Veileder for begrepsbruk og kommunikasjon i Norges Blindeforbund

(Her kan du laste ned veilederen i word-format)  

1. Bakgrunn
2. Kortversjon
3. Målet med vår kommunikasjon
4. Ikke vær redd for «å se»
5. Selvbestemmelse
6. Vi snakker om og med hele mennesker
7. Generelle begreper
7.1 Funksjonshemmet og funksjonshemning
7.2 Personer med funksjonsnedsettelser
7.3 Funkis
7.4 Funksjonsvariasjoner
7.5 Funksjonsmangfold
7.6 Funksjonshindret
8. Begreper om syn
9. Tips og råd
10. Andre veiledninger

1. Bakgrunn

Vi kan alle være usikre på hvordan vi bør ordlegge oss om personer som tilhører ulike minoritetsgrupper. Dette kan blant annet handle om personenes etnisitet, kjønn og seksuell orientering, men også om funksjonsnedsettelse.

Språket endrer seg. Beskrivende ord oppleves etter hvert som støtende og stigmatiserende, og nye ord blir tatt i bruk. Nye ord og begreper endrer ikke nødvendigvis forestillingene om gruppene det gjelder.

I § 1 første ledd i Norges Blindeforbunds vedtekter står følgende:

«Norges Blindeforbund, Synshemmedes organisasjon (forkortet NBF), er svaksynte og blindes interesse- og serviceorganisasjon i Norge.»

I § 2 står følgende:
«Norges Blindeforbund har som overordnet mål å kjempe for samfunnsmessig likestilling for svaksynte og blinde og andre grupper av funksjonshemmede.»

Her benyttes altså begrepene «svaksynt og blind», «synshemmede» og «funksjonshemmede». I tillegg er andre begreper i bruk både internt i vår organisasjon og i samfunnet. Eksempler er «funksjonsnedsettelse», «nedsatt funksjonsevne» og «funksjonsvariasjoner» om gruppen generelt, og «synsnedsettelse» og «synstap» om redusert syn. Hvordan skal de ulike begrepene benyttes, og hva bør vi være bevisste på for å kommunisere på en best mulig måte?

Dette er en veileder for å gi noen tips, råd og føringer. Samtidig er språket hele tiden i endring, og ulike personer har ulikt forhold til begreper og språkbruk. Veilederen er derfor ikke en fasit, men et verktøy som kan hjelpe oss til å kommunisere så presist og forståelig som mulig i tråd med formålet om samfunnsmessig likestilling.

2. Kortversjon

I tråd med målet om samfunnsmessig likestilling og at vi skal leve som vi lærer, er det to viktige føringer for Norges Blindeforbunds kommunikasjon:

• Vi skal være bevisst at utestengelse er resultat av holdninger og barrierer i omgivelsene, ikke resultat av nedsatt syn eller andre funksjonsnedsettelser.
• Vi skal løfte frem hele mennesker med interesser, kompetanse, ønsker og mål. Personer «har» eller «lever med» en funksjonsnedsettelse, men «er» ikke sin funksjonsnedsettelse.

Vi kan bruke ulike begreper, så lenge disse overordnede føringene ligger til grunn. For å tydeliggjøre samfunnsperspektivet, kan vi snakke om holdninger og utforming som gjør at mennesker blir hindret i å leve aktive og selvstendige liv. «Funksjonshemmet» eller «funksjonshindret» er altså ikke noe man er, men blir i møte med samfunnet. «Personer med funksjonsnedsettelser» eller «personer som lever med en funksjonsnedsettelse» fungerer som fellesbetegnelser når vi snakker om at mennesker har nedsatt syn, hørsel, bevegelighet og så videre. «Funkis» kan også benyttes som begrep av de som er fortrolige med det, særlig muntlig.

«Svaksynte og blinde» benyttes om personer med nedsatt syn. «Synshemmede» er en fellesbetegnelse som kan benyttes, men vi skal være bevisst at begreper med «hemmet» eller «hemmede» kan oppfattes negativt.

