Prinsipprogram

Innhold:

Innledning
Vår visjon
Formål
Våre verdier
DEL 1 - Å leve likestilt og likeverdig
1.1 Rett til likestilling og ikke-diskriminering
1.2 Inkludering i det politiske og offentlige liv
1.2.1 Deltakelse i politikk og valg
1.2.2 Tilgang til informasjon og kommunikasjon
1.2.3 Krisehåndtering og beredskap
1.2.4 Brukermedvirkning
1.3 Arbeid
1.3.1 Kunnskap må erstatte fordommer
1.3.2 Kvotering utjevner forskjeller i arbeidslivet
1.3.3 Tilrettelegging av arbeidsplasser
1.3.4 Karrieremuligheter og videreutdanning
1.4 Levekår
1.5 Utdanning og opplæring
1.5.1 En utdanning tilpasset svaksynte og blinde
1.5.2 Tilretteleggingstiltak
1.5.3 Trygt og inkluderende skolemiljø
1.6 Svaksynte og blinde foreldre
1.7 Transport og mobilitet
1.7.1 Tilgjengelighet for gående og kollektivreisende
1.7.2 Tilrettelagt transport
1.8 Kultur, idrett og fritid
1.9 Universell utforming av utemiljø og bygg
1.10 Digitalisering og hverdagsteknologi
1.10.1 Universelt utformede digitale tjenester
1.10.2 Alternativer for de som ikke er digitale
1.10.3 Kunstig Intelligens
1.11 Assistanse for svaksynte og blinde
1.12 Svaksynte og blindes alderdom
1.12.1 Aktiv og selvstendig så lenge som mulig
1.12.2 Tilrettelegging av pleie og omsorgstjenester
DEL 2 – Rehabilitering og mestring
2.1 Et helhetlig rehabiliteringsforløp
2.2 Kommunenes rolle i rehabilitering og opplæring
DEL 3 - Øyehelse og forskning
3.1 Kunnskapsgrunnlag og forskning
3.2 Synsundersøkelse og synskorrigering
3.3 Behandling av synsnedsettelser
3.4 Bruk av bioteknologi
DEL 4 - Organisasjon og medlemskap
4.1 Norges Blindeforbund som av-organisasjon
4.2 Mangfold og likestilling
4.3 Trygghet og etiske retningslinjer
4.4 Kompetanseutvikling for tillitsvalgte
4.5 Internasjonalt samarbeid
Referanser

Innledning

Norges Blindeforbund er en interesse- og serviceorganisasjon av og for svaksynte og blinde. Vår organisasjon styres av svaksynte og blinde selv. På mange områder jobber vi for alle personer med funksjonsnedsettelser, svaksynte og blinde inkludert.

Prinsipprogrammet er landsmøtets beskrivelse av Norges Blindeforbunds langsiktige mål og hvilke prinsipper organisasjonen legger til grunn i arbeidet for å nå dem.

Vår visjon

En verden der svaksynte og blinde er likestilt med andre i samfunnet og lever aktive og selvstendige liv, og der alle synsvansker kan behandles.

Formål

Som svaksyntes og blindes interesseorganisasjon har forbundet til oppgave (jf. våre vedtekter §2):

1. Å drive aktivt påvirkningsarbeid overfor offentlige myndigheter og andre beslutningsmiljøer på vegne av svaksyntes og blindes krav om samfunnsmessig likestilling.
2. Alene eller sammen med andre å drive servicetiltak, virksomheter og andre tjenester for svaksynte og blinde, med høyest mulig økonomisk dekning fra det offentlige.
3. Å holde svaksynte og blinde underrettet om rettigheter under lovgivningen og muligheter for støtte fra samfunnets hjelpeapparat.
4. Å arbeide for forebyggende tiltak og spre informasjon om synssvekkelse og blindhet i Norge og andre land.
5. Å ta initiativ til og å slutte opp om tiltak for svaksynte og blinde i land hvor svaksynte og blindes situasjon er særlig vanskelig og deres sosialpolitiske stilling svak.
6. Å representere svaksynte og blinde i nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Våre verdier

Vår holdning og all vår aktivitet skal være offensiv, optimistisk og omsorgsfull.

DEL 1 - Å leve likestilt og likeverdig

1.1 Rett til likestilling og ikke-diskriminering

Norges Blindeforbund vil ha et samfunn der svaksynte og blinde ikke møter negative holdninger og funksjonshemmende barrierer. All diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser må forbys nasjonalt og internasjonalt. Med diskriminering mener vi enhver forskjellsbehandling, utestengelse eller innskrenkning som har som formål eller virkning å begrense den enkeltes muligheter og rettigheter. Diskriminering omfatter også å bli nektet en rimelig tilrettelegging.

