Partilederutspørring 2023: Hva mener partiene om temaer relevant for svaksynte og blinde?

Tekst: Anne Sande/May Britt Haug

Flere partier støtter landsdekkende TT-ordning

Funksjonshemmedes organisasjoner ønsker at NAV skal administrere den nasjonale transporttjenesten for funksjonshemmede, og at den skal være en rettighet for å skape likhet for alle.

Stiller partiet seg bak en landsdekkende TT-ordning, administrert av NAV?

– Det gjør vi. Det er viktig, både fordi man skal ha lik tilgang og fordi vi ser at det er veldig variabelt hvordan ordningen er i dag, sier partileder i SV, Kirsti Bergstø.

– Vi er helt enig, for i dag har vi helt ulike tilbud rundt omkring i landet. Det blir urettferdig at bostedsadressen avgjør hvor mye TT-turer man får. Det er en god ide at NAV tar over, og man får en likebehandling i hele landet uansett hvor du bor, sier Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug.

– Slik det er nå, er det tilfeldig. Vi har jobbet for at alle fylker skal få det skikkelig. Nå er det ulik vurdering i hvert fylke. Det skal være lik behandling, og et tilbud i hele landet, og da er NAV en grei tjeneste å legge det under, sier Olaug Bollestad, leder i Krf.

– Jeg er helt enig i at TT-ordningen utvider mulighetene til mennesker som av ulike årsaker kan ha utfordringer med å benytte ordinær kollektivtrafikk. Vi ønsker at ordningen skal bidra til bevegelsesfrihet og likhet for alle, og vi vil se nærmere på dagens organisering med det som hensikt, skriver Jonas Gahr Støre, leder for Arbeiderpartiet, i epost.

– Vi har ment at vi skal fullfinansiere TT-ordningen og at den skal ligge i fylkeskommunen, for å sees i sammenheng med resten av transport- og kommunikasjonsbehovene som finnes. Staten har et ansvar for å bidra til det, men vi tror det er lurt at det sees i sammenheng med hvordan hele samferdselssektoren organiseres. I områder hvor det nesten ikke finnes tilgjengelig kollektivtransport, vil det være større behov for et sterkere TT-tilbud, sier Erna Solberg, leder i Høyre.

– Rødt ønsker å rettighetsfeste TT­ordningen og vi går inn for en nasjonal ordning som sikrer likhet for alle. Vi vil også utvide ordningen, slik at pårørende til personer med nedsatt funksjonsevne skal ha rett til transportstøtte ved behov. Rødt har ikke konkludert på hvem de ønsker skal administrere en slik ordning, sier leder, Marie Sneve Martinussen.

– Vi vil ha en tjeneste som er like god, uansett hvor du bor og hvilket fylke du bor i. Det er det aller viktigste. Så har vi ikke tatt stilling til om vi konkret skal gå for at NAV skal gjøre det, men vi ser at det er veldig mange gode argumenter for det, så vi utelukker ikke at vi kan tenke at det er den beste løsningen, sier partileder Arild Hermstad i MDG.

– Vi er åpne for å diskutere TT-ordningen. Det viktigste er å sikre en god nok finansiering, slik at folk får de reisene de har behov for, for å fungere best mulig i hverdagen. – Vi vil ofte mene at det er bra at ting er organisert lokalt, fordi det er der man kjenner behovet til folk, og det er også lettere for innbyggere å komme i dialog med kommunen sin, enn med et statlig organ. Vi har ikke konkludert når det gjelder organisering på TT-ordning, sier Guri Melby, leder for Venstre.

– Jeg skjønner godt det ønsket, og at det kan oppleves urettferdig hvem som kan nyte godt av den utvida TT-ordningen. Det som er viktig for oss er å forbedre den generelle ordningen. Vi har ikke konkludert i spørsmålet om den skal være landsdekkende. Det handler i stor grad om penger, det er en dyr, men en veldig viktig ordning, ikke minst for synshemmede, sier Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet. Hun mener liberaliseringa av taxinæringen har svekket tilbudet mange steder i landet. – Å samkjøre TT­kjøring med pasientkjøring og skolekjøring, tror jeg kan gi et mye tryggere og bedre tilbud. Vi er ikke er fremmede for organisering gjennom NAV, men tror det er noen fordeler ved at det ligger til fylkeskommunen, for å se kjøring av ulike grupper i sammenheng, slik at tilbudet til alle blir bedre.

