En god start – funn i revidert statsbudsjett 2023

Tekst: Thea Bårdsdatter Foslie

Det er spesielt to endringer som Solvang gleder seg over, nemlig at det bevilges ytterligere 10 millioner til Statped for å styrke læremiddelproduksjonen, og at det legges inn 5 millioner ekstra som blant annet går til synspedagogutdanningen ved NTNU.

- Det er en god start, og så håper vi at det bare fortsetter i riktig retning. For det er jo en krise for synshemmede elever med tanke på opplæring, og spesielt det med digitale læremidler. En får ikke oppfylt sin rett til utdanning når man ikke har læremidler på skolen. Så vi er kjempeglade for at regjeringen nå gjør dette, sier Solvang.

For Solvang er de økte budsjettpostene en kilde til motivasjon for videre jobbing for inkludering. Hun håper at de nye midlene blant annet brukes på universell utforming av læremidler. Hun jubler også for tildelingen til synspedagogutdanningen.

- Det er så viktig å få kompetanse ut til kommunene. Uten kompetanse har ikke kommunene noen ting for å drive opplæring av synshemmede elever. Derfor er det så viktig at synspedagogikkutdanningen på NTNU fortsetter, sier Solvang.

Kunnskapsminister Tonje Brenna ønsket å møte Solvang i anledning fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, og selv fortelle henne nyhetene som NBfU-lederen brenner sånn for.

- Det å ha god dialog med Blindeforbundet og Blindeforbundets Ungdom om hvor skoen trykker og hvilke behov som finnes der ute, det er viktig. Og så synes jeg det var litt ekstra fint å kunne overbringe en god nyhet på den dagen vi legger frem revidert nasjonalbudsjett, sier Brenna om møtet med forbundets ungdomsleder.

Om gleden over det ekstra tilskuddet vil kunne gjenta seg de kommende årene kan ikke ministeren si noe om. Foreløpig er det kun et engangsbeløp i årets statsbudsjett. Ministeren er allikevel opptatt av at syns- og hørselshemmede elever ikke skal bli glemt i årene fremover.

- Det ville jo vært veldig dumt å satse på noe nå, for så at vi skulle la det falle sammen igjen om noen måneder. Men jeg er i hvert fall opptatt av at vi over tid får utdannet folk som kan jobbe tett på både blinde og svaksynte og hørselhemmede. Fordi vi vet at vi trenger en god del tilrettelegging i skole og barnehage. Og det skulle bare mangle at vi som storsamfunn stiller opp med det, sier hun.

Flere funn

Det er flere poster i det justerte budsjettet som påvirker Blindeforbundet og medlemsmassen. Svært mange poster har fått en prisjustering på om lag 2 prosent. Det gjelder blant annet tilpasningskurs, habiliteringskurs, grunn- og hjelpestønad, støtte til punkttrykkeriet i Bergen, NLB, voksenopplæringsmidler, driftsstøtte til Blindeforbundet og TT-ordningen.

- Vi er glade for å få økte tilskudd, da kostnadene våre har vokst som følge av prisveksten. Det er godt for driften av Norges Blindeforbund og unngå kutt i våre tilbud. For de med lavest inntekt er det bra at regjeringen nå styrker alderspensjon og grunnbeløp, og at det er satt av midler til en ekstraordinær økning av grunn- og hjelpestønad fra 1. juli. At ting blir dyrere, er spesielt vanskelig for de med minsteytelser og store sykdomsutgifter, sier forbundsleder Terje Andre Olsen om det reviderte statsbudsjettet.

Detaljert oversikt

Her følger en detaljert oversikt over aktuelle funn i det reviderte statsbudsjettet:

Statped

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å forbedre læremiddeltilbudet til elever med varige og omfattende behov for tilrettelegging. Statped har ansvar for utvikling, tilrettelegging og produksjon av læremidler for blinde og sterkt svaksynte og døve og tegnspråklige elever. Statped skal også gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner innen sine målgrupper, og dette kan også inkludere støtte til å tilrettelegge opplæringssituasjonen og valg, bruk og tilpasning av læremidler. Tiltaket vil føre til en utvidet og mer helhetlig innsats på læremiddelfeltet, knyttet til produksjon og støtte til tilrettelegging.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1, og med 0,4 mill. kroner til utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekt over 750 000 kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 15,4 mill. kroner.

Regjeringen foreslår i tillegg 5 millioner til synspedagogutdanningen ved NTNU.

Den nasjonale TT-ordningen

Forhøyes med 7 389 000 fra kr 316 500 000 til kr 323 889 000.

VTA

Bevilgningen på posten er på 1 899,5 mill. kroner. Det er forventet at en større andel av tiltaksaktiviteten i 2023 vil komme til utbetaling i 2024. Det foreslås derfor en oppjustering av tilsagnsfullmakten for 2024, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen for 2023. Endringen påvirker ikke tiltaksgjennomføringen i 2023. Bevilgningen foreslås økt med 40,6 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 33 mill. kroner.

