Lavterskel screening for diabetisk øyesykdom
I anledning Diabetesdagen 14.november, får du her en smakebit på et spennende prosjekt som er i oppstartsfasen. Dette er et samarbeid mellom Øyeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus (Ullevål) og Blindeforbundet. Takket være forbundets forskningsfond, og ikke minst gavmilde givere, har diabetesprosjektet nå midler til å kjøpe inn både nødvendig utstyr og til å gjennomføre arbeidet.
14. november 2020
Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at det skal iverksettes et nasjonalt program for regelmessig netthinneundersøkelse av alle pasienter med diabetes. Bilde av en mann som får synsundersøkelse. Foto: Lucky Business / Shutterstock / NTB
Folkesykdom
Man antar at ca. 4,5 % av befolkningen i Norge i dag har kjent diabetes mellitus. Rundt 28 000 av disse har diabetes type 1, og 210 000 har diabetes type 2. Det anslås også at det til enhver tid finnes like mange som er uvitende om at de har diabetes, som det er av dem som har fått diagnosen diabetes type 2.
– Diabetes retinopati (sykdom i øyets netthinne) er en komplikasjon som forekommer hyppig ved diabetes mellitus. Utviklingen av netthinnesykdommen over tid er ofte symptomfri, og den er hovedårsaken til redusert syn og blindhet hos personer i arbeidsfør alder. Sykdommen kan heldigvis behandles. Og med jevnlige øyeundersøkelser kan denne synstruende lidelsen i større grad også forebygges, sier professor og overlege Goran Petrovski som er en av tre forskere som er involvert i prosjektet.
De to andre er PhD og overlege Dag Fosmark, samt Dr.philos og forskningssjef i Blindeforbundet, Inga Britt Kjellevold Haugen.
Screening for å hindre blindhet
Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at det skal iverksettes et nasjonalt program for regelmessig netthinneundersøkelse av alle pasienter med diabetes. Likevel, har man enda ikke satt screening av diabetes retinopati i system, eller vektet behovet for screening i risikopopulasjoner.
Per i dag er det kun 6 av 10 diabetespasienter som får undersøkt netthinnen regelmessig. Samtidig viser studier at av de som har hatt diabetes i mer enn 20 år, vil nesten alle med type 1 og over 77 % prosent av de med type 2, utvikle en grad av retinopati.
– Systematisert netthinnescreening, også tidlig i sykdomsforløpet, vil derfor være et svært viktig verktøy for å redusere den enkeltes risiko for å miste hele eller deler av synet. Forekomsten av diabetes mellitus er dessuten stadig økende, og det er nærliggende å anta at hyppigheten av synstruende retinopati også vil øke. Dette forsterker behovet for et aktivt nasjonalt program ytterligere, sier øyelege Dag Fosmark.
En enkel sjekk
Dette prosjektet har som mål å etablere et lavterskel screeningprogram for øyeundersøkelser i Oslo. Forekomsten av diabetes er her høy. Tilfeldige personer, med og uten kjent diabetes mellitus, vil bli tilbudt undersøkelse med netthinnefotografering. Dette er tenkt utført i Blindeforbundets lokaler i Sporveisgata 10.
I de tilfeller hvor det viser seg å være behov, vil personene bli fulgt over en 2 års periode. De som trenger videre oppfølging hos avtalespesialist i øyesykdommer vil bli henvist dit. Personer uten kjent diabetes vil også bli inkludert i prosjektet, fordi studier viser at anslagsvis 20% av de udiagnostiserte rekker å utvikle retinopati før de får diagnosen.
På grunn av koronasituasjonen er dato for oppstart av screeningprogrammet enda ikke fastsatt. Vi vil oppdatere på nettsidene våre når screeningtilbudet startet.
Kunstig intelligens for skreddersydd behandling
Forskningsresultatene vil bidra til å gi en bedre totalforståelse av sykdomsforløpet, og hvilke parametere som best kan forutsi videre sykdomsutvikling. Det som gjør prosjektet ekstra spennende, er at det også skal tas i bruk kunstig intelligens i forbindelse med undersøkelsene.
Prosjektet har også som mål å kartlegge i hvilken grad gradering av netthinnebilder og sykdomstegn basert på kunstig intelligens, kan bidra til å utvikle en mer skreddersydd henvisning og behandling. De automatiserte graderingene vil også bli sammenlignet med manuelle målinger for å se hvor stort samsvaret er.
– Vi gleder oss veldig til dette forskningsarbeidet! Prosjektet vil ikke bare komme til lokal nytte for beboere i Oslo. Det vil også kunne gi avgjørende informasjon om hvorvidt et persontilpasset, regelmessig screeningprogram også kan være egnet på nasjonalt nivå, og om det vil gi en bedre og mer effektiv screening, sier forskningssjef i Blindeforbundet Inga Britt Kjellevold Haugen.