Kommunene feiltolker BPA-ordningen

Blindeforbundet erfarer at det blir mer og mer krevende å få brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som vedtak ved behov for færre enn 25 timers assistanse i uken. Likestillingsverktøyet blir en hemsko for svaksynte og blinde. Det er mange eksempler på at kommunene hverken har kompetanse, eller dialog med de det gjelder, og brukeren tilbys f.eks. støttekontakt hvor betingelsene for arbeidstakeren rett og slett er altfor dårlig.

Hvorfor må det være en timegrense, og støtter partiet en rettighetsfesting av BPA-ordningen uavhengig av hvor mange timer man har behov for?

– Da vi innførte den grensen, var det basert på erfaringene i kommunene og borgerrettighetstanken. Den gangen var det fokus på de som hadde behov for mye hjelp, og timetallet var viktig for når du skulle ha rett til å velge. Dersom retten til å velge BPA tolkes sånn at du ikke får når du er under 25 timer, synes vi det blir en feil vurdering. Det er ikke sånn at du ikke kan få BPA når du er under, og det kan godt tenkes at vi må klargjøre dette mer. Høyre har ikke tatt stilling til om vi vil rettighetsfeste at alle under 25 timer skal ha det, men vi må se på sideeffekten av at mange kommuner har tolket det negativt, sier Høyres leder Erna Solberg.

– Vi mener det er behovet som må styre hvor mange timer man trenger, enten det er få eller mange. Det er en ordning som må brukes i større grad enn det gjøres i dag. Vi ønsker å tilrettelegge for en fleksibel ordning og at det skal være et likestillingsverktøy, slik at man kan leve et liv som alle andre med den støtte og bistand man trenger. Da må dette legges til NAV, sier leder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug. Ved en rettighetsfesting av BPA må det ses på som et likestillingsverktøy, ikke først og fremst som helsehjelp.

– Det bør være mer tilpasset den enkeltes behov. Vi ser at i dag får folk veldig ulikt tilbud utfra hvilken kommune man tilhører. Derfor ønsker vi at BPA skal finansieres av staten, være en del av folketrygda, og ikke så tilfeldig som folk i dag opplever at det er, sier Kirsti Bergstø, leder av SV. Om rettighetsfesting sier hun at SV har et forslag om at man skal ha BPA som en individuell rett, når behovet er satt til ti timer i uka, og være uten aldersgrense.

– Kristelig Folkeparti har vært opptatt av at det skal være et likestillingsarbeid, som gjør at den som har behov for BPA-tjeneste skal kunne styre det man har forutsetninger for å gjøre. Det handler om å legge dette til en annen enhet, som gjør at det ikke blir et helsespørsmål, men et likestillingsspørsmål. Dette er en rettighet, men vi har ikke fått til systemet rundt for at det skal oppleves som en rettighet, i stedet oppleves det som en vurdering for hver enkelt, sier Olaug Bollestad, partileder i Krf.

– Det må selvfølgelig ikke være et timetall. BPA er et viktig likestillingsverktøy. Jeg har selv jobbet som assistent og sett hvor viktig det er i hverdagen for folk. Rødt er for en rettighetsfesting, og å utvide BPA-ordningen til også å gjelde brukere over 67 år, sier Marie Sneve Martinussen, leder for Rødt.

– Vi mener det ikke bør være en grense, men en rettighet som folk har. Selv om man ikke har behov for så mange timer pr uke, er det viktig for å kunne delta i samfunnslivet. MDG har ikke tatt stilling til om Nav bør gjøre det. Fordelen er at man sikrer et godt tilbud i hele landet. Ulempen kan være at når den inngår i Nav kan man miste den lokale kjennskapen til tjenestene, som også er viktig, sier Arild Hermstad, leder i Miljøpartiet De Grønne.

– Vi deler Blindeforbundets beskrivelse av situasjonen, at det er blitt for vanskelig for mange i dag å få den hjelpen de trenger. Vi bør gå veien om en rettighetsfesting av BPA, som sikrer alle et likt tilbud, fjerne aldersgrensen og sørge for at det blir organisert gjennom NAV, sier leder i Venstre, Guri Melby.

