Prinsipprogram

Prinsipprogram for Norges Blindeforbund vedtatt på Landsmøtet 2015:

Innhold

Samfunnsløfte 
Visjon 
Verdier 
Slagord 

Innledning

1. Synshemmedes plass i samfunnet
1.1. Politiske ressurser og demokratiske rettigheter
1.2. Økonomiske levekår
1.3. Tilgjengelighet
1.4. Transport
1.5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
1.6. Opplæring og utdanning
1.7. Synsrehabilitering/habilitering
1.8. Arbeid 
1.9 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
1.10 Kultur, idrett og fritid
1.11. Øyehelse og forskning
2. Norges Blindeforbund som serviceorganisasjon
2.1. Kompetanse om synshemmede og deres behov
2.2. Kompenserende tiltak for medlemmene
3. Organisasjonen og samfunnet
3.1. Norges Blindeforbund i samfunnet
3.2. Norges Blindeforbund og internasjonalt samarbeid
3.3. Tillitsvalgte
3.4. Organisasjonsapparatet
3.5. Representativitet og likestilling

 

Samfunnsløfte

Norges Blindeforbunds løfte til samfunnet og blinde og svaksynte er:
”Vi kjemper for synshemmedes rett til et aktivt og selvstendig liv, legger til rette for at blinde og svaksynte skal møtes og utveksle erfaringer, gir praktisk hjelp for å mestre hverdagen og arbeider for at færre skal få nedsatt syn.”

Visjon

Norges Blindeforbunds visjon er:
”Blinde og svaksyntes rett til å leve som alle andre.”
Visjonen tegner et samfunn der blinde og svaksynte har de samme rettigheter og valgmuligheter for å leve det liv de selv ønsker, på lik linje med andre borgere.

Verdier

Norges Blindeforbund har tre verdier som uttrykker alle deler av organisasjonen.

De tre O-ene:

Offensiv
Optimistisk
Omsorgsfull


Slagord

Norges Blindeforbund – ser mulighetene

Innledning

Norges Blindeforbund er en interesseorganisasjon av og for synshemmede. Til grunn for det arbeidet som kontinuerlig gjøres ligger det en rekke prinsipper som du finner i dette prinsipprogrammet.

Norges Blindeforbund skal aktivt arbeide for at diskriminering av funksjonshemmede, både nasjonalt og internasjonalt, blir forbudt gjennom lov og at slike lover håndheves. I Norge har vi fått diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og denne skal følges tett opp av forbundet. Vi mener at varer og tjenester må inkluderes i loven.

FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ligge til grunn for de kravene Norges Blindeforbund stiller til samfunnet. Konvensjonen har som formål å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og å fremme respekten for deres iboende verdighet.

I dette dokumentet er det tatt inn referanser fra FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter. Der konvensjonen siteres, er artikkelen det er hentet fra vist i parentes. Også andre artikler i konvensjonen kan være relevante, selv om det ikke henvises til disse i prinsipprogrammet.


1. Synshemmedes plass i samfunnet

Ifølge FN-konvensjonen for funksjonshemmede skal staten fremme full gjennomføring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, uten diskriminering av noe slag på grunn av nedsatt funksjonsevne (artikkel 1).

1.1. Politiske ressurser og demokratiske rettigheter

Synshemmede skal, som andre borgere, ha lik mulighet for påvirkning, deltagelse i den offentlige debatt og til å ta del i sitt landsstyre, direkte eller gjennom valgte representanter.

Noen grunnleggende menneskerettigheter er rett til hemmelige valg, deltagelse i den offentlige debatt, tilgang til offentlig informasjon og mulighet for å spre kunnskap om spesielle forhold til beslutningstakere.

Informasjon skal tilbys skriftlig i et tilgjengelig format, storskrift, punktskrift eller lyd, etter individuelt ønske (artikkel 21 og 29).

1.2. Økonomiske levekår

Det må være samsvar mellom FNs standardregel om å sikre sosial trygghet og tilstrekkelig inntekt for funksjonshemmede, og den norske velferdspolitikkens mål om et samfunn som skal gi trygghet for alle, en grunnleggende inntektssikring og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår (artikkel 28).

Det er et offentlig ansvar at inntekter og levekår for funksjonshemmede skal holdes på samme nivå som for den øvrige befolkning. Tilgang til utdanning og muligheter for sysselsetting i eget inntektsskapende arbeid er avgjørende. Pensjon og øvrige velferdsordninger må bedres.

