Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Retningslinjer til forebyggelse av uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuell trakassering og overgrep

(Last ned word-versjonen her - oppdatert 2020)

Innholdsfortegnelse:
1. Bakgrunn
2. Definisjoner
3. Regler (de 10 bud)
4. Forebyggende tiltak
5. Hva en gjør når seksuell trakassering forekommer

Vedtatt av landsstyret i 2011, oppdatert 2017 og  2020

1. Bakgrunn

Norges Blindeforbunds overordnete mål er å kjempe for samfunnsmessig likestilling for svaksynte, blinde og andre grupper av funksjonshemmede .
Hver eneste dag arbeider medlemmer, frivillige, tillitsvalgte og ansatte for synshemmedes rett til et aktivt og selvstendig liv. Dette innebærer blant annet å skape et miljø for blinde og svaksynte preget av trivsel, trygghet og personlig og sosial utvikling . En forutsetning for et trygt miljø, er et miljø hvor det ikke forekommer uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller overgrep. (Heretter kalt seksuell trakassering)

Trakassering og overgrep regnes som brudd på menneskerettighetene, og forekommer i alle land, kulturer og miljø. Det er ødeleggende for individet, men også for Blindeforbundet selv som organisasjon. Derfor er det viktig å arbeide for å skape gode og trygge miljøer på alle arrangementer som foregår i Blindeforbundets regi. Alle i Blindeforbundet har et felles ansvar for å identifisere og forebygge trakassering og overgrep, og utvikle en kultur preget av respekt og trygghet. Personer i Blindeforbundet, som ellers i samfunnet, kan ha ulike oppfatninger av hva seksuell trakassering er. Det understrekes at det er den personen som føler seg forulempet som bestemmer om det er støtende.

2. Definisjoner

Svaksynte og blinde er mer avhengig av fysisk kontakt i sin kommunikasjon og kan være mer utsatt for uheldig berøring enn andre. Det er derfor viktig å ha åpenhet omkring temaet og å diskutere og bli enige om ”hvor grensene” bør gå for det vi kan kalle akseptabel oppførsel.

Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet.

Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.
Med seksuelle overgrep menes enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke, der handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse.

3. Regler

Følgende regler gjelder for alle ansatte, tillitsvalgte, frivillige og medlemmer i Norges Blindeforbund:

1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon eller handling som kan oppleves som krenkende
2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket
3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet
4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte
5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert blant ledere på turer, arrangementer og leirer
6. Voksne må spesielt respektere barn og unges personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel.
7. Voksne bør unngå kontakt med svaksynte/blinde barn og unge i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte.
8. Vis respekt for andres privatliv
9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur
10. Gripe inn og varsle dersom du opplever eller observerer brudd på disse retningslinjene

4. Forebyggende tiltak mot seksuell trakassering og overgrep

Et åpent, godt og trygt miljø vil i seg selv beskytte mot trakassering, og også mot falske anklager. Men det kan være vanskelig å arbeide for dette, dersom man ikke har kunnskap om hva trakassering er og hvilke konsekvenser dette kan ha for både enkeltindividet, Blindeforbundet, fylkes- og lokallag. Kunnskap om trakassering skal gjennom disse retningslinjene gjøres kjent og tilgjengelig for alle ledd i organisasjonen.
En forutsetning for å bevare og styrke et godt miljø er at ledelsen er enig om hva som karakteriserer et godt miljø. En diskusjon om hvilke holdninger og verdier som skal prege en organisasjon er derfor viktig. Norges Blindeforbund baserer sin virksomhet på verdiene: omsorgsfull, optimisme og offensiv. Dette er verdier som bør ligge til grunn for hvilke holdninger som skal prege arbeidet med forebygging av seksuell trakassering og overgrep. Retningslinjene mot seksuell trakassering og overgrep skal også inngå i ansettelseskontrakter. Man skal ha krav om politiattest ved ansettelse og engasjement av personer som skal arbeide i nære relasjoner med blinde og svaksynte der det er naturlig.
Ledelsen spiller en viktig rolle for barn og unges utvikling, enten det er på sentralt-, fylkes -, eller lokalt nivå. Det er de som har et ansvar for å skape trygghet og legge forholdene til rette for helse og velferd. Medlemmer generelt og deltakere i ulike arrangementer bør være bevisst på sine egne grenser og være i stand til å vise omverdenen hvor grensene går, og sist men ikke minst være i stand til å stå på grensene og si fra når noen tråkker over dem. Dette er vanskelig for barn og unge, men også for ungdom og voksne dersom de ikke befinner seg i et trygt miljø. Særlig gjelder dette dersom det er en voksen person man ser opp til, som er i ferd med å tråkke over vedkommendes grenser. Voksne personer må derfor respektere personlige rom og aldri overskride grensene for akseptabel oppførsel.
Norges Blindeforbund har vedtatt retningslinjer mot seksuell trakassering som skal gjelde for alle organisasjonsledd. Ledelsen har hovedansvar for at retningslinjene gjøres kjent i organisasjonen og ansatte, tillitsvalgte, frivillige og medlemmene har ansvar for at disse overholdes.