CRPD, artikkel 5:
«1. Partene erkjenner at alle er like for og etter loven, og har rett til den samme beskyttelse og den samme fordel av loven, uten noen form for diskriminering,

1. Partene skal forby enhver form for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne lik og effektiv rettslig beskyttelse mot diskriminering, uansett grunn.
2. Med sikte på å fremme likhet og avskaffe diskriminering skal partene treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre en rimelig tilrettelegging.
3. Særlige tiltak som er nødvendige for å framskynde eller oppnå faktisk likhet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal ikke anses som diskriminering etter denne konvensjon.»

Våre krav til samfunnet bygger på FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen fastslår at de alminnelige menneskerettighetene gjelder fullt ut, også for personer med funksjonsnedsettelser, og krever at norske myndigheter respekterer funksjonshemmedes sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Denne må etterleves på alle forvaltningsnivåer.

Funksjonshemming er et resultat av et misforhold mellom enkeltmenneskers forutsetninger og samfunnets innretning. Graden av funksjonshemming kan reduseres ved å tilrettelegge samfunnet og bygge ned funksjonshemmende barrierer gjennom universell utforming, og ved å støtte og bygge opp individets forutsetninger gjennom rehabilitering, individuell tilrettelegging og hjelpemidler, der universell utforming alene ikke er tilstrekkelig.

CRPD, artikkel 8: «Partene forplikter seg til å treffe øyeblikkelige, effektive og hensiktsmessige tiltak:

- For økt bevisstgjøring i hele samfunnet om mennesker med nedsatt funksjonsevne, og for å fremme respekt for våre rettigheter.

- For å bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også de basert på kjønn og alder, på alle livets områder.

- For å øke bevisstheten om hva mennesker med nedsatt funksjonsevne er i stand til å gjøre, og hva de kan bidra med.»

Kompenserende ordninger for personer med funksjonsnedsettelser bør være rettighetsfestet og ikke gi forskjellsbehandling basert på bosted.

1.2 Inkludering i det politiske og offentlige liv

1.2.1 Deltakelse i politikk og valg

CRPD, artikkel 29: «Myndighetene har ansvar for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta fullt ut og på en effektiv måte i det politiske og offentlige liv på lik linje med andre, enten direkte eller gjennom fritt valgte representanter, herunder ved at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett og mulighet til å avgi stemme og bli valgt.»

Dette betyr at framgangsmåter, lokaler, utstyr og materiell som benyttes i forbindelse med valg og politisk aktivitet må være universelt utformet.

Innflytelse og medvirkning på lik linje med andre krever samme mulighet til deltakelse i valg. Myndighetene må derfor legge til rette slik at vi kan stemme selvstendig og hemmelig og det må gis mulighet til å få selvvalgt bistand for de som ber om det.

1.2.2 Tilgang til informasjon og kommunikasjon

For å kunne delta på en informert måte er det viktig at all informasjon som er allment tilgjengelig, også kan benyttes av svaksynte og blinde. Dette gjelder bl.a. informasjon som grunnlag for valg og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser, informasjon som tilgjengeliggjøres etter Offentlighetsloven og informasjon som er nødvendig i myndighetenes håndtering av kriser og alvorlige hendelser.

Punktskrift er en forutsetning for at blinde skal kunne ha et skriftspråk, og må derfor være tilgjengelig på alle skilt, informasjonstavler og andre steder hvor permanent informasjon er presentert. Det må være en rett til å bruke punktskrift i kommunikasjon med offentlig sektor.

1.2.3 Krisehåndtering og beredskap

Myndighetenes beredskapsplaner og evakueringsrutiner må ivareta innbyggere med funksjonsnedsettelser.

1.2.4 Brukermedvirkning

Det skal være reell innflytelse og brukermedvirkning på alle områder som berører personer med funksjonsnedsettelser.

1.3 Arbeid

CRPD, artikkel 27: «Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre.»

For å øke arbeidsdeltakelsen, og å hindre frafall for personer med nedsatt funksjonsevne krever vi at funksjonshemmedes organisasjoner får delta i et partssammensatt utvalg med staten og de øvrige partene i arbeidslivet. Det offentlige må arbeide aktivt for å legge til rette for økt arbeidsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne både i privat og offentlig sektor.

1.3.1 Kunnskap må erstatte fordommer

Det offentlige må ta ansvar for kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid rettet mot alle arbeidsgivere, slik at arbeidssøkere med funksjonsnedsettelser blir vurdert ut fra egen kompetanse og ikke utsettes for diskriminerende forskjellsbehandling.

1.3.2 Kvotering utjevner forskjeller i arbeidslivet

Likestillings- og diskrimineringsloven:
«§ 11. Adgang til positiv særbehandling

Positiv særbehandling på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd er tillatt hvis

1. særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål,
2. det er et rimelig forhold mellom formålet man ønsker å oppnå og hvor inngripende særbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere og
3. særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd.»

