Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Synstolking blir utsatt når nye krav til universell utforming av IKT-løsninger trer i kraft

Offentlig sektor skal følge 14 nye krav innenfor universell utforming av offentlige nettløsninger og mobilapper. Det inkluderer krav om synstolkning av forhåndsinnspilt video. Men Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) vil først finne ut hva synstolking koster, før det innføres som krav.

13. januar 2022

PC og mobiltelefon i bruk. PC på bord og person holder mobilen.

EUs webdirektiv innfører nye regler som gir alle innbyggere likeverdig tilgang til digital informasjon.

EUs webdirektiv (WAD), om universell utforming av IKT-løsninger er nå innlemmet i norsk lov og trer i kraft allerede 1. februar 2022.

WAD står for Web Accessibility Directive. WAD stiller krav til universell utforming av offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner.

Disse kravene er i stor grad de samme kravene som allerede gjelder for nettløsninger og apper i Norge, men innebærer også flere nye krav. Norge har allerede regler om universell utforming av IKT-løsninger.

Siden innføringstiden av WAD er satt til ett år må de nye kravene etterleves først fra 1. februar 2023. De nye kravene i direktivet vil gjelde for offentlige virksomheter.

Synstolking satt på vent

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) sier i sin pressemelding at de vil avklare de økonomiske konsekvensene av kravet om synstolking av forhåndsinnspilt video før det blir innført. Dette fører til at krav om synstolking blir utsatt inntil videre.

–Blindeforbundet har lenge ventet på at dette direktivet skal bli gjeldende i Norge. For oss er det svært overraskende og skuffende at synstolking ikke er en del av de nye kravene fra starten av, slik vi forventet etter Stortingets behandling av dette i fjor, sier leder i Norges Blindeforbund, Terje André Olsen. 

Han fortsetter: 

–Vi vet nå ikke når vi kan forvente å ha krav på å kunne nyttiggjøre oss videoer som kommunene har på sine nettsider. Det er viktig at departementet ikke bare ser på de økonomiske konsekvensene, men også hva slags nytte- og samfunnsverdi synstolking vil ha. 

Han sier videre at det er viktig å minne om diskriminerings- og likestillingslovens definisjon av universell utforming:

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.»

Synstolking er en vesentlig del av hovedløsningen.

I dag benyttes video i mange sammenhenger, og det er viktig at disse tekstes og synstolkes slik at flest mulig kan nyttiggjøre seg disse.

Hva blir nytt med EUs webdirektiv?

De nye reglene gir alle innbyggere likeverdig tilgang til digital informasjon og tjenester som offentlige virksomheter tilbyr på sine nettsteder og via apper.

Det er særlig tatt hensyn til personer med ulike funksjonsnedsettelser. Dette sikrer økt åpenhet, effektivitet og fremmer økt likestilling.

Endringer i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger for offentlig sektor innebærer blant annet at intranett og ekstranett på arbeidsplassen skal være universelt utformet.

Offentlige virksomheter skal også fylle ut en tilgjengelighetserklæring om hvordan nettstedene og mobilapplikasjonene etterlever kravene.

Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en digital løsning for etablering av en slik tilgjengelighetserklæring.

–Blindeforbundet er glad for at det stilles mer krav til universell utforming i det offentlige arbeidslivet. Det er et skritt i riktig retning. Målet vårt er at alle IKT-løsninger og IKT-program i arbeidslivet skal være universelt utformet. Slik kan flere få muligheten til å delta i arbeidslivet, avslutter Olsen.