5. Hva en gjør når seksuell trakassering forekommer

Den som utsettes for seksuell trakassering kan:
Ta kontakt med en du stoler på. Du kan si ifra til leder for arrangementet eller lederen i lokallaget/fylkeslaget/Sentralstyret. Dersom du er ansatt kan du varsle leder eller HR. Du kan også varsle via vår eksterne varslingskanal.

Den som oppdager eller har mistanke om seksuell trakassering skal:
Ta kontakt med en du stoler på. Du kan si ifra til leder for arrangementet eller lederen i lokallaget/fylkeslaget/Sentralstyret. Dersom du er ansatt kan du varsle leder eller HR. Du kan også varsle via vår eksterne varslingskanal.

Den som blir anklaget for seksuell trakassering kan:
Dersom det blir sendt inn et varsel det du anklages for seksuell trakassering skal du få vite om dette og få anledning til å gi din versjon av saken.

Dersom du blir anklaget for seksuell trakassering uten at det er sendt inn et varsel om det kan du si ifra til lederen i lokallaget/fylkeslaget/Sentralstyret. Dersom du er ansatt kan du varsle leder eller HR. Du kan også varsle om det via vår eksterne varslingskanal.


Vedlegg:

Hva er trakassering på grunn av kjønn, seksuell trakassering og overgrep?
I diskrimineringsloven blir trakassering definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker, eller er ment å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende . Dette betyr at slike opplevelser av trakassering kan være uavhengig av om den som trakasserer gjør det med hensikt eller ikke. Dette er viktig fordi både kvinner og menn kan ha ulike oppfatninger av hva som er uønsket og krenkende.

Både likestillingsloven, diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven forbyr trakassering.
I lov om likestilling heter det at: Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er ikke tillatt. Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Videre heter det at arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at trakassering i strid med bestemmelser i denne loven skjer innenfor sitt ansvarsområde.

Dette betyr at Norges Blindeforbund har et ansvar for å forebygge og å søke å hindre at trakassering skjer i organisasjonen.

Kjønns- og seksuell trakassering

Trakassering på grunn av kjønn vil oftest være verbal, og eksempel på dette kan være latterliggjøring av kvinner og seksuelle vitser om kvinner generelt.
Seksuell trakassering kan være både verbal, ikke-verbal og fysisk. Verbal seksuell trakassering kan være uønskede nærgående spørsmål om kropp, klær eller privatliv, ”spøk” med seksuelle undertoner, og forslag eller krav om seksuelle tjenester eller seksuelle forhold. Dette kan også være i form av uønskede telefonsamtaler, sms, eller brev med seksuelt innhold. Ikke-verbal seksuell trakassering kan for eksempel være nærgående blikk, visning av bilder eller gjenstander med seksuelle undertoner. Fysisk seksuell trakassering er for eksempel uønsket eller unødvendig kroppsberøring av seksuell karakter, slik som ”plukking”, det å stryke seg inntil kroppen på andre eller forsøk på å kysse eller gi kjærtegn. Felles for alle former for seksuell trakassering er at de oppleves som krenkelse av den enkeltes personlige integritet.
Det er forskjell på flørting og seksuell trakassering. Flørting innebærer at oppmerksomheten er gjensidig og oppfattes positivt av begge parter, i motsetning til seksuell trakassering som er uønsket seksuell oppmerksomhet.