1.3. Tilgjengelighet

Ifølge FNs konvensjon for funksjonshemmede skal staten sørge for at bygg, anlegg, uteområder, IKT og andre tilbud og tjenester er tilgjengelige, også for synshemmede. Staten har et overordnet ansvar for å sikre tilgjengelighet for alle til forskjellige samfunnsområder, og å iverksette tiltak for å fjerne barrierer i det fysiske miljøet som hindrer funksjonshemmedes deltakelse (artikkel 3 og 9).

Lovverk, konsesjonsvilkår og standarder skal følges i tråd med universell utforming. Det må gis sanksjoner mot dem som ut ifra markedsøkonomiske krav eller estetiske hensyn, utsetter blinde og svaksynte for diskriminering. Det må stilles ufravikelige krav om at lovverk og standardene som settes skal følges. Staten er en storforbruker som må bruke sin innkjøpspolitikk til å påvirke markedsaktørene.

1.4. Transport

Et tilfredsstillende transporttilbud er en forutsetning for å oppnå samfunnsmessig likestilling. Universell utforming av kollektivtrafikken er nødvendig. For å sikre dette må det gis sanksjonsmuligheter.

Dør-til-dør-transport (TT-ordning) for fritidsreiser må sikres på samme måten som arbeids- og utdanningsreiser gjennom nasjonal lovgivning. TT-transport er en alternativ transportform for de som ikke selv kan kjøre bil eller benytte andre kollektivtransportmidler. Ansvaret må ikke desentraliseres til kommuner og fylker, men være lik uavhengig av bosted. Ordningen må kunne benyttes over hele landet.

Tilgjengelige informasjonskanaler og billettsystemer er pålagt i henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Ledsagertjeneste for funksjonshemmede må være en del av konsesjonsvilkårene for de som opererer og drifter kollektivknutepunkter, ferger, jernbanestasjoner og flyplasser (artikkel 9).

1.5. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Ifølge FNs konvensjon for funksjonshemmede skal staten fremme tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemer. Ny teknologi forutsetter i større grad enn tidligere visuell kontroll. For at synshemmede skal kunne nyttiggjøre seg av informasjon fra skjerm eller display, må denne presenteres med lyd, punktskrift og forstørringsmulighet (artikkel 9).

Synshemmede skal ikke diskrimineres, men sikres adgang til elektronisk kommunikasjon og serviceytelser som tilbys fra offentligheten. Løsningene skal være universelt utformet. Unntaksvis kan særløsninger aksepteres.

For synshemmede er informasjonsteknologien et verktøy for å kunne få og gi informasjon, og må regnes som hjelpemiddel du har krav på gjennom NAV hjelpemiddelsentral.


1.6. Opplæring og utdanning

I FNs konvensjon for funksjonshemmede heter det at staten skal sikre funksjonshemmede rett til utdanning uten diskriminering med basis i like muligheter. Staten skal også sikre et inkluderende utdanningssystem og livslang læring (artikkel 24).

Synshemmede barn, ungdom og voksne har rett til opplæring etter FNs konvensjon for funksjonshemmede og etter opplæringsloven. Myndighetene må ta ansvar for at denne retten oppfylles i praksis ved at skolene er universelt utformet. For å sikre god inkludering av synshemmede elever må skolene også være pedagogisk tilrettelagt. Dette må også gjelde privatskoler.

I den nasjonale læreplanen for grunnskolen må det presiseres hvordan ekstraressurser kan ivareta elever med synshemnings behov, og barn og unge med synshemning må sikres synspedagogisk tilbud både i barnehage og skole.

Elever / studenter må ha samme muligheter som andre til å gjennomføre et utdanningsløp. Bøker til studier må foreligge i ønsket format ved semesterstart. Synshemmede elever må ha tilgang til faglitteratur tilsvarende det resten av klassen bruker i tilrettelagt format for å kunne gjennomføre et studium eller videre utdanning. I tillegg må det elektroniske læringsmiljøet og skolen for øvrig være universelt utformet.

Det er et mål at synshemmede elever er til stede i klassen i så mange timer som mulig. Fritak fra undervisning skal kun skje etter grundig vurdering i samråd med elev, foreldre og ekstern faginstans, basert på hvilke konsekvenser et fritak vil gi for senere utdanning.

Synshemmede elever må ha rett til ”fortrinn”, å få avklart opptak til videregående skole og høyere utdanning tidlig, slik at man i god tid før studiestart vet hvor man har kommet inn, kan bestille læremateriell i egnet format og få tilrettelagt undervisningsstedet. Dette må skje for alle aktuelle studiesteder, slik at også synshemmede har reell valgfrihet til å velge hvor de vil studere.