Norges Blindeforbund krever at når svaksynte og blinde er kvalifisert for en stilling skal man bli kalt inn til intervju, og når man er like godt kvalifisert skal svaksynte og blinde gis forrang til stillingen.

Norges Blindeforbund krever at i offentlige virksomheter og private bedrifter skal 5% av alle nyrekrutteringer skje blant personer med funksjonsnedsettelser.

1.3.3 Tilrettelegging av arbeidsplasser

Arbeidsmarkedstiltak må være tilpasset den svaksynte og blindes situasjon, og svaksynte og blinde arbeidssøkere må få oppfølging fra veileder med kompetanse på syn.

Arbeidsplasser og IKT-systemer på arbeidsplasser skal være universelt utformet for å sikre likestilling og unngå diskriminering. Det offentlige skal ha ansvar for å fullfinansiere tilrettelegging av arbeidsplasser når universell utforming ikke er tilstrekkelig. Tilretteleggingen må omfatte hele arbeidsmiljøet, ikke bare den enkeltes egen arbeidsplass, og må gjøre det mulig å bruke tekniske hjelpemidler og personlig assistanse.

Rask tilgang på nødvendige hjelpemidler er viktig både for svaksynte og blinde i, eller på vei inn i arbeid. Retten til hjelpemidler samt transport til og fra arbeidsstedet skal også omfatte personer som er i arbeid og mottar uføretrygd.

Arbeidsgivere må ha tilgang til et kompetent fagmiljø på inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.

1.3.4 Karrieremuligheter og videreutdanning

Svaksynte og blinde skal ha de samme rettigheter og muligheter som andre til omskolering, etterutdanning og oppdatering av fagkompetanse.

Svaksynte og blinde arbeidstakere må ha rett til at opplæring som gis på arbeidsplassen er tilgjengelig, og tilpasset når man benytter hjelpemidler.

Svaksynte og blinde må ha tilgang til oppdatert faglitteratur i tilgjengelig form.

1.4 Levekår

CRPD, artikkel 28: «Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold.»

Svaksynte og blinde som ikke er i stand til å delta fullt i arbeidslivet, skal ha mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Pensjonsvilkår og øvrige velferdsordninger må dekke kostnader til livsførsel og bokostnader.

Det må gis kompensasjon for ekstra kostnader som følge av funksjonsnedsettelse eller sykdom. Dette må reguleres opp slik at den følger prisutviklingen på de reelle kostnadene man har.

Alderspensjon for de som har vært på uføretrygd må ikke avkortes på grunn av at man ikke kan stå lenger i arbeid.

1.5 Utdanning og opplæring

CRPD, artikkel 24: «Mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til høyere utdanning, yrkesrettet opplæring, voksenopplæring og livslang læring uten diskriminering og på lik linje med andre.»

Personer med funksjonsnedsettelser skal kunne velge yrke og utdanning selv, basert på interesser og ferdigheter, ikke på grunnlag av manglende tilgjengelighet eller manglende kunnskap om muligheter og behov.

1.5.1 En utdanning tilpasset svaksynte og blinde

Det er myndighetenes ansvar å påse at retten til opplæring blir omsatt i praksis. Det krever blant annet at alle barnehager, skoler, skoleveier og studiesteder er universelt utformet, og at undervisningen er pedagogisk tilrettelagt for svaksynte og blinde. Tilrettelegging må også omfatte lærlinge- og praksisplasser.

Det må være gode veiledere og mål til læreplanene slik at svaksynte og blinde kan lære det samme som andre elever og at man vurderes ut fra faglig kunnskap, ikke ut fra hvor godt man ser.

Bøker og annet studiemateriell skal foreligge i ønsket format ved semesterstart, og det elektroniske læringsmiljøet skal være universelt utformet.

Lærere, andre fagpersoner, elever, foresatte og studenter skal ha tilgang på synsfaglig kompetanse gjennom hele utdanningsløpet, inkludert i barnehagen.

Skolefritidsordningen må utformes slik at svaksynte og blinde kan delta.

Svaksynte og blinde barn og unge skal få nødvendig opplæring i mobilitet, ADL og punktskrift av kvalifiserte fagpersoner, slik at de kan være mest mulig selvstendige.

Svaksynte og blinde elever og studenter, inkludert barn i skolefritidsordningen, skal kunne benytte tilrettelagt transport til og fra skole eller studiested.

Svaksynte og blinde skal ha tilgang til god og kompetent karriereveiledning. Dette krever veiledere med kompetanse på yrkesvalg for svaksynte og blinde.