– Hurdalsplattformen er veldig tydelig på at BPA skal videreutvikles. Dette er et verktøy for likestilling. Grensa handler om når BPA slår inn som en rett. Alle kommuner kan vurdere om det skal tilbys BPA også for de med behov for færre timer. Jeg skjønner at grensa kan virke litt vilkårlig, og det kan vi diskutere. I utgangspunktet kan vi være positive til en rettighetsfesting, men jeg tror ikke det er der skoen trykker. Det handler i bunn og grunn om kommuneøkonomi. Jeg er sikker på at kommunepolitikere ønsker å tilby et best mulig tilbud, også til dem som ønsker færre enn 25 timer, men det handler veldig ofte om ressurser og kompetanse i kommunene, sier Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet.

– Det er viktig å understreke at de med mindre timebehov enn 25 timer i uken også kan få tilbud om BPA. Da rettighetsfestingen ble innført var det et poeng at dette skulle skje innenfor kommunenes økonomiske rammer, svarer Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, i epost. Om rettighetsfesting uavhengig timetall svarer han:
– Dette er ikke en del av regjeringens politiske plattform nå. Som Blindeforbundet kjenner til, jobber Helse- og omsorgsdepartementet med en egen stortingsmelding, og i dette arbeidet vil BPA ses på i stort. Det som er viktig er at større endringer i BPA-ordningen må gi brukerne et bedre tilbud, og også være økonomisk bærekraftig.

Positive til mer samarbeid i rehabilitering

Blindeforbundet anbefaler opprettelse av ambulerende synsteam. Teamet skal bestå av flere fagpersoner som kommer hjem til en person som er i ferd med å miste synet. Sammen med bruker skal man kartlegge behov, og hva som er nødvendig for å mestre hverdagen.

Vil partiet ditt støtte forslaget om ambulerende synsteam?

– Vi tenker at det er en spennende idé. Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet, men det er i tråd med hva vi tenker om at vi må ha mer hjemmeteam, mer ambulerende og jobbe slik at vi strekker ut til brukerne og de som har behov for rehabilitering. Så det er i tråd med hvordan vi tenker generelt. Vi har ikke tatt spesielt stilling til om du skal ha et ambulerende synsteam, men for oss høres det ut som en god idé.
– Det betyr at vi kan følge opp med å lage et forslag til dere?
– Det kan dere absolutt gjøre, sier partileder i Høyre, Erna Solberg.

– Jeg synes det høres veldig spennende og fornuftig ut. Dette er en kompetanse som ikke finnes overalt. Derfor vil det være fornuftig å tenke i de baner, slik at man raskere kan få kompetent hjelp, av folk som vet hva de holder på med, hjem til seg, sier Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug.

– Definitivt! Dette er utrolig viktig. Vi er nødt til å sørge for at det er god kompetanse i hele landet, noe vi vet det ikke er. Vi må utdanne flere og sørge for at de som jobber i systemet i kommunen har kompetanse på dette feltet, sier partileder Arild Hermstad i MDG.

– Ja, det synes jeg er et veldig interessant forslag. Alt som kan brukes av ressurser i en tidlig fase, som gjør folk i bedre stand til å mestre sin egen livssituasjon, er en lur måte å bruke ressurser på, sier Venstres partileder, Guri Melby.

– Det er en veldig god idé! Det å følge opp hjemme er et veldig godt forslag og et treffsikkert tiltak. Så vet vi at det er en måte å sikre fagfolk der de trengs aller mest, nemlig i menneskers liv, sier Kirsti Bergstø, leder i SV.

– Dette er et veldig godt krav Rødt kan støtte. Vi vil ha et samfunn som tilrettelegger bedre for personer med nedsatt funksjonsevne eller funksjonsvariasjoner. For å lykkes trengs et variert tilbud og tidlig innsats, svarer partileder Marie Sneve Martinussen.

– Vi må alltid jobbe litt med sånne forslag, men jeg mener det både handler om å få hjelp på et senter, men ikke minst å få noen ut til seg, for å kunne være bevegelig, klare å kjenne nærmiljøet, og kunne ta det i bruk som synshemmet. Jeg tror det er en fagkunnskap som ikke vokser på trær, men som må være av folk som kan, og som kan komme hjem til folk der de er, sier leder i Krf, Olaug Bollestad.

