En viktig støttespiller

Tekst: May Britt Haug Foto: Elin Dragland

Solvik syn- og mestringssenter har blitt en perle for ekteparet. Det er ikke så stort, det er god stemning, og sjøen og naturen er rett utenfor døren, noe de også er vant med hjemmefra.

─ Det er kjempefint å være her, god forpleining og hyggelige folk. Her lærer man mye, sier Arne med et smil. Og Torhild nikker bekreftende.

Kurstilbudet på Solvik har vært viktig for at Torhild skal få lært seg nye ting, samt å mestre hverdagen etter hvert som synet har blitt dårligere. Pensjonstilværelsen, og voksne barn, gjør at det blir god tid til å gå på kurs. Og Arne blir gjerne med.

─ Vi er jo glade i hverandre, sier Arne kjærlig. - Det er greit for Torhild å ha den støtten, legger han til.

Svangerskap svekket synet

Som 7-åring fikk Torhild konstanter diabetes. Utviklingen på diabetesområdet har vært enorm de senere årene. Som barn ble blodsukkeret målt to ganger i året. I dag er det sensoren hun har på mobilen (og nålen i magen) som forteller henne til enhver tid hvordan det ligger an med blodsukkeret. Et utrolig nyttig hjelpemiddel, hvor smarttelefonen er en viktig komponent. Derfor har nettopp IKT-kurs på Solvik syn- og mestringssenter vært til stor nytte.

Synsproblemene startet da Torhild ble gravid i 1976. I femte måned ble synet så kraftig redusert at legene faktisk anbefalte å avbryte svangerskapet. Men Torhild og Arne var så klare for å bli foreldre at de lot syn være syn. De fikk ei jente. Men de ønsket seg flere barn, og har adoptert to gutter fra Colombia.

Stort utbytte

Arne har også fått diabetes på sine eldre dager, type 2. Men diabetes var jo ikke noe fremmed for han, så han har håndtert det bra. Han har ikke problemer med synet. Så strengt talt hadde han ikke trengt å være med. Hemmeligheten avslører han er at han får så stort utbytte av det hele, han også.

─ Jeg lærer å ta hensyn på en annen måte, og jeg synes det er betryggende å for eksempel ha lært seg ledsagerteknikker. Det pedagogiske genet har kanskje kommet godt med, legger han til med en lett latter.

Den pensjonerte læreren sitter med hekletøyet i hendene. Det har blitt genser til kona, luer, votter og skjerf til barnebarn. Mannen er fingernem, for han har også sydd bunad til seg selv og hele familien.

─ Han er også god på data, skyter Torhild inn, det kommer godt med når den teknologiske utviklingen raser av sted.

Det er ikke bare Torhild som setter pris på Arnes tilstedeværelse under kursene. Andre kursdeltagere, men også kursmedarbeidere, skryter av Arnes betydning både for læring og det sosiale.

Selv er han litt blyg, men han setter stor pris på at andre skryter av hans tilstedeværelse.

─ At jeg kan gjøre ting lettere for dem, ja det er helt topp, sier Arne.