1.5.2 Tilretteleggingstiltak

Det er avgjørende at svaksynte og blinde elever og studenter tidlig får melding om opptak til videregående skole og høyere utdanning, slik at man kan sikre nødvendig tilrettelegging før semesterstart. Svaksynte og blinde elever og studenter skal ha tilgang til det samme undervisningsmateriellet som sine medelever/medstudenter.

Det må foreligge krav til lærere som skal undervise i kompenserende teknikker som punktskrift, mobilitet og aktiviteter i dagliglivet, slik at eleven oppnår tilstrekkelig gode ferdigheter på dette.

Svaksynte og blinde elever skal i størst mulig grad delta i ordinær undervisning.  Å frita svaksynte eller blinde elever fra deler av opplæringen, f.eks. ved at de ikke deltar i undervisningen i enkelte fag, kan få negative følger både for muligheten til å delta i det sosiale fellesskapet, den videre utdanningen deres, og for deltagelsen på arbeidsmarkedet. Slike fritak må bare skje rent unntaksvis, og da i samråd med eleven, foresatte og ekstern faginstans. Fritak fra fag skal være absolutt siste utvei.

Elever og studenter skal få tilbud om å delta på kurs sammen med andre svaksynte og blinde for erfaringsutveksling. Lærere og foresatte skal også tilbys kurs, slik at de på en best mulig måte kan bidra til en inkluderende skolehverdag.

Foresatte til svaksynte og blinde barn i skolealder skal sikres nødvendig opplæring i bruk av hjelpemidler, slik at de kan bistå barna i skolearbeidet. Foreldre til barn som skal lære seg punkt, skal ha tilgang på kurs i punktskrift. Foresatte skal ikke ha ekstra kostnader ved å delta på opplæring i regi av, eller på vegne av, det offentlige.

1.5.3 Trygt og inkluderende skolemiljø

Alle har rett til ikke å bli mobbet. Studiesteder, skoler og barnehager må ha kunnskap om mobbing av personer med funksjonsnedsettelser og iverksette nødvendige tiltak for å forhindre mobbing og øke inkludering og fellesskap.

1.6 Svaksynte og blinde foreldre

CRPD, artikkel 23: «Mennesker med nedsatt funksjonsevne […] har rett til å inngå ekteskap og stifte familie. Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt og ansvarlig å treffe beslutning om antall barn og avstand mellom barnefødsler, og til tilgang til alderstilpasset opplysning og opplæring om reproduksjon og familieplanlegging.

Partene skal gi mennesker med nedsatt funksjonsevne hensiktsmessig hjelp til å utøve ansvaret for oppfostring av barn. Et barn skal ikke i noe tilfelle bli skilt fra foreldre fordi enten barnet eller en eller begge foreldre har nedsatt funksjonsevne.»

Svaksynte og blinde foreldre skal motta informasjon og læringsmateriell i egnet format slik at de kan følge opp sine barn på en best mulig måte.

Svaksynte og blinde foreldre skal ha rett til tilrettelagt transport i forbindelse med følging og henting i barnehage, skole, skolefritidsordning og barns fritidsaktiviteter.

Svaksynte og blinde foreldres rett på assistanseordninger skal også omfatte assistanse for å kunne ivareta foreldrerollen.

1.7 Transport og mobilitet

CRPD, artikkel 9: «For å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder, skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi og – systemer, og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten.»

Norges Blindeforbund krever universelt utformede reisekjeder, det vil si fra man starter å planlegge reisen og til man er fremme ved reisemålet.

En forutsetning er at det offentlige gjennomfører tiltak som sikrer alle lik tilgang til transport. Assistanseordninger og tilrettelagt transport, skal kompensere for at universell utforming ikke er oppnådd eller ikke er tilstrekkelig for å sikre personer med funksjonsnedsettelser samme bevegelsesfrihet som andre.

1.7.1 Tilgjengelighet for gående og kollektivreisende

Kollektivtransporten skal være universelt utformet. Dette inkluderer blant annet holdeplasser og stasjoner, transportmidler, opprop av og på transportmiddelet, betalingsløsninger og ruteopplysninger. For å sikre god tilgjengelighet skal svaksynte og blinde i tillegg ha tilbud om assistanseordninger på flyplasser, stasjoner, ferjeleier og andre kollektivknutepunkter.

Det skal være enkelt og trygt å gå i nærmiljøet. Gangareal skal være fritt for hindringer, og gående skal prioriteres med markerte krysningspunkt som oppleves som trygge. Gående bør ikke dele areal med sykler, el-sparkesykler og andre kjøretøy, og skillet mellom gående og andre må være tydelig, og kunne oppfattes av svaksynte og blinde. Der gående deler areal med andre trafikanter, skal prinsippet være at gående bruker venstre side og andre trafikanter holder til høyre.

Den hvite stokken er et mobilitetshjelpemiddel og en synliggjøring at man ikke ser. Det må være allment kjent hva den hvite stokken betyr.

