mange år uten å vite om tilbudet som allerede finnes i dag, f. eks. tilbyr Blindeforbundet mestringskurs på oppdrag fra NAV. Nå blir det en endring takket være gårsdagens Stortingsflertall.

Slagrammede med synsproblemer har ikke blitt oppdaget

Blindeforbundet har lenge ment at slagrammede med synsutfordringer hverken får den oppmerksomheten de skal, eller at enkeltpersonene ikke blir sett i rehabiliteringsløpet. Hver dag får nesten 40 nordmenn slag (lhl.no). Over halvparten av disse får synsproblemer. Historier fra slagrammede viser at de kan gå i flere år uten at synsproblemene blir oppdaget og så mange som 60-70 prosent får synsutfordringer.

Dette er lite kjent, også blant fastleger. I en Ipsos-undersøkelse fra 2016 svarte over halvparten av legene at de trodde færre enn 20 prosent at slagpasientene får synsproblemer. Kun 1 prosent av legene visste hvor stor andel faktisk er.

Fylkeslagene i Agder engasjerte seg

Våre to fylkeslag i Agder bestemte seg for at det måtte bli en bedring i henvisning til rehabilitering og at slagrammede måtte få undersøkt synet. En varm sommerdag i Arendal ble Åshild Bruun-Gundersen (FrP) engasjert av fine, alvorlige og viktige historier.

–Jeg har møtt flere personer som dessverre har hatt dårlig erfaring med systemet etter å ha fått synsnedsettelser. Det er fullstendig meningsløst å måtte gå årevis før man oppdager at det finnes gode rehabiliteringstilbud, forteller Bruun-Gundersen. 

Løftet opp saken på Stortinget

I oktober la Åshild Bruun-Gundersen frem forslag for Stortinget. Det hele handlet nettopp om å sikre at de som får påvist synsnedsettelse skal få synsrehabilitering. Et annet like viktig forslag var at syn blir undersøkt ved hjerneslag. 25. februar ble saken grundig debattert i Stortinget. Og vedtak ble fattet.

Stortingsflertallet gikk inn for følgende: «Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering.»

Og:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle personer som er innlagt etter hjerneslag, får undersøkt synsfunksjonen.»

Spenning til siste slutt

Det så lenge ut til at det skulle bli ett mindretall for forslaget om obligatorisk synsundersøkelse etter hjerneslag. Arbeiderpartiet holdt oss på pinebenken og snudde i siste liten.

I Stortingssalen denne torsdag ettermiddag var også helseminister Bent Høie, han fortalte at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede rehabilitering for synshemmede.

–Vi i Blindeforbundet er klare til å være med på å spille inn momenter. Det er bra, sier Blindeforbundets leder Terje Andre Olsen glad.

En av dem Bruun-Gundersen har snakket med er Britta Tranby Hansen. Hun er et eksempel på personer som burde vært fanget opp før. Hun fikk som 36 åring i 2000 Retinitis Pigmentosa (RP) – en progredierende øyesykdom, som fører til at man gradvis mister synet, men fikk ingen informasjon om rehabilitering. Hun er så glad for at Stortinget nå har handlet.

–Dette er vidunderlig. Endelig har politikerne skjønt hvor viktig dette er for dem det gjelder. Dette er avgjørende for kunne leve et aktivt liv som synshemmet, sier Britta Tranholm Hansen.

Unike kurstilbud

Synspedagog Arne Tømta og hans kolleger ved Norges Blindeforbund, Hurdal syn- og mestringssenter, har utviklet en kursrekke for personer med hjernerelaterte synsvansker. Det kan være de som har synsfeltutfall etter hjerneslag, har hatt hjernesvulst eller vært utsatt for en ulykke.

Under kartleggingskurset vil en optiker sjekke synsfelt, og kontrastfølsomhet, og visus blir målt. Synspedagogen har en praktisk tilnærming til hvordan utnytte det synet som er igjen. Andre temaer er datahjelpemidler, fysisk aktivitet, mobilitet (med hovedvekt på orienteringsevne) og dagligdagse gjøremål (ADL). Det er ingen aldersgrense. Oppholdet dekkes av NAV.