3. Målet med vår kommunikasjon

Verken i fagmiljøer eller i organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser er det enighet om hvordan fenomenet «funksjonshemning» skal forstås og kommuniseres. Ytterpunktene er en ren medisinsk forståelse der funksjonsnedsettelse kun betraktes som en egenskap ved individet, og en ren samfunnsforståelse der en person blir funksjonshemmet i møte med utforming og holdninger som ikke tar hensyn til det menneskelige funksjonsmangfoldet. Over tid har fagpersoner og organisasjoner lagt økende vekt på samfunnsperspektivet, men den medisinske og individorienterte tilnærmingen lever videre parallelt med dette, særlig i media og i befolkningen generelt.

Et avsnitt fra NOU 2001:22 «Fra bruker til borger» viser noe av kompleksiteten når vi skal velge og forklare begreper:

«Etter utvalgets mening er det nødvendig å gjøre to distinksjoner. Dels må en markere skillet mellom det individuelle og det relasjonelle. En trenger et begrep som refererer til individers vanskeligheter med å utføre visse aktiviteter eller funksjoner, og et som refererer til relasjonen mellom disse individene og det miljø og samfunn som de lever i. Videre bør en på det individuelle nivå markere et skille mellom det absolutte og det relative/ relasjonelle. Med det absolutte menes funksjonsnedsettelsen som biologisk fenomen, det som refererer til kroppens eller kroppsdelers funksjoner. Det relative/ relasjonelle viser til individet i sitt miljø. Skillet tilsvarer det engelskspråklige skillet mellom impairment og disability.»

Norges Blindeforbund som interesse- og serviceorganisasjon bør legge vekt på omgivelsene og holdningene mennesker møter. Det er disse omgivelsene og holdningene som er grunnlaget for utestengelse og diskriminering og som mennesker må overvinne for å leve aktive og selvstendige liv. Vi bør imidlertid ikke benekte at redusert syn er et hinder i seg selv, og det å oppleve synstap er krevende for mange. Det blir imidlertid mindre krevende hvis samfunnet er utformet på en måte som tar hensyn til at synsfunksjonen varierer i befolkningen.

Den medisinske forståelsen har en tendens til å bli en del av de fleste begreper. For å få frem samfunnsperspektivet og samspillet mellom individ og omgivelser, må vi derfor ikke bare være bevisst på valg av begrep, men hvilken sammenheng vi setter begrepene inn i. Vi vil derfor ikke bare gi en veiledning i valg av begreper, men gi tips og råd om kommunikasjon generelt.

4. Ikke vær redd for «å se»

Vi møter uttrykket «å se» på mange måter i dagligtale. «Vi ses», «se film», «se på TV» og «har du sett» er noen eksempler. Disse ordene og uttrykkene bruker vi akkurat på samme måte i Norges Blindeforbund. Blinde ser på TV, selv om vi i bruker hørselen i stedet for synet. Det blir kunstig å prøve å unngå disse «se»-ordene.

5. Selvbestemmelse

Vi overstyrer ikke folks selvoppfatning. Om en person omtaler seg som svaksynt, funksjonshemmet, funksjonsvariert, hemmet eller hindret, så korrigerer vi ikke det. Det samme gjelder personers omtale av egen etniske bakgrunn, kjønn eller seksuelle orientering.

Selv om vi ikke korrigerer folks selvoppfatning, må vi vurdere om det blir riktig å bruke samme begrep tilbake. Dersom en person omtaler seg som «hemma» eller «neger», skal ikke vi gjenta disse begrepene i vår kommunikasjon.

6. Vi snakker om og med hele mennesker

En av hovedutfordringene vi kjemper mot i samfunnet, er fordommer om personer med funksjonsnedsettelser. Det finnes seiglivede forestillinger om hvem og hva blinde, hørselshemmede eller rullestolbrukere er. Disse forestillingene handler i stor grad om hva mennesker ikke kan. Disse holdningene bidrar til utestengelse, blant annet i arbeidslivet. Som interesseorganisasjon er det viktig at vi ikke bygger videre på de samme forestillingene. I vår kommunikasjon skal vi derfor legge vekt på hva folk kan og gjør, mer enn selve funksjonsnedsettelsen. Vi kan vektlegge menneskers yrker, kompetanse, utdanningsbakgrunn, familiesituasjon, interesser og så videre for å få frem at det reduserte synet ikke er personens viktigste eller mest grunnleggende egenskap. Slik får vi også frem at mennesker med funksjonsnedsettelser er like forskjellige og representerer et like stort mangfold som resten av befolkningen. Dette kommer også frem i fortalen til FN-konvensjonen for personer med funksjonsnedsettelser (CRPD), der landene erkjenner at personer med funksjonsnedsettelser er forskjellige.