Å nekte førerhunder eller servicehunder tilgang til transportmidler, spisesteder eller andre steder der allmennheten har adgang, er diskriminering. Vi skal gjøre kjent at førerhunden ikke må forstyrres og at førerhunder er lært opp til å holde venstre kant.

1.7.2 Tilrettelagt transport

Personer med særskilte transportbehov på grunn av funksjonsnedsettelser skal sikres en rettighetsbasert og landsdekkende TT-ordning med transport fra dør til dør. Ordningen må ha et omfang som sikrer svaksynte og blinde mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv, med minimum 220 enkeltreiser årlig. TT-ordningen skal kunne brukes i hele landet, og egenandelen skal maksimalt tilsvare kollektivsatsen på samme strekning. Ved lenger reiser skal man kunne velge å kombinere TT med universelt utformet kollektivtransport.

Der det settes tak på antall reiser må det være mulighet for å søke om økt antall reiser for de som har ekstra behov for dette. Eksempelvis svaksynte og blinde foreldre som nevnt i kapittel 1.6.

1.8 Kultur, idrett og fritid

CRPD, artikkel 30: «Myndighetene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at funksjonshemmede kan delta i kultur, idrett og fritidsaktiviteter på lik linje med andre.»

Norges Blindeforbund krever at de som organiserer idretts- og fritidsaktiviteter, skal inkludere svaksynte og blinde i sine aktiviteter på alle nivåer. Det må legges til rette for én-til-én-ledsaging for svaksynte og blinde.

Norges Blindeforbund krever at myndighetene skal sørge for at svaksynte og blinde har tilgang til utgivelser som bøker, tidsskrifter og aviser, i et format som er tilgjengelig. Dette må blant annet gjøres gjennom krav til elektronisk utgave når det gis offentlig støtte. Den elektroniske utgaven skal komme samtidig, og ikke koste mer. Andre former for kulturformidling som TV, strømmetjenester, kino, teater, museer, konserter og idrettsarrangementer skal også være tilgjengelige, f.eks. ved at det tilbys synstolking.

1.9 Universell utforming av utemiljø og bygg

CRPD, Artikkel 9, pkt. 1 er gjengitt under kapittel 1.7.

Norges Blindeforbund krever at alle bygg som skal være åpne for offentligheten, eller har offentlige funksjoner, skal være universelt utformet. Når man skal bygge eller rehabilitere bygg og uteområder må det være noen med faglig kompetanse og erfaring på universell utforming som sikrer dette.

Dette er avgjørende fordi universell utforming er et virkemiddel for å ivareta grunnleggende rettigheter, sikkerhet og deltakelse for alle. Det bidrar også til bedre beredskap ved å sikre at personer med funksjonsnedsettelser kan evakuere raskt og trygt i nødsituasjoner.

CRPD, artikkel 9, pkt. 2 d): «å sørge for at bygninger og andre anlegg som er åpne for allmennheten, har skilt i punktskrift og i en form som er lett å lese og enkel å forstå»

Norges Blindeforbund krever at forskrifter og standarder for utforming av bygg ivaretar at skilt har stor skrift, god kontrast og at punktskrift benyttes i tillegg.

1.10 Digitalisering og hverdagsteknologi

1.10.1 Universelt utformede digitale tjenester

Norges Blindeforbund krever at all digitalisering, blant annet nettsider, automater, apper, displayer, kortlesere, adgangskontroller og medisinsk utstyr, skal være universelt utformet, slik at svaksynte og blinde kan benytte seg av de samme tilbudene som andre.

Det som vises på skjermer og display må presenteres i et slikt format at svaksynte og blinde kan lese det med stor skrift, som lyd og i punktskrift. Dette gjelder blant annet elektronisk kommunikasjon som digital post og offentlige meddelelser via internett.

Svaksynte og blinde skal ha rett til opplæring i hverdagsteknologi av kvalifiserte fagpersoner. Dette gjelder også ved bruk av tilleggsutstyr til datamaskiner og smarttelefoner. Prosessen for å få opplæring skal være enkel og ha kort behandlingstid. Opplæringen skal gis når den svaksynte eller blinde har behov for den, og skal ikke begrenses til et visst antall timer.

1.10.2 Alternativer for de som ikke er digitale

Norges Blindeforbund krever at det skal være alternativer til informasjon og tjenester som tilbys digitalt, slik at de er tilgjengelige også for de som ikke kan bruke PC eller smart-telefon. Det skal alltid være mulig å betale med kontanter.

1.10.3 Kunstig Intelligens

Kunstig Intelligens kan gi stor nytte for svaksynte og blinde som hjelpemidler på områder der noe skal beskrives eller informasjon skal tilgjengeliggjøres. Verktøy for å benytte kunstig intelligens må være universelt utformet slik at svaksynte og blinde kan benytte dem.