– Jeg synes det høres veldig spennende ut. Senterpartiet er opptatt av å ha et mangfold av kommuner i landet. Det er vanskelig for kommunene å ha nøyaktig samme tjenester og kompetanse, et ambulerende synsteam kunne være en god måte å løse den utfordringen på. Man kan jo tenke seg at det kunne ligge til fylkeskommunene, men dette er vi absolutt villige til å se nærmere på, sier Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet.

– Regjeringen er opptatt av flerfaglighet og teamarbeid i helsetjenesten. Vi ønsker blant annet å innføre faste team i hjemmetjenesten. For mennesker som opplever alvorlig synstap er det ofte mye som må læres på nytt. Derfor er rehabilitering, opplæring og mestringstilbud viktig. Mot slutten av året skal regjeringen legge fram en ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Rehabilitering og mestring vil følges opp gjennom denne, svarer Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, i e-post.

Ulike syn på godkjenning av digitale læremidler

Skolesituasjonen for synshemmede barn er mer alarmerende enn på mange år. Det kuttes i Statped, synspedagogutdanningen er usikker, og utilgjengelige digitale læremidler skaper et stort utenforskap.

Stiller partiet seg bak en godkjenningsordning for digitale læremidler?

– Ja, det bør vi ha på plass. Det skjer selvfølgelig mye i læremiddelverdenen. Det kommer stadig nye hjelpemidler, men vi kan ikke stenge ute folk som ikke kan bruke de. Så vi må ha en forhåndsgodkjenning, sier Arild Hermstad, partileder i MDG.

– Ja, det skulle bare mangle, vi må sette standarder og krav, så vi er sikre på at det er godt nok, sier Rødtleder Marie Sneve Martinussen.

– Ja, jeg tror det vil være nødvendig. I alle fall i en slik fase som vi er i nå, der mange av disse læremidlene fortsatt er litt nye og det er krevende for kommunene å få oversikt. Det å kunne velge et læremiddel for en skole eller en kommune og vite at dette fungerer for alle elever vi har i vår skole, tror jeg vil gjøre jobben veldig mye enklere for kommunene, sier Venstres leder, Guri Melby.

– Det er viktig for oss at alle barn får god opplæring og har tilgang på gode og hensiktsmessige læremidler. En godkjenningsordning kan være viktig for å oppnå dette målet, svarer Olaug Bollestad, partileder i Krf.

– Vi har ikke diskutert det i Frp, men det er definitivt noe vi må diskutere når det kommer på bordet, sier Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug.

– Vi må sikre at det er en mer aktiv rolle i utvikling av læremidler og IKT-løsninger i skolen. En del av dette må være at de er reelt sett universelt utforma. Derfor er det helt avgjørende at staten spiller en mer aktiv rolle i den utviklinga. Det må det være en form for godkjenningsordning, for å sikre at det er læremidler for alle, sier partileder Kirsti Bergstø, leder i SV.

– Hvis vi stiller krav, kan vi stoppe ganske mye utvikling. Det vi har sagt er at synshemmede skal ha læremidler som fungerer for dem. Tilsynet for universell utforming av IKT kan også ha tilsyn på skolene og avdekke om skoler ikke har universelt utformet IKT. Vi hadde i gamle dager en godkjenning av læremidler, og vi oppfatter at det er et veldig stort forsinkelseselement, for utviklingen, det skjer så raskt nå. Det er skolene som har plikt til at undervisningsmateriellet de bruker er universelt utformet når de har synshemmede elever, sier leder i Høyre, Erna Solberg.

– Jeg er ikke så sikker på at en godkjenningsordning for digitale læremidler er veien å gå, men det er en selvfølge at kompetanse og kvalitet på digitale læremidler må være god nok. Vi må diskutere dette i sammenheng med andre hensyn, som også må ivaretas. Vi er nødt til å bevilge tilstrekkelig midler for at også de digitale læremidlene blir utviklet raskt nok, sier nestleder i Senterpartiet, Anne Beathe Tvinnereim.