7. Generelle begreper

Norges Blindeforbund er medlem av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). «Funksjonshemmet» er også benyttet i våre vedtekter. «Hemmet» kan imidlertid gi negative assosiasjoner, og gjennom mange år har det blitt gjort forsøk på å finne ord med positive assosiasjoner som kan erstatte «funksjonshemmet» som fellesbetegnelse. Det er også introdusert supplerende begreper for å få frem at en funksjonshemning handler om flere ting.

Her er en kort veiledning om ulike generelle begreper.

7.1 Funksjonshemmet og funksjonshemning

«Funksjonshemmet» eller «funksjonshemning» er begreper og omtaler som har eksistert i Norge siden slutten av 60-tallet, da det erstattet «handikappet». Slik begrepet «funksjonshemmet» har blitt definert de siste årtiene, blant annet i NOU 2001:22 «Fra bruker til borger», er dette ment å beskrive relasjonen eller samspillet mellom individer og samfunnet. Slik beskrives det blant annet på Bufdir sine nettsider:

«Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemming er ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i individets møte med samfunnet.»

En blind kollektivreisende er i utgangspunktet ikke funksjonshemmet, men får en funksjonshemning i det øyeblikket ruteinformasjonen bare er tilgjengelig i visuell skrift eller det ikke finnes ledelinjer til orientering. En arbeidstaker som sitter i rullestol har i utgangspunktet ikke en funksjonshemning, men blir hemmet i sin funksjon om arbeidsplassen har en trapp uten rampe eller heis.

Likevel blir «funksjonshemmet» og «funksjonshemning» i dagligtale ofte egenskaper ved personen, altså at det er det reduserte synet eller reduserte bevegeligheten som blir problematisert, ikke samfunnets utforming eller omgivelsenes holdninger.

7.2 Personer med funksjonsnedsettelser

I offentlig forvaltning har «nedsatt funksjonsevne» eller «funksjonsnedsettelse» blitt benyttet de siste 20 årene. Siden disse begrepene inngår i formuleringer som «mennesker med nedsatt funksjonsevne» eller «personer med funksjonsnedsettelser», kommer det tydeligere frem at funksjonsnedsettelsen er en egenskap ved personen. Det kan da være enklere å få frem at dette er en av mange egenskaper og at personen ikke «er» sin funksjonshemning. Det kommer enda tydeligere til uttrykk om vi benytter formuleringen «personer som lever med en funksjonsnedsettelse».
 
Ut fra definisjonen foreligger nedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse når en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller kognitive funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt (jf. NOU 2023: «På høy tid»). Dette er altså begreper som retter seg mot individet og inneholder ikke relasjonen til samfunnet.

Hvis vi forholder oss konsekvent til offisielle definisjoner, så er en funksjonsnedsettelse noe mennesker har, og det er først i møte med samfunnsskapte barrierer at man blir funksjonshemmet eller får en funksjonshemning.

7.3 Funkis

Mange har uttrykt at vi har behov for et begrep som ikke er knyttet til tidligere forestillinger, et begrep vi i større grad kan fylle med nytt innhold om personer med funksjonsnedsettelser. «Funkis» er tatt i bruk som slanguttrykk i enkelte miljøer, og dette kan ha potensial til å bli en slik felles identitetsmarkør. Dette kan sammenlignes med hvordan begrepet «skeiv» ble tatt i bruk av flere miljøer og organisasjoner knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold.

Foreløpig brukes «funkis» mest muntlig, og det er mer i bruk blant yngre. Det kan særlig fungere i kombinasjon med andre begreper som «funkispolitikk» og «funkisbevegelsen».

