Solbriller – myter og fakta
14. juli 2025
Blindeforbundets rådgivende øyelege, professor Tor Paaske Utheim, tar ingen sjanser i sommervarmen. Her trygt plassert i skyggen iført heldekkende solbriller med full UV-beskyttelse og caps. Foto: Magnus Paaske Utheim.
Solbriller er et enkelt tiltak for å beskytte oss mot flere øyesykdommer, men bruker vi dem rett? Hva er myter og hva er fakta?
Professor Tor Paaske Utheim er Norges Blindeforbunds rådgivende øyelege og står ofte frem i media for å gi befolkningen gode råd om øyehelse. Her deler han fem vanlige misforståelser knyttet til solbrillebruk:
1. « Dyre solbriller gir bedre beskyttelse enn rimelige»
- Det er ikke prisen, men UV-filtet og i hvor stor grad brillene omslutter øynene, som avgjør beskyttelsen. En rimelig, heldekkende brille kan for eksempel vært bedre enn en dyr, ikke heldekkende brille.
2. «Solbriller er ikke spesielt viktig når det er overskyet.»
- UV-stråler trenger gjennom selv et tett skydekke.
3. «Solbriller er ikke viktig når jeg ikke ser solen.»
- UV-stråler reflekteres fra omgivelsene. Lyse overflater reflekterer mer enn mørke. Nysnø kan for eksempel reflektere opptil 90 prosent av UV-strålingen. Gress, asfalt, jord, sand og sjø reflekterer mellom 5 og 25 prosent av UV-strålingen.
4. «Kontaktlinser med UV-beskyttelse kan erstatte solbriller.»
- Det finnes kontaktlinser med UV-beskyttelse i større eller mindre grad. Uansett grad av blokkering vil kontaktlinser aldri beskytte like godt som briller. Det skyldes at briller dekker hele øyet samt øyets omgivelser, og ikke bare hornhinnen.
5. «Mørkere glass gir bedre beskyttelse.»
- UV-beskyttelse kommer av filteret, ikke den mørke fargen. Mørke briller uten tilstrekkelig UV-beskyttelse kan faktisk være verre enn ikke å bruke solbriller. Dette da mørke linser gjør at pupillene utvider seg for å slippe inn mer lys. Samtidig myser man mindre.