Seksuelle overgrep

Et overgrep vil si at et menneske krenker et annet menneskes rettigheter . Med seksuelle overgrep menes enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke, der handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse. Med seksuelle overgrep menes derfor å lure eller påtvinge et annet menneske seksualitet som det ikke ønsker, eller er utviklingsmessig i stand til å gi sitt samtykke til. Slike overgrep kan straffes etter straffeloven, som også definerer seksuelle overgrep i ulike alvorlighetsgrader. De mildeste former for overgrep er visning av porno eller blotting. Videre kommer ”tukling”/beføling, mens de groveste overgrepene er alle former for inntrengning i kroppens hulrom. Straffeloven rammer seksuell handling med noen som ikke har samtykket, og rammer den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd på offentlig sted, i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det, eller i nærvær av eller overfor barn under 16 år samt psykisk utviklingshemmede i alle aldre. Loven omfatter også seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold.

Grooming/bearbeidning er et verktøy som overgriperen kan bruke for å komme i posisjon til å forgripe seg. Dette kan foregå over år, uten at den som utsettes for det registrerer at det knyttes et sterkere og sterkere bånd mellom henne/han og ”overgriperen”, inntil hun/han er ”fanget” i ett slags nett og ute av stand til å motstå overgriperens seksuelle ønsker. Forskning har vist at dette særlig forekommer i forholdet mellom unge og noe eldre personer som barn og unge stoler på og som over tid har opparbeidet en relasjon til disse som kan sammenliknes med et foreldre- barn forhold.

Med referanse til lov om likestilling dreier disse retningslinjene seg først og fremst om kjønns- og seksuell trakassering, men fordi det er flytende overganger fra seksuell trakassering til overgrep vil alle tiltak som omfatter forebygging av seksuell trakassering også kunne forebygge seksuelle overgrep som omfattes av straffeloven.

Kunnskap og fakta

Kjønns-, seksuell trakassering og overgrep er i de aller fleste tilfeller et utrykk for misbruk av makt. Eksempler på maktrelasjoner i Blindeforbundet vil være den makt ulike typer av ledere og instruktører vil ha ovenfor særlig unge medlemmer. Denne form for tillit og makt kalles ofte for ekspert- og /eller posisjonsmakt og kan misbrukes og føre til seksuell trakassering og overgrep. Det er derfor viktig at alle voksne som har kontakt med unge opptrer som gode rollemodeller, har en profesjonell holdning til sin rolle, sitt ansvar og hvor grensene går for ”akseptabel” atferd.

Dette gjelder også mellom voksne og mellom unge. Seksuell trakassering må betraktes som et kollektivt strukturelt og kulturelt problem, og ikke som et individuelt problem. Forekomsten av seksuell trakassering sier noe om miljøet i et lag. Åpenhet og synliggjøring av problemet og bevisstgjøring om hvilke konsekvenser seksuell trakassering kan få for dem som utsettes for dette, for miljøet og for Blindeforbundet som organisasjon er derfor viktig. Forskning viser også at det er mindre trakassering i miljøer hvor det er omtrent like mange kvinner som menn, enn i miljøer som er dominert av et kjønn.

Både kvinner og menn utsettes for trakassering og overgrep, fra begge kjønn. Men studier viser at seksuell trakassering er noe som først og fremst jenter og kvinner utsettes for av menn . Man antar imidlertid at både når det gjelder
seksuell trakassering og seksuelle overgrep er det store mørketall, ikke minst for gutter. Forskning viser også at risikoen for å bli utsatt for dette er større i organisasjoner og på arbeidsplasser hvor man ikke har noen forebyggingsstrategi.

Det er svært liten kunnskap om trakassering og overgrep av svaksynte og blinde. En kunnskapsoversikt om overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne viser at overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne er like stort eller muligens noe større enn tilsvarende for kvinner generelt. Overgrepene mot funksjonshemmede kvinner ser imidlertid ut til å pågå over lengre tid, og de er mer utsatt for visse typer overgrep enn andre kvinner, særlig overgrep i pleie- og omsorgssituasjoner. Rapporten nevner imidlertid at det kan se ut som kvinner med hørsels- og synsnedsettelser kan være noe mer utsatte for overgrep enn kvinner med andre typer funksjonsnedsettelser. Dette forklares med at disse kvinnene, som følge av sin funksjonsnedsettelse, utsettes for flere risikofaktorer enn kvinner generelt, blant annet som følge av sin avhengighet av hjelp og støtte fra andre personer.
Når det gjelder barn har Redd Barna gitt ut en rapport basert på internasjonal forskning som viser at barn med funksjonshemning er to til tre ganger mer utsatt for seksuelle overgrep enn barn uten funksjonshemning . Mange overgripere søker seg til barn med funksjonshemning fordi de er sårbare, og fordi det er mindre risiko for å bli oppdaget. Kommunikasjonsvansker og utilstrekkelig evne til å beskytte seg, samt manglende oversikt nevnes spesielt for blinde barn samt det faktum at blinde er mer avhengig av fysisk kontakt i sin kommunikasjon, og derfor vil kunne være mer utsatt for uønsket fysisk kontakt enn andre. Barn med funksjonshemning må ofte forholde seg til et stort antall hjelpere, og løper dermed større risiko for å treffe en overgriper.
Seksuell trakassering og overgrep synes særlig å forekomme når den som utsettes for dette er på reiser, og i situasjoner hvor man er alene med en potensiell trakasserer/overgriper, for eksempel i en bil. Trakassering og overgrep synes også å forekomme i sosiale sammenhenger, men da først og fremst når det er alkohol med i bildet.