Kunstig intelligens må håndteres med bevisstheten om at informasjon kan farges av fordommer som følge av at den er preget av informasjonen den er trent på. Det settes regler for bruk slik at dette ikke fører til diskriminering når kunstig intelligens benyttes.

1.11 Assistanse for svaksynte og blinde

Norges Blindeforbund krever at tilgang til assistanse skal være rettighetsbasert og håndheves likt over hele landet. Du skal ikke betale egenandel for assistansen, og tildeling skal være uavhengig, alder og kjønn, og som hovedregel styres av den som skal benytte seg av assistansen. Det skal være en rettighet fra første time man har behov for, og det skal legges avgjørende vekt på brukerens vurdering når det tildeles timer for assistanse, og hvordan ordningen skal organiseres.

Assistanseordninger, blant annet bruk av brukerstyrt personlig assistent, lese- og sekretærhjelp og funksjonsassistent, er viktige likestillingsverktøy, og avgjørende for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne leve frie og selvstendige liv.

Svaksynte og blinde må få rett til nødvendig ledsaging og assistanse for å kunne drive fysisk aktivitet og idrett på alle nivåer.

1.12 Svaksynte og blindes alderdom

1.12.1 Aktiv og selvstendig så lenge som mulig

Alle ordninger som er ment å gi svaksynte og blinde økt deltakelse i samfunnet, må gis uavhengig av alder. De fleste som er svaksynte eller blinde har mistet synet som eldre, og mange av disse vil trenge rehabilitering og hjelp for å ivareta grunnleggende behov. Tidlig innsats er viktig for å motvirke at man blir mer avhengig av hjelp enn man strengt tatt burde være. Eldre svaksynte og blinde som har behov for det, skal få synsrehabiliteringen i sitt eget nærmiljø.

For at synsnedsettelser skal oppdages så tidlig som mulig, må personer over 70 år, og yngre som mottar omsorgstjenester fra kommunen, få tilbud om synsundersøkelser.

Tjenester til eldre må utformes og gjennomføres slik at svaksynte og blinde eldre blir godt ivaretatt, fortsatt kan delta i aktiviteter og sosiale felleskap, og klare seg i egen bolig så lenge man ønsker selv. Svaksynte og blinde eldre må sikres hjelp til oppgaver som blir vanskelige når synet svikter, som digitale banktjenester, digitale søknader til det offentlige eller andre, følge til lege, sykehus og lignende. Eldre svaksynte og blinde må få digital opplæring i kommunene. Det må tilrettelegges for at svaksynte og blinde eldre kan bidra ut fra egne ressurser for eksempel som frivillige.

1.12.2 Tilrettelegging av pleie og omsorgstjenester

Alle som fatter vedtak som gjelder svaksynte og blinde, eller som gir dem pleie- og omsorgstjenester, må ha kunnskap om synshemming, og om hvordan nedsatt syn kan påvirke mestring av daglige aktiviteter, bruk av medisiner, sosialt liv og mobilitet.

Alle helseinstitusjoner som sykehus, sykehjem, eldresentre, omsorgssentre, rehabiliteringssentre og andre institusjoner skal være universelt utformet.

DEL 2 – Rehabilitering og mestring

CRPD, artikkel 26: «Partene skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak, herunder gjennom likepersonsarbeid, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensial fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder.»

I tråd med dette skal mennesker med synsnedsettelser tilbys rehabilitering og habilitering, med høy faglig kompetanse, betalt av det offentlige. Norges Blindeforbund mener det er nødvendig med et helhetlig og individuelt tilpasset rehabiliteringsforløp for å sikre personer med synstap mulighet til å leve et fritt og selvstendig liv. Pårørende skal også ha et tilbud for å mestre den nye situasjonen.

2.1 Et helhetlig rehabiliteringsforløp

Et helhetlig rehabiliteringsforløp må baseres på den enkeltes behov. Det vil sikre et mest mulig selvstendig liv og bidra til full deltakelse og likestilling.

Tilbudet må være fullfinansiert av det offentlige, og rehabiliteringsforløpet skal ivareta både fysiske, psykiske og sosiale følger av synstapet. Tilbudet må tilpasses den enkeltes livssituasjon, for eksempel slik at det i størst mulig grad er mulig å kombinere rehabilitering med det å stå i jobb. Det offentlige må sørge for at verken arbeidsgiver eller arbeidstaker taper økonomisk på at den ansatte deltar i nødvendig rehabilitering. Likepersoner må inkluderes i rehabiliteringsarbeidet.

