Fare for at ingen kan undervise blinde elever!

Mulighetene til å utdanne seg til synspedagog forsvinner. Blindeforbundet krever at Kunnskapsdepartementet sørger for at Statped og NTNU gjenopptar det tidligere samarbeidet, slik at utdanningstilbudene innen syns- og audiopedagogikk blir videreført.

18. februar 2023

Blindeforbundets Terje André Olsen er bekymret over at muligheten til å utdanne seg til synspedagog er i ferd med å forsvinne, og har derfor sendt brev til Kunnskapsdepartementet v/Tonje Brenna om dette.

- Dette gjør vi i et brev til Tonje Brenna sammen med flere arbeidstaker- og brukerorganisasjoner, sier Terje André Olsen, forbundsleder i Norges Blindeforbund.

Mange rådgivere i Statped har fått sin utdanning gjennom tilbudet som nå legges ned ved NTNU

Tilbudet har vært fleksibelt på den måten at lærere til blinde og sterkt svaksynte kan ta delutdanninger tilpasset det de trenger når de har en blind eller svaksynt elev. Dette er kritisk for at synshemmede elever får riktig opplæring, og for at Statped og andre som skal støtte lærerne skal opprettholde og videreutvikle nødvendig kompetanse.

- Det er alt for få synspedagoger i Norge, og i årene fremover er faren stor for at de kan forsvinne helt. Konsekvensen er at både barn og voksne med synstap ikke får god nok oppfølging. Vi er svært bekymret over at synspedagogutdanningen er i ferd med å svekkes ytterligere, sier Terje André Olsen.

Synspedagoger er spesialpedagoger som har fordypning om synshemminger og å undervise synshemmede i teknikker som vi må lære oss for å kompensere for nedsatt syn. Det erlant annet et stort behov for denne kompetansen i grunnskolen og i voksenopplæringen i kommunene for at synshemmede skal få utdanning og rehabilitering.

Hvorfor trenger vi synspedagoger?

For det første har de kunnskap om å være synshemmet. De har kompetanse i punktskrift, og i en vanlig skolesituasjon er det svært viktig at læreren kan dette, forteller Terje André Olsen.

- Punktskrift er et komplisert skriftsystem, det tar tid å lære det og mye avhenger av førligheten i fingrene. Ferdigheter som utdannede pedagoger har som spesialkompetanse.

For at synshemmede barn, både i skole og i barnehage, skal få likeverdige utviklings- og læringsbetingelser, bl.a. knyttet til tidlig skriftspråkstimulering, kreves det synspedagogisk kompetanse lokalt.

Statped anbefaler et løp når man får en synshemmet elev på skolen. Kompetanseheving blant lærerne er en nøkkelfaktor for å lykkes. Ofte vil det være tilbudet på NTNU som benyttes når lærere skal få kompetanse på feltet, enten før eleven begynner eller når man får en synshemmet elev. Det er et viktig tilbud som forsvinner for lærere som ønsker og trenger å få kompetanseheving. Her rammes små og sårbare brukergrupper hardt.

Alle tilbud er enten lagt ned eller i ferd med å forsvinne

Det har vært tre muligheter til å bli synspedagog i Norge i nyere tid; Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og ved NTNU der man nå faser ut utdanningen på grunn av at Statped har sagt opp samarbeidsavtalen om å bidra i studiet.

Utdanningen ved NTNU har omfattet enkeltkurs/moduler som lærer kan ta som videreutdanning og som er spesialisert mot rettigheter til spesialundervisning for synshemmede i Opplæringsloven. Vi har behov for at alle tre universitetene har tilbud om fordypning innen synspedagogikk. Tilgang på nok synspedagoger er viktig for at vi skal leve selvstendige liv.

- Vi har derfor sammen med Forskerforbundet, Utdanningsforbundet, Norges Døveforbund og Hørselshemmedes landsforbund bedt kunnskapsministeren om at Statped gjenopptar avtalen med NTNU om synspedagogikkstudiet, og etterlyser synspedagogikk som studium ved Universitetet i Oslo, sier Olsen avslutningsvis.