Synshemmede elever må ha rett til et tilrettelagt opplegg i skolefritidsordningen og ha rett til transport til og fra skolefritidsordningen. Den samme retten til transport og mobilitetstrening skal synshemmede foreldre også ha tilgang til.

Synshemmede elever skal ha fritt skolevalg på lik linje med andre, både i grunnskolen og videregående skole. Unge synshemmede skal i forbindelse med videregående skole også kunne velge en alternativ skole med spesial kompetanse på syn dersom de ønsker det.

Foreldre til barn med synshemning i skolealder skal sikres nødvendig opplæring og bruk av hjelpemidler, slik at det er mulig å bistå barnet. Synshemmede foreldre med barn i skolealder må ha rett til å få bøker og informasjon i tilgjengelig format, slik at de kan bistå sitt barn i skolearbeidet. Dette tilbudet må sikres, uavhengig av geografisk tilhørighet.

For å lette overgangene fra barnehage til skole, skole til skole, skole til høyere utdanning og fra utdanning til arbeid, må det settes inn tiltak som gjør overgangene enklere.

Ved tildeling av voksenopplæringsmidler må stat, fylke og kommune ta hensyn til synshemmedes spesielle behov for tilrettelegging.

1.7. Synsrehabilitering/habilitering

FNs konvensjon for funksjonshemmede fokuserer på at rett til rehabilitering og habilitering skal bidra til at funksjonshemmede får utnyttet sitt potensial fullt ut. Derfor må synshemmede ha rett til en grunnleggende synsrehabilitering / habilitering betalt av det offentlige. Tilbudet skal gis uansett alder og kjønn. Synsrehabilitering må følge livets faser og skal fremme verdighet og selvstendighet for personer med synshemning (artikkel 26).

Synsrehabilitering / habilitering skal gi grunnleggende ferdigheter som tapt grunnopplæring (lese, skrive mm.), mobilitetsopplæring, dagliglivets gjøremål, den psykososiale tilpasningen (det å lære å leve med en synshemning), tilgang på nødvendig rådgivning og veiledning, og støtte fra et likemannsapparat.

Staten har det overordnede ansvaret for å utarbeide nasjonale planer for rehabilitering av synshemmede. Disse planene må basere seg på den enkeltes behov og på prinsippet om full deltaking og likestilling.

For å sikre nødvendig dokumentasjon til forskning, planlegging og gjennomføring av synsrehabilitering, må det opprettes et offentlig synsregister, med plikt for helsepersonell til å melde inn til registeret.

1.8. Arbeid

Funksjonshemmede har etter FN konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, rett til arbeid på lik linje med andre i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Staten skal trygge og fremme virkeliggjøringen av retten til arbeid, også for dem som får nedsatt funksjonsevne mens de er i arbeid (artikkel 27).

Synshemmede skal inkluderes i arbeidsmarkedstiltak og ha rett til instruksjon fra personer med kompetanse på blinde og svaksyntes behov. Det bør være et offentlig ansvar å bidra til finansiering av kunnskapsspredning og holdningsskapende arbeid overfor myndighetene og arbeidsgivere.

Synshemmede som ikke har mulighet til å delta for fullt i arbeidslivet, også etter gjennomført arbeidsavklaring, må ha mulighet til å kombinere arbeid og trygd.

For å sikre likestilling og ikke-diskriminering i arbeidslivet må det komme på plass krav til universell utforming av arbeidsplassen. Det må være det offentliges ansvar å fullfinansiere tilrettelegging av arbeidsplasser for synshemmede. Retten må være knyttet til behovene til den den synshemmede arbeidstakeren, ikke arbeidsgiveren. Tilretteleggingen må omfatte hele arbeidsmiljøet, ikke bare den synshemmedes arbeidsplass.

Hjelpemidler må komme raskt for å skape trygghet i oppstarten av arbeidsforholdet. Retten til hjelpemidler og tilgjengelig transport til arbeid, skal også gjelde for personer som mottar 100 % uførepensjon.

Synshemmede i arbeid skal ha de samme rettigheter og muligheter til omskolering, etterutdanning og oppdatering for å kunne opprettholde sine arbeids- og karrieremuligheter, eller til å søke og å få annet reelt arbeid.

1.9 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse er en ordning som gir funksjonshemmede praktisk bistand i dagliglivet. Retten til brukerstyrt personlig assistanse er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d, men retten omfatter kun dem som har stort behov for assistanse. BPA må rettighetsfestes som en nasjonal ordning uavhengig av timetall. Blinde og svaksynte er en av gruppene som skal ha rett til ordningen.