For å sikre at svaksynte og blinde får oppfylt sine rettigheter og unngå at manglende lokal synskompetanse blir et hinder i rehabiliteringen, mener Norges Blindeforbund at det er nødvendig med ambulant team eller innsatsteam. Primæroppgaven til teamet vil være samhandling og oppfølging, og det trer i funksjon så snart synsnedsettelsen er oppdaget eller diagnostisert. Teamet skal påse at den enkelte får det tilbudet som er nødvendig, for eksempel med teknikker for lesing og skriving, mobilitet og orientering, dagliglivets gjøremål og bruk av PC, smarttelefon og digitale systemer. Det må samhandles med kommunale tjenester og teamet må vurdere jobb og karrieremuligheter og ivaretakelse av den synshemmedes rolle i familien.

Det å få nødvendige hjelpemidler skal være enkel, forutsigbar og rask prosess, slik at svaksynte og blinde ikke blir stående uten hjelpemidler i skole, arbeid eller hverdagsliv.

2.2 Kommunenes rolle i rehabilitering og opplæring

Det er viktig at de som jobber i helsetjenesten har tilstrekkelig kunnskap om synsnedsettelser, diagnoser som også kan føre til synstap, eller andre tegn på at synet svekkes, slik at man kan henvise de som trenger det til synsundersøkelse og nødvendig rehabilitering.

Alle skal få tilstrekkelig rehabilitering og opplæring etter et synstap, og Norges Blindeforbund mener dette skal sikres gjennom individuelle rettigheter. Svaksynte og blinde som ønsker det, skal ha rett på opplæring i punktskrift av kvalifisert synspedagog. Muligheten til å få oppfylt rettighetene skal ikke være avhengig av bosted, språk eller den enkeltes evne til å kjempe mot juridiske og byråkratiske barrierer. Det må være enklere å klage på tilbud som ikke er godt nok i kvalitet eller omfang, og klagen må avgjøres raskt for å unngå lengre opphold i nødvendig rehabilitering og opplæring.

DEL 3 - Øyehelse og forskning

3.1 Kunnskapsgrunnlag og forskning

Utvikling av rettigheter og behandling må baseres på kunnskap. Det må forskes på forebygging og behandling av synstap, kunnskap om svaksynte og blindes situasjon, synsrehabilitering og kompenserende og teknikker for mestring.

Som grunnlag for øyeforskning, og ved planlegging og gjennomføring av behandling og rehabilitering, trengs et offentlig, medisinsk kvalitetsregister for syn. Det må være innmeldingsplikt for øyeleger og annet helsepersonell til dette.

3.2 Synsundersøkelse og synskorrigering

Svaksynte og blinde skal ha mulighet til å få hjelpemidler og briller som er nødvendige for å mestre hverdagen. Undersøkelser hos optiker bør dekkes på lik linje med helseundersøkelser. Alle barn under 18 år må få dekket briller, kontaktlinser og synsundersøkelser de har behov for.

3.3 Behandling av synsnedsettelser

Svaksynte og blinde i Norge skal til enhver tid ha tilgang til det beste eksisterende behandlingstilbudet for den aktuelle diagnosen, uansett hvor dette måtte være å finne. Informasjon om øyediagnoser og behandlingsformer skal finnes på Norges Blindeforbunds nettsider. Vi skal kun anbefale behandlinger som er godkjente.

Norges Blindeforbund skal kunne informere om forskningsresultater og behandling på forsøks- og teststadiet, men ikke gi anbefaling om disse.

Det må finnes god informasjon til allmennheten om forebygging av synsnedsettelser. Det må innføres regler mot aktiviteter som har stor risiko for skader på synet, herunder fyrverkeri.

3.4 Bruk av bioteknologi

Alle mennesker er like mye verdt. Vi støtter ikke bioteknologi brukt til å sortere ut mennesker etter funksjonsnedsettelser, kjønn eller andre egenskaper. Vi støtter imidlertid bioteknologi som f.eks. genterapi som kan bidra med ny behandling av øyesykdommer og tilstander som det i dag ikke finnes behandling for, eller hvor tradisjonell behandling ikke fungerer.

DEL 4 - Organisasjon og medlemskap

Norges Blindeforbund skal være et eksempel til etterfølgelse for omverdenen. Det betyr at vi må forplikte oss til å leve som vi lærer og påse at vår egen organisasjon oppfyller kravene vi stiller til resten av samfunnet.

Vi må derfor arbeide aktivt for at alle våre lokaler og eiendommer oppfyller kravene til universell utforming, at all informasjon fra, og internt i, Norges Blindeforbund er tilgjengelig for alle, at samtlige av våre IKT-løsninger kan brukes av alle, og at alle som har behov for det får nødvendig ledsaging og annen praktisk bistand uten ekstra kostnader for den enkelte.