– Nei, det vil gi unødvendig byråkrati, og flytte beslutningsmakt og -ansvar fra lærerprofesjonen til myndighetene. Det er skolenes ansvar å velge læremidler ut fra pedagogiske vurderinger. I læreplanverket står det at skolen kan tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder. Lærerne må bruke et godt faglig skjønn i arbeidet med å tilpasse opplæringen, svarer leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, i e-post.

Synskontakter i kommunene

Kommunene får stadig mer ansvar for enkeltborgeren. Samtidig opplever synshemmede lite forståelse, manglende kunnskap og lange ventelister. Mange forteller at kommunene ikke gir den lovfestede retten til ikt-opplæring.
Kan partiet stille seg bak nasjonale kompetansekrav for synskontaktene?
- Vi har ikke tatt stilling til at vi skal ha kompetansekrav spesielt til dette. Vi jobber for at man skal ha god kompetanse når man har plikt til å vurdere en persons rehabiliteringsbehov. Det som er litt krevende er nasjonale kompetansekrav for alle i en situasjon der vi har 356 kommuner og helsetjenester som skal gjøre vurderinger alle steder. Derfor er vi opptatt av at Statped skal være et spisset tilbud for de som har sammensatte utfordringer, men også for å sikre at det er et basis fagmiljø for å kunne hjelpe de som trenger det ellers. Vi ønsket å putte mye av ressursene til Statped ut til kommunene, for å nå de nærmere, sier Høyres partileder Erna Solberg.

- Det er noe vi definitivt kan vurdere, og jeg tenker at det er viktig at kommunene kan få tak i kompetanse de trenger for å tilrettelegge for blinde eller svaksynte, som skal ha undervisning. Det er helt nødvendig for at de skal få ivaretatt sine rettigheter etter Opplæringslova, sier Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug.

- Det er klart det er utrolig viktig at synskontaktene har kompetansekrav, både til å bistå og til å forstå hva dette dreier seg om. Man må få en opplæring som er adekvat og relevant for den bruken og det behovet man har. Så svaret er ja, sier partileder i Krf, Olaug Bollestad.

- Det er veldig viktig at de som har funksjonsnedsettelser får god nok tilrettelegging. Om veien går gjennom nasjonale kompetansekrav, eller på andre måter, tør jeg ikke si for sikkert, men at man må ha rett kompetanse for å kunne bidra på rett måte, er et syn vi deler, sier partileder i SV, Kirsti Bergstø.

- Svaret er enkelt, Ja, sier partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

- Ja, det er viktig at kommunene er bevisste sitt ansvar. Små kommuner som har vansker med kompetanse, bør samarbeide med nabokommunene for å ha den kompetanse som trengs og gi et godt tilbud. Det er et rent tap for kommunen dersom man ikke klarer det, ser Arild Hermstad, leder i MDG.

- Det er et veldig interessant forslag. Vi har ikke vedtatt noe politikk på det, men vi er absolutt åpne for å vurdere den typen kompetansekrav, sier partileder i Venstre, Guri Melby.

- Jeg tror vi må erkjenne at det er mange kommuner som ikke har gode nok system på plass. Etter hva jeg har forstått er det kommuner som, for eksempel når det gjelder digital opplæring, ikke vet at de har det ansvaret etter Opplæringsloven. Vi må lytte til erfaring fra brukerne, og jeg er opptatt av at man skal ha det samme tilbudet uansett om man bor i en liten eller stor kommune. Jeg er ikke helt sikker på om nasjonale kompetansekrav er løsninga, men jeg tror at vi skal på måten det er organisert og finansiert på. For det må bli bedre enn det er i dag, sier Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet.

- Da forslaget til ny opplæringslov var på høring kom det mange innspill om at det må stilles krav til at ansatte har særskilt kompetanse i bruk av ulike tekniske hjelpemidler, eller innen synspedagogikk. Vi deler denne vurderingen, men det er et generelt krav om at kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for å ha den rette og nødvendige kompetansen i skolen. Det er opp til skolene å vurdere hvilken kompetanse de trenger for å oppfylle alle kravene i Opplæringsloven og på best mulig måte ivareta alle elever, også de som har behov for ulike former for individuell tilrettelegging på ulike måter, svarer Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, i e-post.

Hør partiledernes mer omfattende svar i radiointervju i Z Ni på Radio Z fra 22. august. De legges fort­løpende ut på Radio Z Podkast.