1.10 Kultur, idrett og fritid

Ifølge FNs konvensjon for funksjonshemmede har funksjonshemmede rett til å delta i det kulturelle liv på lik linje med andre. Staten skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i kultur, idrett og fritidsaktiviteter (artikkel 30).

Én-til-én synsledsaging skal gis på lik linje med tolketjenesten for døvblinde

Staten har etter FNs konvensjon for funksjonshemmede plikt til å legge til rette for at synshemmede har adgang til litteratur, tidsskrifter, aviser og andre former for kulturformidling i et format som er tilgjengelig for dem, herunder fjernsynsprogrammer, teateroppsetninger og museer. Det samme gjelder for tilgang til kultur-, fritids- og idrettsarrangementer.

Det skal legges til rette for at blinde og svaksynte skal ha lik rett og mulighet til å delta i fysisk aktivitet og idrett.

Idrettsorganisasjoner skal oppmuntres til å inkludere blinde og svaksynte i sine aktiviteter. Idrettsorganisasjonene har ansvar for å organisere konkurranser for den synshemmede.

Synshemmede skal kunne benytte reisebyråer, hoteller og andre arrangører av fritidsaktiviteter. Dette kan oppnås ved ledsager – enten egen ledsager eller assistanse fra transportøren. Den synshemmede bestemmer selv når og hvilken form for assistanse han/hun vil benytte. Dette kan løses gjennom brukerstyrt personlig assistanse, og bør ikke medføre ekstra kostnader for den synshemmede

1.11. Øyehelse og forskning

Staten har ansvar for at norsk øyeforskning får de betingelser som er nødvendige for at den kan opprettholde et høyt faglig nivå og gjøre kjent nyere forskningsresultater, både nasjonalt og internasjonalt.

Det må stimuleres til økt forskning rundt de psykologiske og sosiale sider ved det å være synshemmet, og den betydning dette har for den synshemmede selv- og dennes familie. Det må drives samfunnsfaglig forskning på synshemmede som gruppe.

Genteknologi og genterapi skal bare anvendes for å øke livskvaliteten for det enkelte mennesket, og bare når de selv har tatt avgjørelsen etter å ha fått full informasjon om forventet resultat og konsekvenser. Genetisk forskning og terapi må ikke ha som formål å hindre at mennesker blir født med funksjonshemninger.

Norges Blindeforbund skal til enhver tid være orientert om nyere forskning innenfor øyemedisin og samfunnsforskning om synshemmede som gruppe og deres levekår.


2. Norges Blindeforbund som serviceorganisasjon

2.1. Kompetanse om synshemmede og deres behov

Norges Blindeforbund besitter spesialkunnskap om alle forhold som berører synshemmede. Forbundet har et spesielt ansvar som kunnskapsforvalter på følgende områder:

  • Punktskrift.Mobilitet.
  • Dagliglivets gjøremål (ADL).
  • Data og IKT - løsninger.
  • Likemannsarbeid.
  • Førerhund som hjelpemiddel.
  • Tekniske hjelpemidler for synshemmede.
  • Bistandsarbeid på oppdrag for det offentlige.

Norges Blindeforbund må ha tilstrekkelig kompetanse til å utarbeide konsekvensutredninger når politiske forslag berører disse spesielle områdene, samt å kvalitetssikre før iverksettelse av nye løsninger. Dette krever at organisasjonen må bygge opp og formidle sin kunnskap, og at man må ha nok skolerte tillitsvalgte / medarbeidere, slik at de kan bidra til at synshemmedes behov blir ivaretatt.

Når det offentlige gir midler til funksjonshemmede i den tredje verden, skal Blindeforbund være en premissleverandør til myndighetene med kompetanse om blinde og svaksynte. Norges Blindeforbunds eget bistandsarbeid skal bygge og styrke organisasjoner av synshemmede i utviklingsland, slik at synshemmede blir i stand til å ivareta sine borgerrettigheter.

2.2. Kompenserende tiltak for medlemmene

I den grad et synstap hindrer den enkelte i å dra nytte av allmenne servicetilbud, må kompenserende tiltak settes i verk. Tiltakene som igangsettes må være brukerstyrt.

Norges Blindeforbunds oppfatning er at all virksomhet som har til formål å kompensere for nedsatt funksjonsevne, skal finansieres av det offentlige.

Norges Blindeforbund har spesielle faglige forutsetninger for å drive rehabilitering / habilitering av synshemmede.

Det å produsere lydaviser, lydbøker (i dag statlige Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek), punktskrifttrykkeri, førerhundproduksjon, og hjelpemiddelformidling er områder som må sees på som kompenserende tiltak.