Å lykkes med å etablere «funkis» som en fellesbetegnelse vil sannsynligvis avhenge av at organisasjonene på feltet blir enige om å ta eierskap og ta begrepet i bruk.

7.4 Funksjonsvariasjoner

Flere har tatt i bruk begrepet «funksjonsvariasjoner». Dette oppleves som mindre belastende eller stigmatiserende. Begrepet har ikke en fast definisjon, men kan beskrive den fysiske, psykiske eller kognitive variasjonen som finnes i befolkningen. Noen benytter imidlertid begrepet synonymt med «funksjonsnedsettelse».

Når vi snakker om et samfunn for alle, kan ordet «funksjonsvariasjoner» fungere, for eksempel «et samfunn tilgjengelig for alle uavhengig av funksjonsvariasjoner». Dette omfatter da alt som kan påvirke måten vi fungerer på som alder, livssituasjon og midlertidige begrensninger, ikke bare varige funksjonsnedsettelser.

Uklart innhold, ulik bruk og svak forankring i befolkningen kan imidlertid gjøre det krevende å bruke begrepet på en måte som blir forstått.

7.5 Funksjonsmangfold

Begrepet «funksjonsmangfold» viser til at det finnes et stort mangfold av ulike kropper og måter å fungere på. Det er beslektet med «funksjonsvariasjoner» fordi det ikke bare viser til alle med definerte funksjonsnedsettelser, men alt som kan påvirke måtene vi fungerer på i ulike situasjoner. Et inkluderende samfunn må bygges på en måte som tar hensyn til det store funksjonsmangfoldet i befolkningen.

7.6 Funksjonshindret

NOU 2023 «På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter» introduserer «funksjonshindret» som begrep, etter inspirasjon fra svensk. Funksjonshinder-begrepet blir brukt på samme måte som funksjonshemming-begrepet var ment til å brukes i Norge. Man blir funksjonshemmet/funksjonshindret fordi man lever i et samfunn som ikke er utformet for personer som ligner en selv. Når noe blir vanskelig å gjøre for en person, for eksempel å spise på restaurant, skyldes det ikke personens bruk av rullestol, men at restauranten har trapper (og ingen rampe) ved inngangspartiet. Personen blir hindret eller hemmet av sine omgivelser.

«Hindret» har ikke de samme negative assosiasjonene som «hemmet», og det kan vise direkte til de hindringene vi møter i samfunnet. Det er imidlertid usikkert om dette begrepet vil etablere seg i folks bevissthet, og om det over tid vil beholde den betydningen vi ønsker.

8. Begreper om syn

Vi bruker oftest «svaksynte og blinde» som betegnelse på Norges Blindeforbunds målgruppe, altså personer med redusert syn. Vi kan bruke «synshemmede» som fellesbetegnelse, men endelsen «hemmede» gjør at vi bør begrense denne bruken. Siden det er en fellesbetegnelse, blir det feil å si for eksempel «blinde og synshemmede», da «blinde» inngår i betegnelsen «synshemmede». Vi bruker ikke «blinde» som forstavelse, for eksempel «blindeskrift», «blindehund» og «blindestokk», det heter «punktskrift», «førerhund» og «mobilitetsstokk».

Verdens helseorganisasjon (WHO) opererer med offisielle definisjoner av svaksynt og blind. En person blir regnet som svaksynt når visus er lavere enn 6/18 (0,33) på beste øye med beste korreksjon (briller eller kontaktlinser). Hvis visus er lavere enn 3/60 (0,05) målt på det beste øyet med beste korreksjon, regnes man som blind. Det tilsvarer at man bare klarer å telle fingre innenfor 3 meters avstand. Det er i alt fem kategorier av synshemmede innenfor det offisielle klassifiseringssystemet.

