Funksjonshemmede lanserer eget lovforslag om BPA

BPA-utvalget har i dag presentert sin offentlige utredning om hvordan assistanseordningen for funksjonshemmede (BPA) skal bidra til funksjonshemmedes likestilling. Funksjonshemmedes representanter i BPA-utvalget har tatt dissens og leverer sitt eget lovforslag.

Nyhetssak fra 16. desember 2021

Sverre Fuglerud
Seksjonssjef for samfunnskontakt i Norges Blindeforbund, Sverre Fuglerud, sitter i BPA-utvalget. Foto: Tom Egil Jensen

- Helt siden Uloba utviklet Borgerstyrt personlig assistanse for funksjonshemmede i Norge, har målet vært at vi skal ha de samme mulighetene som andre til å delta i samfunnet og styre vårt eget liv, sier Vibeke Marøy Melstrøm. Hun er generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge og er medlem i regjeringens BPA-utvalg, som i dag leverte sin offentlige utredning.

Funksjonshemmedes representanter i BPA-utvalget har skrevet sitt eget lovforslag for å sikre at BPA blir det reelle likestillingsverktøyet det er ment som. Foruten Vibeke Marøy Melstrøm sitter Tove Linnea Brandvik i utvalget for SAFO, Sverre Fuglerud for FFO, og Sonja Tobiassen er representant for funksjonshemmede som har BPA.

Slik bør fremtidens BPA være

Dissensen fra Melstrøm, Brandvik, Fuglerud og Tobiassen og lovforslaget betyr i korte trekk:

  • BPA legges i en egen lov hjemlet i Likestillingsloven og forankret i CRPD konvensjonen.
  • Skal ikke lenger være en alternativ organisering av dagens tjeneste.
  • BPA utvides til en ordning for personlig assistanse som dekker alle livets områder. Fritid, skole, utdanning og arbeid. Ved å se hele livet som helhet, vil det øke det totale timeantallet og unngå at kommunen splitter opp og vedtar timer på de forskjellige områdene i livet.
  • BPA knyttes til folkeregistrert adresse slik at man kan benytte assistansen uavhengig av kommunegrenser.
  • Fjerner timegrense og setter i prinsippet grensen til 0 siden tjenester vurderes ut fra behov og ikke ut fra om omfanget er over et gitt gjennomsnittlig timetall pr uke.
  • Fjerner aldersgrense, men avgrenser mot behov som følger av «normal aldring».
  • Sikrer retten til å benytte BPA også i skole og barnehage.
  • Det tydeliggjøres hva BPA skal kunne brukes til.
  • Det tydeliggjøres at opplæring er avgjørende for velfungerende ordninger.
  • Det foreslås klare avtaler som beskriver tydelig hvem som har ansvar for hva, slik at det blir tydelig for partene hvem som utfører og har ansvar for ulike oppgaver.
  • Barn og unge må ha lik rett til BPA som andre, slik at de sammen med foreldrene kan styre og lede egen BPA-ordning.
  • BPA skal være gratis og uten krav om egenandeler. Egenandeler for helse og omsorgstjenester for øvrig bør vurderes avviklet.
  • Alle har rett til selv å velge tilrettelegger (fritt brukervalg).

- Vi trenger en egen lov for BPA som ikke definerer det som en omsorgstjeneste. Vi må bort fra synet på funksjonshemmede som syke og ressurssvake, og det klarer vi ikke så lenge BPA er plassert i helselovgivningen, forklarer Sverre Fuglerud.

Tove Linnea Brandvik minner om at Norge er forpliktet av bestemmelsene i FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, CRPD.

- Det innebærer blant annet å sikre alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle funksjonshemmede. En lov om BPA må ha dette som utgangspunkt, sier hun.

BPA gjør det mulig for funksjonshemmede å bestemme over eget liv fordi vi selv bestemmer hvem som skal assistere oss, hva vi skal assisteres med, og hvor og når vi skal få assistanse.

- Noe av utgangspunktet for å nedsette et BPA-utvalg var at kommunene forvalter BPA svært ulikt. Det er et sjansespill både hvor mye assistanse du får, og hvor mye kommunen blander seg inn i bruken av assistansen. Slik vil det fortsette hvis ikke staten overtar forvaltningsansvaret for BPA, sier Sonja Tobiassen.

Her kan du laste ned lovforslaget fra de fire funksjonshemmede utvalgsmedlemmene

Her kan du laste ned dissens til NOU - Brukerstyrt personlig assistanse

Les om NOU - Brukerstyrt personlig assistanse på regjeringens nettsside