3. Organisasjonen og samfunnet

3.1. Norges Blindeforbund i samfunnet

Forbundet jobber for å synliggjøre og profilere synshemmedes interesser og behov overfor allmennheten, medier og myndigheter. Organisasjonen skal være det naturlige kontaktpunkt for myndigheter og andre aktører som søker et talerør for synshemmede. Forbundet driver foreldreopplæring, bruker diagnosegrupper på syn som en ressurs i sitt arbeid og har fokus på egne brukerrepresentanter i kommunale brukerråd.

Organisasjonen skal være en pådriver for at funksjonshemmedes organisasjoner dras med i utformingen av samfunnet på alle nivåer, og at organisasjonene samordner seg med felles politiske utspill og standardiserte løsninger som ivaretar alle de ulike gruppene av funksjonshemmede. Ved brukermedvirkning i ulike råd og utvalg er det et viktig prinsipp at hovedgruppene (syns-, hørsels- bevegelses-, utviklings- og skjulte funksjonshemninger) skal representeres.

Norges Blindeforbund skal også jobbe for at barn og unge med synshemning blir hørt i organisasjonen, i tråd med FNs konvensjon for barns rettigheter.

3.2. Norges Blindeforbund og internasjonalt samarbeid

Norges Blindeforbund skal arbeide aktivt og målrettet i internasjonale samarbeidsorganer av organisasjoner som arbeider for synshemmedes sak. Dette gjelder det nordiske samarbeidet (NSK), europeisk samarbeid (EBU) og verdensomfattende samarbeid (WBU). Norges Blindeforbund skal arbeide for å styrke organisasjoner av synshemmede over hele verden gjennom kunnskapsformidling og samarbeid.

Globalisering og utvikling påvirker hverdagen vår, derfor må Norges Blindeforbund være aktive i internasjonale fora som legger premisser for synshemmedes hverdag. Norges Blindeforbund må delta i internasjonale og interregionale programmer der Norge medvirker, slik at også disse samarbeidsprosjektene kommer synshemmede til gode.

3.3. Tillitsvalgte

Kampen for samfunnsmessig likestilling forutsetter en dynamisk organisasjonskultur med vekt på planmessig skolering av medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. Desentralisering og privatisering av det offentlige har vist at påvirkning ikke bare må skje i sentralleddet overfor nasjonale myndigheter (Storting, Regjering, Departement), men også overfor lokale myndigheter (fylkeskommune, kommune) og private aktører.

Norges Blindeforbund må derfor, både lokalt og sentralt, ha skolerte tillitsvalgte med en grunnleggende kompetanse og faglig forståelse for å kunne være brukermedvirkere og pådrivere for Norges Blindeforbunds utadrettede interessepolitikk.

Politisk gjennomslag må markedsføres, slik at medlemmer finner det attraktivt å stille sin arbeidskraft til disposisjon som tillitsvalgt for organisasjonen.

3.4. Organisasjonsapparatet

Organisasjonsapparatet skal levere støttefunksjoner til de tillitsvalgte, slik at organisasjonen som helhet framstår som en slagkraftig enhet. Administrative funksjoner og organisatorisk oppbygging må utvikles kontinuerlig for å være på høyde med de utfordringer som foreligger.

For at de tillitsvalgte skal kunne ha interessepolitisk slagkraft, må organisasjonsapparatet kunne:

  • Produsere utredninger, konsekvensanalyser, høringer og pressemeldinger tuftet på vedtatte prinsipper og strategier.
  • Lage informasjonsmateriell og organisere mediekampanjer.
  • Sørge for nødvendig sekretærhjelp for utvalg og arbeidsgrupper.
  • Sørge for overvåking av offentlige informasjonskanaler og media, slik at aktuelle saker for gruppen kjapt kan frembringes.
  • Raskt skaffe til veie sentrale dokumenter på et gitt område, både offentlige og utspill brukt tidligere i samme sak.

Organisasjonsmodellen må gi rom for en effektiv politisk beslutningsprosess uten at demokratiske prinsipper tilsidesettes.

3.5. Representativitet og likestilling

Norges Blindeforbund er en demokratisk organisasjon av synshemmede. Alle medlemmer skal ha samme rett til å påvirke og utvikle organisasjonen og politikken, uavhengig av kjønn, synsgrad, alder, etnisitet, seksuell legning, livssyn og funksjonshemning. Likestilling mellom kjønnene er et vedtektsfestet prinsipp i Norges Blindeforbund.

Norges Blindeforbund må ha styringsverktøy, struktur og kultur som inkluderer det mangfold av interesser som er organisert utenfor forbundet.