Konsekvensene av seksuell trakassering og overgrep kan være svært alvorlige, både for enkeltindivider, organisasjonen og for fylkes- og lokallag. Selv det som kalles lettere former for seksuell trakassering har vist seg å kunne ha store konsekvenser for personer, også flere år etter opplevelsen. Ikke minst når det gjelder personers egen helse . Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer vold og overgrep som et folkehelseproblem, som kan gi store vansker for dem det gjelder. Det er viktig å vite at ikke alle får store problemer etter slike hendelser, men potensielt sett er det meget skadelig. Slike opplevelser kan blant annet føre til:

  • redusert konsentrasjonsevne
  • angst, depresjon og fysiske stressreaksjoner
  • søvnproblemer
  • dårligere selvbilde og selvtillit
  • gå ut over jobben
  • negative effekter på andre medlemmer
    og familieliv
  • vansker med å kunne stole på andre
  • vansker med nærhet
  • ødelagt forhold til ledere/tillitspersoner
  • slutter med å delta på arrangementer som trakasserer/overgriper er involvert i
  • en negativ effekt på deltakelse i sosiale aktiviteter
  • følelse av skyld og skam

Det er viktig å være klar over at skyld- og skamfølelsen kan bli svært sterk i en situasjon hvor overgrep har skjedd fra en leder/frivillig/ansatt eller et medlem mot et annet medlem/deltaker. Dette fordi den svaksynte eller blinde kan føle at de selv er ansvarlige for overgrepene som har skjedd. Svært mange som har vært utsatt for overgrep fra en person de hadde en relasjon til opplever også store vansker med å kunne stole på sine egne vurderinger. Dette kan få fatale konsekvenser i samspill med andre, men også på andre av livets områder. For et medlem kan det føre til at vedkommende trekker seg fra aktiviteter som Blindeforbundet kan tilby. Dette gjelder først og fremst personer som utsettes direkte for seksuell trakassering og overgrep, men det kan også ha samme negative effekt på andre som er vitne til dette. Når det gjelder Norges Blindeforbund som organisasjon kan profilerte saker i media hvor det foreligger anmeldelse og/eller dom føre til at Blindeforbundets omdømme svekkes.

Undersøkelser viser at det er svært få som rapporterer hendelsene når de utsettes for seksuell trakassering og overgrep. I denne sammenhengen er det viktig å påpeke den uheldige virkning det kan ha når både de som utsettes for trakassering og overgrep og ikke minst personer i ledelsen unnlater å ta opp saker som de eventuelt overværer eller har mistanke om. En forutsetning for at man skal kunne melde fra om saker er at man vet hvor man skal henvende seg og hva og hvordan man skal gjøre dette. I forarbeidet til lov om likestilling påpekes betydningen av å ha et slikt system på plass. Der heter det blant annet: Det er viktig at den som utsettes for seksuell trakassering har et sted å henvende seg med problemet. Dette vil bidra til å synliggjøre at problemet eksisterer i organisasjonen. Man må ha et system med klare og enkle rapporteringsprosesser, der klager blir behandlet raskt og diskret. Det er viktig at organisasjonen griper fatt i problemet og ikke trivialiserer det, slik at den utsatte får tillit til at problemet vil bli behandlet skikkelig, og at vedkommende ikke behøver å være redd for uformelle represalier. Enda viktigere er det å skape et miljø hvor seksuell trakassering ikke forekommer

Sist oppdatert: 19. juni 2023