Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Et optimalt rehabiliteringsløp

Når man opplever synstap, tar livet en ny vending. For å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, vil man ha behov for rehabilitering og opplæring. Hvordan fungerer dette i dag, og hvordan vil vi egentlig ha det? Dette jobber Blindeforbundet med nå.

17. januar 2022

To damer foran en lese-TV på Solvik syn- og mestringssenter.

En brikke i et rehabiliteringsløp kan være å lære teknologi som kan hjelpe deg å ta hverdagen tilbake, som her på Solvik syn- og mestringssenter foran en lese-TV.

Av: Hilde Tuhus Sørli, seksjonsleder service, Norges Blindeforbund

Bakgrunnen er landsmøtets vedtak fra 2019 om intensiv rehabilitering til arbeid
og utdanning ved synstap. Det er nedsatt flere arbeidsgrupper for å følge opp vedtaket. Arbeidet er så langt blitt behandlet på sentralstyremøtet og på landsstyremøtet i juni. Og 16. juni ble det gjennomført et temamøte for medlemmer, likepersoner og ansatte på Zoom. Temaet ble behandlet på landsmøtet i september.

Hvordan er dagens situasjon?

En stor utfordring i dag er mangel på samhandling mellom de ulike aktørene. Individuell plan blir i for liten grad benyttet for personer som mister synet. En annen utfordring er mangelen på kompetanse lokalt. Det er få synspedagoger i kommunene, og for liten kunnskap om hva som er mulig innen synsrehabilitering og habilitering.

Nedbyggingen av Statpeds tilbud er urovekkende. Det er svært uheldig at Statped
i dag har mindre direkte kontakt med personer som har mistet synet, enn tidligere.

Manglende kunnskap om NAVs ulike spesialistkompetansemiljøer gir også utfordringer. NAV lokalt og NAVs jobbspesialister har ikke alltid kjennskap til den arbeidsrettede veiledningstjenesten for personer med nedsatt syn. Dermed er det ikke gitt at man får den hjelpen man trenger.

Hvordan er det ideelle forløpet?

Et viktig overordnet mål er å sikre et koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert rehabiliteringsløp hvor man tar utgangspunkt i personens synsnedsettelse, livssituasjon, egne ønsker og behov. Grunnleggende for all rehabilitering skal være aktivt medborgerskap og samfunnsmessig likestilling.

Det ønskes å få på plass en kvalitetsstandard, slik at man møter kompetente fagpersoner i hele rehabiliteringsprosessen. Standarden vil også sikre samspill mellom ulike aktører, og at man får tilstrekkelig tid til å oppnå mestring i ulike ferdigheter.

Innholdet i rehabiliteringsløpet skal bestå av tre hovedgrep: ambulerende team, individuell plan og inntektssikring. Selve forløpet foregår i fem faser. Fasene kan overlappe hverandre og komme i ulik rekkefølge.

Faser i et rehabiliteringsløp

Når synstap oppdages, eller diagnose settes, skal ambulerende synsteam umiddelbart ta kontakt, og situasjonen skal kartlegges og tiltak iverksettes.

Deretter skal det gis akutt og grunnleggende rehabilitering for å sikre personlig sikkerhet og selvstendighet i eget liv.

Man vil få tilbud om oppfølging innen psykisk helse, grunnleggende opplæring i digitale løsninger, mobilitet og orientering og grunnleggende bistand til å mestre å bo i eget hjem. Man skal få tilbud om besøk av en likeperson. Det vil også gis oppfølging
av pårørende.

Hovedelementet i den tredje fasen er utredning og planlegging. Det skal utarbeides en individuell plan i samarbeid med personen som har opplevd synstap.

Neste trinn er rehabiliteringsfasen som har hovedfokus på jobbmestring, men også andre arenaer i livet.

Den femte fasen handler om oppfølging. Behov for oppfølging vil variere ut fra egne forutsetninger og livssituasjon, og for mange vil den vare livet ut.

I hele prosessen skal den enkeltes ønsker og behov være styrende.