Arbeidsavklaringspenger

Bevilgningen på posten er 35 943 mill. kroner. For Saldert budsjett 2023 var det lagt til grunn et gjennomsnitt på 133 200 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Sammenlignet med dette anslås det nå en økning på 7 900 mottakere i gjennomsnitt. Økningen i antallet mottakere skyldes både redusert avgang fra ordningen og økt tilgang til ordningen. Økt antall mottakere gir en merutgift i forhold til Saldert budsjett 2023 på om lag 2 130 mill. kroner. Økt anslag for gjennomsnittlig utbetaling per mottaker gir en merutgift på om lag 1 090 mill. kroner. Økningen skyldes et høyere anslag for folketrygdens grunnbeløp i 2023 og et høyere tall for underliggende utvikling i gjennomsnittlig ytelse. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 3 287 mill. kroner.

Bibliotek- og litteraturtiltak

Forhøyes med 2 057 000 fra kr 96 290 000 til kr 98 347 000. Punktskrifttrykkeriet inngår i denne potten.

Språk- og bibliotekformål

Forhøyes med 11 190 000 fra kr 771 155 000 til kr 782 345 000. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek – NLB, inngår i denne potten.

Tilsyn for universell utforming av IKT

En økning fra kr 26 375 000 til kr 27 178 000.

Grunn- og hjelpestønad

Kap. 2661
Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.
Bevilgningen på posten er 4 040 mill. kroner. Det anslås at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Det skyldes at faktiske utgifter i 2022 ble lavere enn forventet, i tillegg til at tiltakseffekten i 2023 av innføringen av den nye ordningen med briller til barn som trådte i kraft 1. august 2022 er nedjustert. Økt forventet prisvekst trekker anslaget opp. Dette tilsvarer samlet en reduksjon på 10 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 0,9 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 9,1 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester.
Bevilgningen på posten er 355 mill. kroner. Det anslås at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2023. Anslagsendringene tilsvarer en økning på 15 mill. kroner. Foreløpig utgave 132 Bevilgningen foreslås i tillegg økt med 0,7 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Satsene prisjusteres med virkning fra 1. juli. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 15,7 mill. kroner.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, forhøyes med 1 213 000 fra kr 56 780 000 til kr 57 993 000.

Voksenopplæring

Tilskudd til studieforbund m.m., forhøyes med 3 656 000 fra kr 171 165 000 til kr 174 821 000.

Rehabiliteringskontakter

Frivillig arbeid mv., forhøyes med 598 000 fra kr 27 994 000 til kr 28 592 000.

Habiliteringskurs

Bevilgningen foreslås økt med 9,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1. Regnskap for 2022 og utgiftsutviklingen hittil i 2023 tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås derfor samlet økt med 2,1 mill. kroner.

Ledsagerbevis

Ledsagerbevis er beregnet for personer med sykdom eller nedsatt funksjonsevne som har behov for følge eller assistanse for å gå på kultur- og fritidsarrangementer. Det er kommunene som gir tilbud om ledsagerbevis. Det har over flere år vært arbeidet med en løsning for utstedelse av digitale ledsagerbevis. KS har påtatt seg oppdraget med å utstede digitale ledsagerbevis. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 315, post 21, jf. ovenfor. I tillegg foreslås bevilgningen på posten økt med 456 000 kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet, jf. omtale under avsnitt 3.1. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 5,5 mill. kroner.

Servicehund

Stønad til servicehund, forhøyes med 100 000 fra kr 9 390 000 til kr 9 490 000.

Funksjonshemmedes organisasjoner

Forhøyes med 5 421 000 fra kr 253 820 000 til kr 259 241 000.

Diskrimineringsnemda

Forhøyes med 266 000 fra kr 26 496 000 til kr 26 762 000.
Post 85 (Ny) Tvangsmulkt I henhold til lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og diskrimineringsnemnda kan diskrimineringsnemda ilegge tvangsmulkt. Dette vil gjelde i tilfeller der pålegg om å rette opp forhold i strid med diskrimineringslovgivningen ikke følges opp. Med bakgrunn i dette foreslås inntektskapittel 3350 Sekretariat for Diskrimineringsnemnda, post 85 Tvangsmulkt, opprettet. Det foreslås en bevilgning på posten på 1 mill. kroner.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Basisbevilgning, forhøyes med 1 135 000 fra kr 50 195 000 til kr 51 330 000.

Likestillingssentre

Forhøyes med 1 471 000 fra kr 22 060 000 til kr 23 531 000.

Eldreombudet

Følger opp avviklingen av Eldreombudet.

Bistand

Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet med ytterligere 1 822 mill. kroner. Økningen vil delvis finansiere økte ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge på 3 278 mill. kroner. Den resterende økningen i flyktningutgifter dekkes ved omprioritering av annen bistand. Samlet utgjør bistandsbudsjettet 1,00 pst. av BNI slik det ble anslått i Nasjonalbudsjettet 2023. Regjeringen kutter støtte til sivilsamfunn: Det foreslås å redusere bevilgningen med 240 mill. kroner til inndekning av økte utgifter til flyktninger i Norge.