Norges Blindeforbund tar som hovedregel utgangspunkt i personers egen opplevelse og ikke de offisielle definisjonene. I Blindeforbundets vedtekter står følgende definisjon: «Svaksynt eller blind er den som opplever praktiske utfordringer på grunn av synet i dagliglivet.» Dette tar også høyde for at personer som ikke er synshemmet ut fra en medisinsk definisjon, likevel kan oppleve praktiske utfordringer på grunn av synet. Synsfunksjonen kan også variere med lysforhold, dagsform, omgivelser og annet. Som organisasjon må vi likevel forholde oss til de offisielle definisjonene i noen sammenhenger, for eksempel ved inntak til rehabiliteringskurs betalt av NAV.

I likhet med begrepet «personer med funksjonsnedsettelser» kan vi bruke formuleringer som «personer som lever med en synsnedsettelse» eller «personer som har opplevd synstap». Mennesker har ulikt forhold til disse begrepene og vil reagere forskjellig når de er i bruk.

Ingen av begrepene om redusert syn fanger opp det relasjonelle forholdet mellom individ og samfunn. Begrepene er rettet mot det medisinske i form av diagnose eller skade som rammer synsfunksjonen, eller de funksjonene som blir vanskelig eller umulig som følge av denne tilstanden. Siden begrepene i seg selv er individrettet, er det viktig at vi fremhever de samfunnsskapte barrierene som gjør at en synsnedsettelse også fører til utestengelse og diskriminering. Det er ikke den manglende synsfunksjonen som gjør at kompetente mennesker ikke får jobb, men utforming og holdninger i arbeidslivet.

9. Tips og råd

De fleste begreper om funksjonsnedsettelse og redusert syn kan brukes i Norges Blindeforbund. Ulike personer har ulike preferanser, og vi skal respektere at andre velger andre ord enn oss. Noen begreper har imidlertid gått ut av bruk, som «handikappet» og «avvik», og det samme kan og vil skje med begreper vi benytter i dag.

Vi bør være bevisste på at begrepene har noe ulik definisjon og egner seg i ulike sammenhenger. Her er en veiledning som er retningsgivende for ansatte og tillitsvalgte i Norges Blindeforbund.

Om personer med redusert syn: Som hovedregel bruker vi formuleringen «svaksynte og blinde». Vi kan også bruke «personer som lever med en synsnedsettelse» eller «personer som har opplevd synstap». «Synstap» brukes om prosessen når synet reduseres, altså ikke om personer som har levd med samme reduserte synsfunksjon hele livet. Vi kan også bruke «synshemmede» som begrep, men vi bør være bevisst at ord med «hemmet» og «hemmede» kan oppleves som nedsettende, selv om det ikke er ment slik. Ingen av disse begrepene om syn tar opp i seg hindringene som oppstår i møte med omgivelsene, så det må vi ivareta gjennom sammenhengene vi setter ordene inn i.

Om personer med nedsatte kognitive eller fysiske funksjoner generelt: Hovedbetegnelsen er «personer med funksjonsnedsettelser» eller «personer som lever med en funksjonsnedsettelse». Dette viser til den funksjonen som er redusert, for eksempel redusert syn eller hørsel. Det individuelle eller medisinske er relevant for eksempel når vi snakker om personer med bestemte øyediagnoser. Vi bør da være bevisste på at det ikke er diagnosen som skaper utestengelse, men utforming og holdninger i omgivelsene.

«Funkis» er et ord som kan bli en ny felles identitetsmarkør for personer med funksjonsnedsettelser. Det bør tas i bruk av alle som er fortrolige med det. Foreløpig er det mest aktuelt i muntlig tale og av personer med funksjonsnedsettelser selv.

Nedsatt funksjonsevne» brukes i offentlig forvaltning og fungerer på samme måte som «funksjonsnedsettelse», men det er pekt på at «nedsatt funksjonsevne» kan forveksles med «nedsatt arbeidsevne» og er mer negativt fordi det knyttes til manglende evner. Vi bør derfor ikke bruke dette begrepet.

Om relasjonen mellom funksjonsnedsettelser og samfunnet: «Funksjonshemmet», «funksjonshemning» og «funksjonshindret» bør brukes om konkrete situasjoner der personer med funksjonsnedsettelser blir hemmet eller hindret på grunn av utforming og holdninger i omgivelsene. Det kan også brukes som en generell beskrivelse av at vi lever i et samfunn der personer med funksjonsnedsettelser blir utestengt og diskriminert, altså et samfunn som skaper funksjonshemninger. Vi skal ikke bruke «funksjonshemmet» eller «funksjonshindret» som synonymer til «person med funksjonsnedsettelse». Vi bør også unngå formuleringer med «er» funksjonshemmet eller funksjonshindret, da dette ikke er noe man er, men heller «blir» i møtet med omgivelser og holdninger. Siden «funksjonshemmet» i folks bevissthet har blitt betegnelse på personer med funksjonsnedsettelser og ikke knyttes til de samfunnsskapte barrierene, kan det være fordeler med å ta i bruk «funksjonshindret» som alternativ. Vi bør bruke formuleringer som «blir funksjonshindret» eller «skaper funksjonshindringer» for å unngå at dette blir et nytt synonym til «personer med funksjonsnedsettelser».

Med bakgrunn i hvordan begrepene forstås i befolkningen, kan det være nødvendig å tydeliggjøre samfunnsperspektivet gjennom å peke eksplisitt på at personer blir hindret eller utestengt på grunn av samfunnsskapte barrierer eller funksjonshemmende forhold.

Om hele befolkningen: «Funksjonsvariasjoner» og «funksjonsmangfold» kan brukes for å beskrive mangfoldet av måter å fungere på i befolkningen og målet om et samfunn som inkluderer alle uavhengig av funksjonsvariasjoner. Disse begrepene er ikke allemannseie i dag, og vi må ha det med oss når vi kommuniserer.

Øvrige råd om måtene vi kommuniserer på:

• Ikke fortell om synsnedsettelsen eller funksjonsnedsettelsen uten at det er relevant.
• Beskriv andre egenskaper og kjennetegn først, altså yrker, tittel og lignende. Legg vekt på hva personene kan og gjør, eller ønsker å gjøre.
• Sett personer med funksjonsnedsettelser i aktive roller, altså setninger og sammenhenger der det aktive mennesket kommer frem, i tråd med Blindeforbundets mål. Dette gjelder også valg av bilder og illustrasjoner. Beskrivelser og bilder har lett for å feste seg, og derfor bør vi oftere presentere det bildet vi ønsker at folk skal sitte igjen med, ikke det motsatte. Dette innebærer også at vi skal unngå å sette personer med funksjonsnedsettelser i passive roller som hjelpemottakere og stakkarslige. Også myndige og selvstendige mennesker har behov for assistanse, ledsaging eller synstolking.
• Unngå generaliseringer. Påstander om at «funksjonshemmede er» eller «synshemmede er» stemmer sjelden om alle i gruppen. Vi er enkeltindivider i likhet med andre innbyggere.
• Vær varsom med metaforer. Ord som «mørke» benyttes ofte om det som er vanskelig og trist, mens «lys» representerer det glade og optimistiske. Det er kort vei fra slike metaforer til en forståelse av at synsnedsettelse og blindhet er ensbetydende med et vanskelig og trist liv, og det er forestillinger vi ikke skal bygge opp under.
• Hvis du er usikker på om formuleringer er inkluderende nok, så sett inn «kvinner» eller «innvandrere» i stedet for «personer med funksjonsnedsettelser». Hvis det er greit å si dette om kvinner og innvandrere, er det sannsynligvis greit å si om mennesker med funksjonsnedsettelser.

10. Andre veiledninger

En liste med ja- og nei-ord fra FFO:
https://www.ffo.no/aktuelt2/2021/ja-ord-og-nei-ord/

NRKs ordliste for funksjonsmangfold:
https://info.nrk.no/sprak/funksjonsmangfold/?/l293hjdw8gw

NOU 2001 :22: «Fra bruker til borger – En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer»: I kapittel 1.4 beskrives begrepet «funksjonshemning» ut fra historisk utvikling og ulike definisjoner, og alternative begreper drøftes:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-22/id143931/

NOU 2023: «På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter»:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoering-NOU2023/id2991896/

En veileder fra Fri om begreper for å omtale personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet:
https://www.foreningenfri.no/informasjon/begreper/