4.1 Norges Blindeforbund som av-organisasjon

I Norges Blindeforbund er det bærende prinsipp at svaksynte og blinde har avgjørende stemmer når beslutninger fattes i organisasjonen.
Vedtektene spesifiserer hvordan representasjonen av svaksynte og blinde skal være i alle ledd i organisasjonen for å sikre at prinsippet etterleves.

Medlemskap i Norges Blindeforbund er regulert i vedtektene. I praksis kan medlemmene deles i følgende grupper (jf. våre vedtekter §3):

1. Svaksynte og blinde Med svaksynt eller blind forstås den som opplever praktiske utfordringer på grunn av synet i dagliglivet.
2. Person med diagnose som erfaringsvis medfører synstap.
3. Foreldre/foresatte til svaksynte og blinde barn og unge under myndighetsalder, som for øvrig fyller kravene til medlemskap i Norges Blindeforbund. Medlemskap på dette grunnlaget avsluttes ikke selv om barnet passerer myndighetsalder.

4.2 Mangfold og likestilling

Norges Blindeforbund er en demokratisk organisasjon av svaksynte og blinde. Alle medlemmer har rett til å påvirke og utvikle vår organisasjon og vår politikk.

Vi skal tilstrebe mangfold i vår organisasjon og vi skal oppfordre til at alle svaksynte og blinde skal bli medlemmer og kunne delta i vårt arbeid og på våre aktiviteter. Vi skal sørge for at våre kurs- og aktivitetstilbud gjenspeiler hele mangfoldet i medlemsmassen.

Norges Blindeforbund skal også arbeide for at svaksynte og blinde barn og unge blir hørt i organisasjonen, i tråd med FNs konvensjon for barns rettigheter og CRPD.

CRPD, artikkel 7: «Barn med nedsatt funksjonsevne

1. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på lik linje med andre barn.
2. Ved alle handlinger som berører barn med nedsatt funksjonsevne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
3. Partene skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som berører dem, og at deres synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med barnas alder og modenhet, på lik linje med andre barn, og at de har krav på hjelp tilpasset deres nedsatte funksjonsevne og alder for å kunne utøve denne rettigheten.»

4.3 Trygghet og etiske retningslinjer

Vi skal arbeide aktivt med å sikre trygge og inkluderende møteplasser for medlemmer og andre som deltar på kurs og arrangementer i regi av Norges Blindeforbund. Vi skal arbeide for et trygt miljø for alle og ikke akseptere mobbing og trakassering. Vi skal sikre et godt arbeidsmiljø for ansatte, tillitsvalgte og frivillige.

Norges Blindeforbund har fastsatt etiske retningslinjer som må følges av alle tillitsvalgte, ansatte, likepersoner og medlemmer. De etiske retningslinjene er basert på fire prinsipper:

• Skape gode mellommenneskelige relasjoner
• Være en inkluderende og trygg organisasjon
• Være åpen og etterrettelig i saksbehandling og forvaltning
• Ta varsling om kritikkverdige forhold på alvor

Norges Blindeforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn og vi skal utøve vårt arbeid på en måte som er bærekraftig og ivaretar miljøet.

4.4 Kompetanseutvikling for tillitsvalgte

For å sikre kompetanse blant Norges Blindeforbunds tillitsvalgte, skal relevant opplæring ha høy prioritet til enhver tid.

Opplæringen, med utgangspunkt i Kunnskapsbanken, skal blant annet tilbys som årlige seminarer og via E-læringsplattform.

4.5 Internasjonalt samarbeid

Norges Blindeforbund skal delta i relevante internasjonale samarbeidsfora. Vi skal også bidra til at svaksynte og blindes rettigheter inkluderes i all internasjonal innsats hos både statlige og ikke-statlige aktører.

Norges Blindeforbund skal være engasjert i bistandsarbeid som retter seg mot svaksynte og blinde. Arbeidet skal alltid være basert på solidaritet, ikke veldedighet. Vi skal bidra til å bekjempe unødvendig blindhet og styrke organisasjoner av svaksynte og blinde over hele verden, blant annet ved å utveksle og dele informasjon, erfaringer, opplæringsprogrammer og anbefalt praksis. Norges Blindeforbund søker å få dekket så mye som mulig av vårt bistandsarbeid med offentlige midler.

Referanser

FN-konvensjoner som er nevnt i prinsipprogrammet:

• FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
• FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen).

Norges Blindeforbund er medlem i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). På deres nettsider finnes FFOs program og styringsdokumenter.

Norges Blindeforbund er medlem i World Blind Union (WBU) og European Blind Union (EBU).

• Om World blind Union (worldblindunion.org).
• Om European Blind Union (www.euroblind.org).

I kapittelet om Øyehelse og forskning er det bruk begrepet «medisinsk kvalitetsregister». Nærmere informasjon om hva dette er finnes hos Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre.